Nummer tre??

[Anonym bruker]

Vi har kommet opp i et aldri så lite dilemma! Vi har to flotte gutter på 6 og 2 år, og ettersom vi strevde med å få minstemann (gravid med pergotime, der flere forsøk endte i SA), har vi slurvet litt med prevensjonen.. Overraskelsen var derfor stor når graviditetstesten var positiv!!

 

Mannen min er veeeeldig negativ, og mener helt klart vi skal avbryte svangerskapet. Han orker ikke ny runde med bleieskift, nattevåk og alt som hører med, pluss at han så for seg mer tid til oss to fremover. Etter mye frem og tilbake dro vi på sykehuset i går for å avbryte, men jeg knakk helt sammen idet de skulle utføre det, og legen ville ikke gjennomføre så lenge situasjonen var slik den var. Mannen min var sint (!) på tur hjem, men etterhvert som ting roet seg, sier han nå at han så klart støtter valget mitt.. Vi fikk utsatt fristen til mandag, da er spiren 12 uker.. Jeg vet han nå støtter valget uansett hva det blir, men kjenner likevel dårlig samvittighet hvis jeg velger "feil" i hans øyne. Men er usikker på om jeg klarer å leve videre med en abort? Jeg har to fine gutter fra før, skal jeg prioritere dem, eller få en til? Begge har krevende jobber ved siden av, og som ingen har lyst til å endre på.. Ser det er flere som klarer både fire og fem inne her, men for oss er dilemmaet stort ved å få nummer tre. Føler meg litt utakknemlig oppi det hele, vi som har slitt med å få nummer to vil plutselig ikke ha nummer tre når der er en liten spire der.....

 

Må bare lufte noen tanker her inne :-/

 

Anonymous poster hash: a51fa...cdc

[Anonym bruker]

Vi har kommet opp i et aldri så lite dilemma! Vi har to flotte gutter på 6 og 2 år, og ettersom vi strevde med å få minstemann (gravid med pergotime, der flere forsøk endte i SA), har vi slurvet litt med prevensjonen.. Overraskelsen var derfor stor når graviditetstesten var positiv!!

Mannen min er veeeeldig negativ, og mener helt klart vi skal avbryte svangerskapet. Han orker ikke ny runde med bleieskift, nattevåk og alt som hører med, pluss at han så for seg mer tid til oss to fremover. Etter mye frem og tilbake dro vi på sykehuset i går for å avbryte, men jeg knakk helt sammen idet de skulle utføre det, og legen ville ikke gjennomføre så lenge situasjonen var slik den var. Mannen min var sint (!) på tur hjem, men etterhvert som ting roet seg, sier han nå at han så klart støtter valget mitt.. Vi fikk utsatt fristen til mandag, da er spiren 12 uker.. Jeg vet han nå støtter valget uansett hva det blir, men kjenner likevel dårlig samvittighet hvis jeg velger "feil" i hans øyne. Men er usikker på om jeg klarer å leve videre med en abort? Jeg har to fine gutter fra før, skal jeg prioritere dem, eller få en til? Begge har krevende jobber ved siden av, og som ingen har lyst til å endre på.. Ser det er flere som klarer både fire og fem inne her, men for oss er dilemmaet stort ved å få nummer tre. Føler meg litt utakknemlig oppi det hele, vi som har slitt med å få nummer to vil plutselig ikke ha nummer tre når der er en liten spire der.....

Må bare lufte noen tanker her inne :-/ Anonymous poster hash: a51fa...cdc

Hei!

 

Jeg/vi sliter med samme dilemma. Vi følte oss ferdig med småbarn for mange år siden (9 år siden) jeg er gravid og 9uker på vei.Jeg vet ikke om jeg klarer å stå for en abort. Jeg vet at det er det mest fornuftige, men det føles ikke riktig. Min mann ønsker en abort, men støtter meg uansett. En veldig vanskelig avgjørelse!

 

Anonymous poster hash: 70478...301

[Tiin]

Hvordan går det med dere?