Gravid og alene

[lisalita]

Hei, 

 

har funnet ut i dag at jeg er gravid. Selvfølgelig er dette kjempekoselig.

Det dumme er bare at barnefaren bor et stykke vekke fra meg, og vi er ikke sammen eller noe. Har bare hatt sex periodevis. Graviditeten var altså ikke planlagt. 

 

Føler meg så uendelig alene opp i alt dette. Livredd for hva folk vil synes og tro om meg noen som har det på samme måte? 

[Gjest EnBlåToRosaOgEnTil]

Gratulerer så masse med at du skal bli mamma!

 

Jeg har det ikke på samme måte, men jeg vil bare si at jeg håper du har noen i din nærmeste krets som du kan dele tankene dine med, og som kan være der sammen med deg når du skal på kontroller og ultralyder. Du burde slippe å føle deg alene!

 

Skjønner at du tenker på hva folk skal synes om deg, men det er da ingen som har noenting med hva situasjonen mellom deg og barnefar er og hvorfor du er alene. Folk gjør seg meninger uansett hvilken situasjon man er i. Bare hold hodet høyt og ryggen rak, -du har ingenting å skjemmes over! 

[lisalita]

Gratulerer så masse med at du skal bli mamma!

 

Jeg har det ikke på samme måte, men jeg vil bare si at jeg håper du har noen i din nærmeste krets som du kan dele tankene dine med, og som kan være der sammen med deg når du skal på kontroller og ultralyder. Du burde slippe å føle deg alene!

 

Skjønner at du tenker på hva folk skal synes om deg, men det er da ingen som har noenting med hva situasjonen mellom deg og barnefar er og hvorfor du er alene. Folk gjør seg meninger uansett hvilken situasjon man er i. Bare hold hodet høyt og ryggen rak, -du har ingenting å skjemmes over! 

 

Tusen takk for det! Det er jo veldig koselig, egentlig.. Jeg tror jeg bare er veldig redd for hva som venter meg. Er ikke den tøffeste akkurat, og kan bli ganske nedbrutt av hvordan folk snakker og tenker om meg.

 

Jeg har jo noen gode venninner, heldigvis men jeg har ikke turt å sagt noe til dem enda. Vet ikke om jeg tørr å si noe til noen på en stund.. Har vært gravid en gang før, for 3 år siden, og da endte det i SA, rett etter at vi offentliggjorde det...

[Gjest EnBlåToRosaOgEnTil]

Hvis det hjelper så tror jeg de fleste gravide, uansett omstendigheter, har mye nerver i forhold til alt som skjer og skal skje. Det er jo tross alt et liv som vokser inni der. bare det i seg selv kan jo være overveldende! Det er dumt hvis meningene til folk som uansett ikke er dine venner skal få ødelegge den fantastiske tiden du har i vente for deg! Du må bare huske på at meningene deres i det lange løp ikke betyr noe som helst, og at de uttaler seg uten å vite hva de snakker om! Jeg syns du er tøff som velger å beholde barnet ditt! Du har så mye å se frem til, og så er det jo ikke sikkert at bygdedyret dukker opp heller! Masse lykke til!  

[lisalita]

Hvis det hjelper så tror jeg de fleste gravide, uansett omstendigheter, har mye nerver i forhold til alt som skjer og skal skje. Det er jo tross alt et liv som vokser inni der. bare det i seg selv kan jo være overveldende! Det er dumt hvis meningene til folk som uansett ikke er dine venner skal få ødelegge den fantastiske tiden du har i vente for deg! Du må bare huske på at meningene deres i det lange løp ikke betyr noe som helst, og at de uttaler seg uten å vite hva de snakker om! Jeg syns du er tøff som velger å beholde barnet ditt! Du har så mye å se frem til, og så er det jo ikke sikkert at bygdedyret dukker opp heller! Masse lykke til!  

 

Du har nok helt rett i det..

Satser vel på at det går fint, uansett.. Men er så redd for å skuffe de rundt meg. De jeg vet ser på meg som ei fornuftig jente som er godt i gang med utdannelsen min. Nå må jeg jo bare ta en pause fra det :/

[Gjest EnBlåToRosaOgEnTil]

Jeg fikk mitt første barn da jeg akkurat hadde fylt 20 år, hadde ikke begynt på utdannelsen min engang. nå er jeg igang med universitetsutdannelse og venter mitt tredje barn. Klart det er mange som har hatt meninger rundt dette. Jeg kaster bort fremtiden min, hvordan skal jeg kunne få meg en karriere når jeg har tre barn?!  Men jeg tenker at de som føler at det er der fokuset skal ligge, -på alt som KAN bli vanskeligere fordi jeg har barn, de får heller bare la være å komme med sine meninger til meg. Og det sier jeg til dem også. Jeg er voksen. Min mann og jeg forsørger våre barn uten hjelp fra det offentlige, vi bor i selveid bolig, og vi når våre karrieremål. det har bare tatt litt lenger tid for meg pga barna. Hvis de føler at de har rett til å komme med meningene sine fordi jeg er 25 og ikke 35, så tar de feil!

 

 Utdannelsen din løper ikke avsted fordi du har et år med permisjon! Det at du får et barn gjør deg ikke mindre fornuftig! De burde heller være stolte av deg, som tør å bære frem barnet ditt når du ikke har en ideell situasjon mht barnefar, skolegang osv. Det gjør jo bare oppgaven litt mer komplisert, men ikke mindre gledesfylt! De rundt deg vil nok sikkert bli lei seg på dine vegne, for man ønsker jo det beste for sine, og mange skjønner ikke at deres egen idé om hva det er ikke nødvendigvis er fasiten. Når de ser at du er lykkelig, så vil de glede seg med deg! Det du er i ferd med å gjøre nå er noe av det eneste man garantert ikke angrer på her i livet, -å få barn. Uansett hvor sliten jeg har vært, så har jeg aldri angret ett sekund på noen av barna mine!  

[lisalita]

Tusen takk for at du deler din historie med meg! Det hjelper mye! 

 

Jeg har jo på en måte ikke noe valg. Har mistet et barn før, og vet hvor vanskelig og tomt det føles. Derfor er abort rett og slett uaktuelt for min del. Så lenge det står i min makt kommer jeg il å bære frem dette barnet. Om det så blir alene eller med hjelp fra de som betyr noe fra meg. Barnefaren har jeg ikke fått tak i enda, så jeg vet ikke hva han mener og tror om dette her... Hadde jeg bare visst det så.

[Gjest EnBlåToRosaOgEnTil]

Bare hyggelig! Jeg syns det er så irriterende at det skal være så mye stigmatisering av unge mødre, det skaper et skjevt bilde av hva det innebærer å være ung mor. Det å være ung mor er akkurat like forskjellig som det å være en godt voksen mamma... 

 

Håper at barnefaren stiller opp både med hensyn til det ansvaret han har, og at han støtter deg! Dere skal tross alt være foreldre sammen!  

[lisalita]

Det er veldig irriterende, men det er jo sånn det er.. man får ikke ha noe som helst for seg selv. 

Men forstår jo litt hvorfor også.. Det er mye som må på plass hos meg, men har troen på at det vil ordne seg. I tillegg går jeg rundt og er livredd for å miste igjen.. Livredd for at testene bare har lurt meg osv... Har testa sikker 10 ganger siste 3 dagene.. Fått positiv på alle, men de er så varierende i styrke.. 

[lisalita]

Barnefaren er jeg jammen ikke sikker på om kommer til å stille så veldig opp. Han er jo ungdom, og lever livet for det det er verdt. Men håper han tar seg sammen og svarer meg snart! Dette er pining :/

[Gjest EnBlåToRosaOgEnTil]

Det er selvfølgelig masse som må på plass når man skal ha en baby, men det tar man etterhvert. Er jo ikke sånn at alle som har passert 30 og blir gravide har alt på stell heller!  Du må bare slappe av, få deg en legetime for å få bekreftet der at du er gravid, så får du kanskje noe som du føler er mer håndfast. Veldig trist hvis barnefar ikke stiller opp, men det er mange som får barn uten at BF er inne i bildet, og som har lykkelige og harmoniske barn!: )