jeg vil så gjerne ha flere barn....

[Anonym bruker]

... Men tror ikke jeg bør få det med samboeren min...

 

En kollega spurte meg her om dagen om jeg ville ha flere barn, noe jeg absolutt vil ha. Men ikke akkurat nå, ikke før samboeren begynner å prioritere bedre. Så så hun noe som gjorde at det gikk opp et lys for meg; "voksne mennesker endrer seg sjeldent"

 

jeg er nyutdannet og i 100% jobb i barnehage. Vi har et barn på snart 15 måneder som jeg vier stort sett all min fritid til.

Samboeren er på tiltak fra nav 4 dager i uka. Har aap. Vil ikke prøve å få seg virkelig jobb. Føler seg angrepet hver gang noen er så uheldig å si noe han ikke er enig i. Sitter foran pc-skjermen så mye han kan. Blir sur når jeg ber han ta husarbeid eller se etter ungen mens jeg gjør det. Roter mer enn jeg klarer å rydde alene. Pc'n som jeg nevnte, brukes flittig på natterstid. Ikke mange dager siden han sov bort hele dagen pga det. Fikk tak i han et kvarter før bhg til knøttet stengte, og vi har ikke bil, så jeg måtte få mor mi til å hente. Han bruker egne penger på snus, pc og spill.. Jeg bruker mine på oss; bo og leve.

 

Han virker ikke villig til å endre på det i det hele tatt, eller, han ER ikke villig til det. Han har sagt rett ut at "jeg trenger ikke forandre meg bare fordi vi har barn" (og han har og sagt han ikke vil ha flere barn. Bare fordi. Jeg tror han ikke liker ansvaret....)

 

(når han engasjerer seg er han en fantastisk pappa! I perioder er det faktisk mest av denne pappaen jeg ser....)

 

"hvorfor er du sammen med han, du visste vel at han var sånn på forhånd?" kan svare på det først som sist. Vi ble forelska, han viste meg ikke de dårlige sidene. Så ble jeg gravid. Jeg elsker fyren, men jeg trenger en bedre hverdag, jeg trenger å ha en VOKSEN person å SAMARBEIDE med i hverdagen. Både for meg selv å barnet...

 

Jeg føler ting er ganske håpløst akkurat nå. Vi har ikke engang sex siden han bruker alt for mye tid på nettene til å sitte ved pc'n, og jeg tar meg av alt så er kjempesliten på kveldstid...

 

Anonymous poster hash: 7d5f7...33b

[Anonym bruker]

Du må nok sette hardt mot hardt. Sette deg ned med ham og si at du vurderer å forlate ham. Spør om han er villig til å bli med på FVK for parterapi? Si at du ønsker å bo sammen med en voksen mann som ønsker å være sammen med barna sine og som tar sin del av husarbeidet. Kan for øvrig ikke fatte at du har holdt ut så lenge, jeg hadde stilt et ultimatum for lenge siden.

Anonymous poster hash: ee481...8fc

[Anonym bruker]

 

Du må nok sette hardt mot hardt. Sette deg ned med ham og si at du vurderer å forlate ham. Spør om han er villig til å bli med på FVK for parterapi? Si at du ønsker å bo sammen med en voksen mann som ønsker å være sammen med barna sine og som tar sin del av husarbeidet. Kan for øvrig ikke fatte at du har holdt ut så lenge, jeg hadde stilt et ultimatum for lenge siden.

 

Anonymous poster hash: ee481...8fc

ja det kan man lure på... Er vel mye at når jeg ser samspillet mellom får og sønn, så glemmer jeg alt annet.... Det er ekte kjærlighet å se der! Og mor smelter....

 

FVK har jeg tenkt på, men har foreslått at jeg kan bli med til psykologen hans(han går dit pga bl.a. at han er diagnostisert med bipolar 2) men han vil ikke. Jeg har argumentert for det med å si at det kan hjelpe han psykologisk og hjelpe oss.

 

Jeg har og vært med han på møter med nav. Uansett hva de sier, tar han det som et angrep. De "vil han bare det verste". Det er langt i fra det jeg ser. De prøver virkelig å hjelpe, men det er ikke så lett å hjelpe en som ikke vil ha hjelp!

 

Tror FVK-time vil bli tatt på samme måten.... Mulig det er verdt det, men....

 

Jeg kan faktisk leve med slik det er idag, selvom jeg ikke har det så godt selv oppi det.....

 

Anonymous poster hash: 7d5f7...33b

[Anonym bruker]

Jeg tror kollegaen din tar feil, jeg tror absolutt folk kan endre seg, men de må ville det selv..

 

Anonymous poster hash: 93f4a...cee

[Anonym bruker]

Tenk på hvilket verdigrunnlag barnet ditt vokser opp med da. At kvinnen skal ta seg av alt av husarbeid, matlaging og omsorg/omgang med barna mens far driver dank, spiller tv-spill og får trygd. Om du finner deg i dette, ja da er du virkelig selvutslettende. Jeg hadde uansett ikke våget å få flere barn med ham pga psyken hans. Slike ting er svært arvelige.

Anonymous poster hash: ee481...8fc

[Anonym bruker]

 

Tenk på hvilket verdigrunnlag barnet ditt vokser opp med da. At kvinnen skal ta seg av alt av husarbeid, matlaging og omsorg/omgang med barna mens far driver dank, spiller tv-spill og får trygd. Om du finner deg i dette, ja da er du virkelig selvutslettende. Jeg hadde uansett ikke våget å få flere barn med ham pga psyken hans. Slike ting er svært arvelige.

 

Anonymous poster hash: ee481...8fc

tenker på det og... Men det gjør ingenting lettere akkurat. Nesten så jeg skulle ønske han var en idiot(men ønsker ikke det da. Kjenner de som har fått barn med skikkelige drittsekker. Ikke moro :/ mye møter overalt, tårer og søvnløse netter etter krangling, osv)

 

Jeg ser at jeg på mange områder er ganske heldig, og lurer avogtil på om jeg er kravstor..

 

Men ingen flere barn med han, ihvertfall ikke med det første.

 

Anonymous poster hash: 7d5f7...33b

[Anonym bruker]

Har en grinete samboer nå ikveld. Pga liten diskusjon om husarbeid og at han stadig tar ting i verste mening og at han blir lett grinete. Hva skjedde? Jo, han ble som sagt grinete...

 

Noen ganger virker det som han takler så dårlig at vi er uenige om småting, at han vil gå... Og nå mener jeg småting: f.eks. skylling av melkekartonger (?!)

han syns jeg prøver å styre han. Og jeg er kanskje ikke helt uskyldig der, men jeg vil leve i et hygienisk hjem og ikke være "alene" mens han spiller skytespill styre deler av kvelden... Det er verre å være ensom når man ikke er alene, enn å være alene altså.

 

Anonymous poster hash: 7d5f7...33b

[Anonym bruker]

Du anser deg selv som heldig fordi mannen din ikke skjeller deg ut? :-( Du er alene om husarbeid, matlaging og å jobbe, kanskje gidder "mannen" din å leke med ungen sin i en times tid i løpet av dagen? Høres ut som et spesielt miljø du er i, hvor dama enten har en drittsekk eller en giddalaus latsabb til mann.

 

Anonymous poster hash: ee481...8fc

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvordan du holder ut. Selvom det er aldri så mye kjærlighet mellom far og barn den timen for dagen han gidder å være en pappa. Nei, sett hardt mot hardt og begynn å tenke på deg selv og ungen.

 

Anonymous poster hash: cce61...9e7