Hs sier jenta mi må krabbe før hun går, men snuppa vil ikke!

[to små prinsesser]

Hun er 10mnd. åler litt frem, men vil helst ikke. Har ikke noe god åleteknikk, men kommer seg frem hvis det er noe hun virkelig vil ha tak i. 

Derimot så elsker hun å gå, enten med gåvogn, gåstol eller at vi holder henne i hendene. Gå, gå, gå... Gjerne hele dagen. 

På 10mnd kontroll fikk vi derimot beskjed om at dette var feil, hun skulle krabbe før hun går. Hva skal jeg gjøre da? Hun vil ikke ligge på magen å leke, men sitte. Setter seg ikke opp selv. Hun raser hvis jeg legger henne ned så det er utelukket. Noen med tips?

[Apple80]

Er du kjapp til å hjelpe henne når hun blir frustrert? Prøv i såfall å drøy det så lenge du klarer! Det er sinnet og frustrasjonen som er motivasjonen til å få det til selv. Jeg trodde ikke min kom til p krabbe heller,for han ålet seg så raskt ig elsket å gå og stå. Men plutselig krabbet han! Etter at vi hadde vært sammen med andre barn som krabbet! Jeg drev igså å krabbet litt rundt på gulvet rundt ham.for de ser jo bare at andre går så hvorfor skal de ville krabbe?? Lykke til!

[Anonym bruker]

Krabbing er viktig for samarbeid mellom venstre og høyre hjernehalvdel. På videregående her hadde de en test for ett par år siden. De som hadde lese og skrivevansker måtte krabbe 7 min daglig i 7 uker. Det hjalp hvis veldig, de skulle forsette til det var gått 7 mnd for sin egen del.

 

Kan jo være lurt å tenke på hvor viktig krabbing er så kanskje man ikke springer med en gang det kommer en sur mine fra babyen. Mange grep du kan gjøre for å lære datteren din å krabbe. Sitte på gulvet å la henne åle seg over beina dine. Trapper er kjempe effektive. Les deg opp og gi datteren din et godt grunnlag :-)

 

Anonymous poster hash: 9e85c...db3

[to små prinsesser]

Jeg er mye på gulvet sammen med henne. Legger frem ting for å lokke henne frem, men hun blir raskt frustrert. Hun åler stadig bedre da, men krabber ikke. Kanskje jeg ikke gjør nok da?

Har ei jente til som er 3,5 så jeg føler det er vanskelig å strekke til...

[Linda_S]

Nå vet jeg ikke hvor lenge datteren din har ålt seg frem, men min brukte noen måneder på å gå fra åling til skikkelig krabbing. Hun begynte å åle ved 5 måneder og perfeksjonerte ålingen sin de neste månedene, og gikk så over til krabbing da hun var 9 måneder. Så det tok jo sin tid:)

[Lisse_01]

Hvis HS sa det bør vel HS ha forslag til hva du måtte gjøre? Kjenner en gutt som aldri krabbet. Han er like normal som andre barn. Og snart krabber kanskje barnet ditt. Hun/han er jo bare 10 mnd

[to små prinsesser]

Hvis HS sa det bør vel HS ha forslag til hva du måtte gjøre? Kjenner en gutt som aldri krabbet. Han er like normal som andre barn. Og snart krabber kanskje barnet ditt. Hun/han er jo bare 10 mnd

Hun hadde ikke noe forslag nei, sa bare at vi ikke skulle sette henne, men legge henne og at hun kunne få gråte litt før vi tok henne. Men det kjenner jeg at ikke er helt min type barneoppdragelse. 

[to små prinsesser]

Nå vet jeg ikke hvor lenge datteren din har ålt seg frem, men min brukte noen måneder på å gå fra åling til skikkelig krabbing. Hun begynte å åle ved 5 måneder og perfeksjonerte ålingen sin de neste månedene, og gikk så over til krabbing da hun var 9 måneder. Så det tok jo sin tid:)

Hun har ikke ålt veldig lenge, så det kan nok være at hun kanskje trenger mer tid før hun krabber. Men hun vil jo bare gå og gå. 

[Evas cecilie]

Mi jente var nesten 11 mnd før hun begynte og krabbe. D som hjalp var å være på ferie en plass der det bare var tepper på gulvene slik at hun måtte krabbe for å komme seg frem. Lekte også mye med henne i dobbelsengen. Dynen gjorde at hun måtte løfte seg opp for å klare å komme seg fram og dermed fant hun ut at det var greiere og krabbe.

[Anonym bruker]

Det er veldig viktig at dere øver på krabbing, krabbingen har stor sammenheng med språket.

 

Anonymous poster hash: 2e675...36f

[to små prinsesser]

Det er veldig viktig at dere øver på krabbing, krabbingen har stor sammenheng med språket.

 

Anonymous poster hash: 2e675...36f

Beklager, det tror jeg er noe stort tull!

[Tromsøprinsen]

Min kar begynte å åle ved 6,5 mnd og krabbe ved 10 mnd først! Reiste seg fra 9 mnd. Satt seg selv med god teknikk fra 9,5 mnd. Det løsnet her etter at han begynte å stå og sitte. Lettere å bavege seg mellom leker krabbende enn ålende fra de to utgangsposisjonene. Virket også som han måtte stå før han satt seg iom at overkroppen ble for lav ålende.

 

Når det er sagt så øvde vi en del: jeg krabbet alltid sammen med han, kjøpte svært gulvteppe til stua i stedet for det glatte gulvet, -og vi krøp opp trappa! DET gjorde susen! Ante ikke han han kunne det, men han fikk til fra første gangen!!

 

Mini var slik en racer på åling at de fleste andre vi møter mente han ikke ville begynne å krabbe i det hele tatt. For som regel ble det krabbing i starten, så å hive seg på magen når han skulle skynde seg!

[Anonym bruker]

Kjempeviktig å krabbe! Legg henne på ru underlag så det er vanskelig å åle. Eller vær litt sleip i korte perioder og legg henne på litt småkaldt gulv i bare bleia. Da løfter hun nok magen opp. Dette er som alt annet hun må trene seg på din jobb å hjelpe henne med...

 

Anonymous poster hash: 8dee9...574

[to små prinsesser]

Kjempeviktig å krabbe! Legg henne på ru underlag så det er vanskelig å åle. Eller vær litt sleip i korte perioder og legg henne på litt småkaldt gulv i bare bleia. Da løfter hun nok magen opp. Dette er som alt annet hun må trene seg på din jobb å hjelpe henne med...

 

Anonymous poster hash: 8dee9...574

Ehh... Jeg tror ikke, som du sier, at det er "kjempeviktig å krabbe!"

Selvfølgelig kan det være en fordel, men når jenta åler og går, reiser seg og setter seg opp selv, da kjøper ikke jeg den at det er "kjempeviktig". Det er gammel lærdom.

Og selvfølgelig gjør jeg det jeg kan for å hjelpe henne! Jeg er veldig klar over at det er min jobb!  

[Issy]

Krabbing og åling med "god teknikk" er viktig for å trene opp samarbeidet mellom høyre og venstre side i hjernen. Det vil ikke si at det er avgjørende for senere utvikling, men at det er en klar fordel. I tillegg er krabbing viktig for å styrke muskulaturen i hele kroppen, slik at man blir bedre rustet til de neste tingene man skal lære.

 

Noen barn trenger bare noen hint til hvordan de skal få ting til! Ut fra det du skriver virker det som om barnet ditt egentlig har det som skal til for å klare det, men finner ikke helt ut av det selv. Be helsesøster om en henvisning til fysioterapi, så kan du få en time å få noen gode tips til hvordan du kan legge til rette for utviklingen!

[Anonym bruker]

 

Kjempeviktig å krabbe! Legg henne på ru underlag så det er vanskelig å åle. Eller vær litt sleip i korte perioder og legg henne på litt småkaldt gulv i bare bleia. Da løfter hun nok magen opp. Dette er som alt annet hun må trene seg på din jobb å hjelpe henne med...

 

Anonymous poster hash: 8dee9...574

Ehh... Jeg tror ikke, som du sier, at det er "kjempeviktig å krabbe!"

Selvfølgelig kan det være en fordel, men når jenta åler og går, reiser seg og setter seg opp selv, da kjøper ikke jeg den at det er "kjempeviktig". Det er gammel lærdom.

Og selvfølgelig gjør jeg det jeg kan for å hjelpe henne! Jeg er veldig klar over at det er min jobb!  

 

Det er ikke gammel lærdom, tvert imot viser masse nyere forskning viktigheten av å krabbe. Men drit i å hør på andre du, du har tydeligvis bestemt deg for hva du mener er best. SÅ flott for dattera di at du bryr deg om henne...ehhh.. eller ikke. Jeg trodde faktisk de fleste oppegående folk hadde fått med seg dette, samt at de hørte på anbefalinger...

 

Anonymous poster hash: 8dee9...574

[to små prinsesser]

 

 

Kjempeviktig å krabbe! Legg henne på ru underlag så det er vanskelig å åle. Eller vær litt sleip i korte perioder og legg henne på litt småkaldt gulv i bare bleia. Da løfter hun nok magen opp. Dette er som alt annet hun må trene seg på din jobb å hjelpe henne med...

 

Anonymous poster hash: 8dee9...574

Ehh... Jeg tror ikke, som du sier, at det er "kjempeviktig å krabbe!"

Selvfølgelig kan det være en fordel, men når jenta åler og går, reiser seg og setter seg opp selv, da kjøper ikke jeg den at det er "kjempeviktig". Det er gammel lærdom.

Og selvfølgelig gjør jeg det jeg kan for å hjelpe henne! Jeg er veldig klar over at det er min jobb!  

 

Det er ikke gammel lærdom, tvert imot viser masse nyere forskning viktigheten av å krabbe. Men drit i å hør på andre du, du har tydeligvis bestemt deg for hva du mener er best. SÅ flott for dattera di at du bryr deg om henne...ehhh.. eller ikke. Jeg trodde faktisk de fleste oppegående folk hadde fått med seg dette, samt at de hørte på anbefalinger...

 

Anonymous poster hash: 8dee9...574

 

Unskyld meg, men hvem er du til å fortelle meg om jeg bryr meg om datteren min eller ei? Gjemmer deg bak anonym, maken til feig. Jeg skal fortelle deg deg jeg at det er ingen som bryr seg mer om min datter enn jeg. Og hadde du visst halvparten av vår historie så hadde du ikke sakt som du gjorde. 

 

Det jeg mente med gammel lærdom er at det er mange som preker om sammenheng mellom krabbing og lese/skrivevansker. DET er gammel lærdom. Selvfølgelig forstår jeg at det er en fordel om hun krabber! Jeg er da virkelig et oppegående menneske som har vært ut en vinterdag før! Jeg vet abselutt om det at det styrker ryggen, at det er positivt i forhold til å mestre det å sette seg ned og reise seg opp osv, men er det noe jeg har lært så er det at et barn kan ikke tvinges. Jeg ba om råd/tips. Ikke en skjennepreken fra noen som gjemmer seg bak anonym for å skjelle ut. 

[Salomine]

Nå er mitt yrke innen helsevesenet,(men er ikke nyutdannet, så det kan nok ha kommet andre teorier) og det jeg har lært er at krabbing kan være viktig for senere konsentrasjonsevner og at de også lærer å bedømme avstand. Men noen barn krabber aldri, de går rett på gåingen, uten at det nødvendigvis fører til senere konsentrasjonsproblemer av den grunn. Vi vil jo alle gjøre det beste for barna våre, men barn er forskjellige, noen trenger litt tid før de krabber. Fortsett å stimulere henne som du gjør.

[Anonym bruker]

Leser det som at du setter henne opp for å leke selv om hun ikke kan sette seg opp selv. Det er vel noe vi alle lærer at en IKKE skal gjøre nettopp fordi barna da heller vil sitte/stå/gå. Oppmuntre henne til å krabbe/åle og prøv ulike underlag. Men for all del ikke sett henne opp eller reis henne opp. Det skal hun lære seg til selv, og gjør du det ikke stadig selv så kanskje hun prøver selv. Og du, hør på råd du får, alle vil jo bare det beste for barnet.

 

Anonymous poster hash: 8dee9...574

[to små prinsesser]

Nå er mitt yrke innen helsevesenet,(men er ikke nyutdannet, så det kan nok ha kommet andre teorier) og det jeg har lært er at krabbing kan være viktig for senere konsentrasjonsevner og at de også lærer å bedømme avstand. Men noen barn krabber aldri, de går rett på gåingen, uten at det nødvendigvis fører til senere konsentrasjonsproblemer av den grunn. Vi vil jo alle gjøre det beste for barna våre, men barn er forskjellige, noen trenger litt tid før de krabber. Fortsett å stimulere henne som du gjør.

Jeg tror nok også som du at det er en fordel med krabbing i forhold til å dømme anstand ol. Hun åler bra, men hun krabber ikke godt. Hun gjør en blanding mellom å krabbe og rompeake.(vanskelig å forklare) Men jeg krabber masse på gulvet med henne og prøver å lure henne til å ta andre beinet bak slik at hun krabber riktig. Blir sikkert etter hvert, men jeg ser at når hun nå reiser seg selv så er hun veldig usikker på å sette seg så det blir liksom med et bums. 

Storesøster her i huset er snart 4. Hun krabbet i max 1mnd. Hun leser store og små bokstaver samt korte setninger i tillegg til at hun skriver lange ord. Hun kan sitte lenge med perling, tegning, lego etc. Det er derfor jeg har problemer med å se sammenheng mellom krabbing og lese/skrivevansker/konsentrasjon.

Men takk for tipset. :-)

[Fru vims]

Har du satt henne opp før hun gjorde det selv? Noen ganger kan det være en sammenheng. Mine har krabbet før de har satt seg opp. Skjønner at det kan være vanskelig å få henne til å krabbe når hun er oppe å går. Og det er heller ikke alle barn som krabber.

[to små prinsesser]

Leser det som at du setter henne opp for å leke selv om hun ikke kan sette seg opp selv. Det er vel noe vi alle lærer at en IKKE skal gjøre nettopp fordi barna da heller vil sitte/stå/gå. Oppmuntre henne til å krabbe/åle og prøv ulike underlag. Men for all del ikke sett henne opp eller reis henne opp. Det skal hun lære seg til selv, og gjør du det ikke stadig selv så kanskje hun prøver selv. Og du, hør på råd du får, alle vil jo bare det beste for barnet.

 

Anonymous poster hash: 8dee9...574

Det er lett å si at man ikke skal sette henne opp, men nå har det seg slik at jenta mi ikke ville spise grøt/ha melk da hun var 5mnd. Det resulterte i at hun da måtte få brød istede og da må man jo sitte. Fra da av var det på en måte gjort, for jeg som dere andre har også lært det at man ikke skal sette barnet opp, men det er jo ikke alltid ting går etter planen. Så når hun da er vant til å bli satt opp til alle måltider da hun også spiste middag i den alderen, så er det klart hun foretrekker å bli satt opp. Selvfølgelig kunne jeg lagt henne fordi, men nå er hun en viljesterk jente med gode lunger  og jeg makter ikke høre barnet mitt gråte hele dagen. Så hun ble lagt først, men satt opp da storesøster også krever mor og mor faktisk må gjøre andre ting i huset også. Ikke etter boka eller plan, men sånn er det. Nå setter hun seg fint opp selv. Hun reiser seg og åler i full fart, men hun foretrekker fremdeles å gå, enten i fysioterapautenes mareritt;gåstolen, med gåvogn eller holde i hender. 

[to små prinsesser]

Har du satt henne opp før hun gjorde det selv? Noen ganger kan det være en sammenheng. Mine har krabbet før de har satt seg opp. Skjønner at det kan være vanskelig å få henne til å krabbe når hun er oppe å går. Og det er heller ikke alle barn som krabber.

Har nok gjort det ja...

[Anonym bruker]

 

Nå er mitt yrke innen helsevesenet,(men er ikke nyutdannet, så det kan nok ha kommet andre teorier) og det jeg har lært er at krabbing kan være viktig for senere konsentrasjonsevner og at de også lærer å bedømme avstand. Men noen barn krabber aldri, de går rett på gåingen, uten at det nødvendigvis fører til senere konsentrasjonsproblemer av den grunn. Vi vil jo alle gjøre det beste for barna våre, men barn er forskjellige, noen trenger litt tid før de krabber. Fortsett å stimulere henne som du gjør.

 

Jeg tror nok også som du at det er en fordel med krabbing i forhold til å dømme anstand ol. Hun åler bra, men hun krabber ikke godt. Hun gjør en blanding mellom å krabbe og rompeake.(vanskelig å forklare) Men jeg krabber masse på gulvet med henne og prøver å lure henne til å ta andre beinet bak slik at hun krabber riktig. Blir sikkert etter hvert, men jeg ser at når hun nå reiser seg selv så er hun veldig usikker på å sette seg så det blir liksom med et bums. 

Storesøster her i huset er snart 4. Hun krabbet i max 1mnd. Hun leser store og små bokstaver samt korte setninger i tillegg til at hun skriver lange ord. Hun kan sitte lenge med perling, tegning, lego etc. Det er derfor jeg har problemer med å se sammenheng mellom krabbing og lese/skrivevansker/konsentrasjon.

Men takk for tipset. :-)

Ehh.. du sier jo nettopp at storesøster faktisk krabbet og da vil hun jo ikke kunne få lærevansker pga manglende krabbing. Og uansett, er det slik du ressonerer? En person har greid seg uten å krabbe, ergo er det ikke skadelig å ikke krabbe? Hjelpes... rompeakere blir barn som har foreldre som propper dem opp før de setter seg opp selv. Hvorfor gjør du det??

 

Anonymous poster hash: 8dee9...574

[Anonym bruker]

 

Leser det som at du setter henne opp for å leke selv om hun ikke kan sette seg opp selv. Det er vel noe vi alle lærer at en IKKE skal gjøre nettopp fordi barna da heller vil sitte/stå/gå. Oppmuntre henne til å krabbe/åle og prøv ulike underlag. Men for all del ikke sett henne opp eller reis henne opp. Det skal hun lære seg til selv, og gjør du det ikke stadig selv så kanskje hun prøver selv. Og du, hør på råd du får, alle vil jo bare det beste for barnet.Anonymous poster hash: 8dee9...574

 

Det er lett å si at man ikke skal sette henne opp, men nå har det seg slik at jenta mi ikke ville spise grøt/ha melk da hun var 5mnd. Det resulterte i at hun da måtte få brød istede og da må man jo sitte. Fra da av var det på en måte gjort, for jeg som dere andre har også lært det at man ikke skal sette barnet opp, men det er jo ikke alltid ting går etter planen. Så når hun da er vant til å bli satt opp til alle måltider da hun også spiste middag i den alderen, så er det klart hun foretrekker å bli satt opp. Selvfølgelig kunne jeg lagt henne fordi, men nå er hun en viljesterk jente med gode lunger  og jeg makter ikke høre barnet mitt gråte hele dagen. Så hun ble lagt først, men satt opp da storesøster også krever mor og mor faktisk må gjøre andre ting i huset også. Ikke etter boka eller plan, men sånn er det. Nå setter hun seg fint opp selv. Hun reiser seg og åler i full fart, men hun foretrekker fremdeles å gå, enten i fysioterapautenes mareritt;gåstolen, med gåvogn eller holde i hender.

Herregud bruker du gåstol også? Sov du gjennom alle besøk hos hs? Ndu sier du har en fra før, lærte du ikke noe da heller. Jeg gir opp her, du er en lost case...

 

Anonymous poster hash: 8dee9...574