9 uker på vei, kjæreste slo opp

[Sasalul]

Heia. Jeg er en jente som nettopp er fylt 20 år å venter baby.

Meg og kjæresten planlagte dette barnet. Men nå tåler han meg ikke lengre pga hormonene mine. Han stilte ikke opp på et møte, han valgte heller å sove videre. Men så ringte jeg han å spurte om han kunne plis rekke dette.. Jada, det skulle han. Så sendte jeg melding å spurte igjen (da var det 15 minutter igjen av møtet" så sa han bare skulle fylle bensin å ta en tur til moren sin ført. Da klikket det helt fullstendig for meg. Og jeg skjelte han ut at han svikter meg, og ikke stiller opp osv osv osv. Og nå vil han ikke ha noe med meg og barnet å gjøre. Er det noen som har opplevd noe av dette? Noen råd på hva jeg kan gjøre?jeg snakket med han idag, og la meg flat, og grein å unnskyldte meg for alt jeg gjorde, at alt var min feil. Jeg er ganske lei av å måtte være den svake som ikke blir respektert. Han slo opp pga han sier han ikke ble akseptert.

 

Blir sikkert mye rot. Men er ganske fra meg, og trenger å snakke med noen om dette. Jeg skal liksom ha et barn alene nå. Å det eneste han vil, er å sende barnebidrag.

 

Det er jo viktig å komme på møter? Man kan ikke bare droppe det for å sove.

 

Hele greiene er ganske dramatisk for å være noe så lite. Men helsikke jeg er redd for å være alene og ensom, å må igjennom alt med graviditeten alene. Ultralyd alene, fødsel alene.

[Anonym bruker]

Hei. Må si at dette høres ut som en veldig umoden mann. Er jo tross alt du som er gravid og han burde absolutt ta hensyn til det. Høres ikke helt ut som om han har tenkt nøye gjennom beslutningen å få barn hvis det er så lett for han å "stikke" av.

Vil du ha en så ustabil mann i livet ditt? Holder det ikke med en baby å passe på?

Hvis han skal bli sånn hver gang dere møter litt motgang så tror jeg dessverre ikke at det er en fremtid der.

 

Det er jo du som er gravid og du som skal bli tatt hensyn til. Hvis han heller vil sove enn å bli med deg på møter eller ultralyder osv så er det ikke så viktig for han tenker jeg..

 

Du skal ikke være redd for å bli alene om dette. Det er kjempe bra ordninger for alenemødre i norge. Ja det blir nok tøft men det blir verdt det. Og hvem vet, kanskje han bare trenger litt tid til å tenke før han kommer tilbake igjen?

Prøv å gi han litt tid og ikke mas om å få han tilbake. Han må finne veien tilbake selv for at det skal fungere tror jeg..

 

Hilsen kommende alenemor

 

 

Anonymous poster hash: 9e842...3df

[Sasalul]

Hei. Må si at dette høres ut som en veldig umoden mann. Er jo tross alt du som er gravid og han burde absolutt ta hensyn til det. Høres ikke helt ut som om han har tenkt nøye gjennom beslutningen å få barn hvis det er så lett for han å "stikke" av.

Vil du ha en så ustabil mann i livet ditt? Holder det ikke med en baby å passe på?

Hvis han skal bli sånn hver gang dere møter litt motgang så tror jeg dessverre ikke at det er en fremtid der.

Det er jo du som er gravid og du som skal bli tatt hensyn til. Hvis han heller vil sove enn å bli med deg på møter eller ultralyder osv så er det ikke så viktig for han tenker jeg..

Du skal ikke være redd for å bli alene om dette. Det er kjempe bra ordninger for alenemødre i norge. Ja det blir nok tøft men det blir verdt det. Og hvem vet, kanskje han bare trenger litt tid til å tenke før han kommer tilbake igjen?

Prøv å gi han litt tid og ikke mas om å få han tilbake. Han må finne veien tilbake selv for at det skal fungere tror jeg..

Hilsen kommende alenemor Anonymous poster hash: 9e842...3df

Heia! Ja, alle sier til meg at jeg må la han gå. Og jeg tenker det er det beste. Han klarer ikke holde på en jobb, og har en hel masse gjeld. Mye som spiller inn. Så ansvar tar han aldri. Å jeg gråt ikke så mye denne gangen over at han slo opp, jeg lot det bare gå, det har blitt for mye. Og morsinstinktet mitt vokser, og jeg vet jeg ikke kan sitte å gråte hele dagen. Jeg må holde meg selv oppe, og i aktivitet og spise sundt. Tenke positivt. Det hjelper ikke han med. Han stikker for ofte. Det har på en måte blitt så mye at han er ikke verdt det lengre. Han sa til meg at han ikke blir respektert. Da mistet jeg en hel del følelser for han.

 

Men jeg blir så ekstremt lei meg. Min far har aldri vært her, og han gir en god blanke i meg. Når han får vite at han blir bestefar, kommer han til å gi meg fingeren...

Jeg er livredd for at barnet mitt skal gå igjennom det samme. Om denne fyren stikker av fra ungen sin, kommer jeg til å stå på døren hans! Det er ikke akseptabelt å smelle meg på tjukken og stikke noen uker etterpå!