Middagen er et rent helvete!!!

[FirstAidKit]

Nå er jeg så frustrert at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Datteren vår på straks 2 år nekter å spise. Ikke engang snakk om å smake på maten! Uansett hva vi lager. Ting som tidligere har vært en slager, blir kastet veggimellom. Vi tvinger ikke i henne mat, og vi tvinger henne heller ikke til å bli sittende ved bordet. Går hun ned fra bordet, så går hun rett bort til meg og forlanger at jeg skal bli med henne. Når jeg sier nei til dette, kaster hun seg dramatisk ned på gulvet og hylgriner. Da ender det opp ned at jeg hiver i meg maten for å bli fortest mulig ferdig for at det skal bli fred. Ofte spiser hun dårlig til 14-måltidet i barnehagen også, så som oftest spiser hun kl 11 i barnehagen og kveldsmat kl 18:30 hjemme. Brød har hun også begynt å nekte, så til kvelds går det ofte i yoghurt og frokostblanding. Det er det eneste hun spiser. Jeg er så sliten av disse matsituasjonene. Jeg skriver her i håp om at dere sier det bare er en fase, eller at det er helt normalt. Håper noen har tips, for det er ikke et eneste hyggelig måltid i familien nå

[Hannah-]

Nesten litt godt å høre at det er flere som har det sånn. Her er det omtrent likt med gutten min på 2 år og 3 mnd. Jeg har ingen tips, ettersom vi ikke har klart å løse dette selv enda, men kanskje du også kan finne trøst i at vi er flere.

 

Vi tvinger ham heller ikke til noe, men prøver å være konsekvente med at han ikke får noe annet i stedet, og at vi andre må få spise oss ferdige. Ingen av delene er så lett alltid... Prøver å holde ut og håper at det blir bedre snart.

[wilmus]

Er dette en sånn toårsgreie tro? Mini fyllte to i september, og er helt lik. Fram til 18 mnd var hun fullstendig altetende matvrak, men nå....*skrekkfilmmusikk*

IKKE MIDDAG!- roper hun, bare jeg rører en gryte.. Vi tvinger heller ikke, og hun får ikke noe annet enn det vi serverer. Men spiser hu ikke middag blir det ofte brød istedetfor smoothie til kvelds. Da spiser hun heldigvis stortsett godt.

[FirstAidKit]

Takk og pris for at vi ikke er alene. Jenta vår får heller ikke erstatningsmat, det er derfor hun ofte går litt lenge mellom måltidene. Det er så frustrerende, dette her. Jeg lurer på hvor lenge det skal holde på, for jeg er snart høygravid og har generelt lite energi og tålmodighet. Innlegget ble skrevet fordi jeg måtte ut av situasjonen og inn på soverommet for å ikke begynne å grine av frustrasjon, for å si det sånn

[wilmus]

Vi er forøvrig veldig nøye med å forlelle frøkna her at "mamma og pappa er IKKE ferdige å spise, så hvis du skal gå ifra må du leke selv." Det sier vi HVER dag.. Og hun begynner å skjønne tegninga. Noen ganger blir hun faktisk sittende ved bordet når vi minner henne på dette.

[FirstAidKit]

Det skal jeg prøve å innføre! Takk for tips

[mbea]

Sånn er Snuppa vår også. Nå er hun to år og tre måneder.. Vi gjør som wilmus, forklarer henne at resten av oss spiser enda. Men hun kan gå og leke.

 

Eg vi på besøk hos besteforeldre hvor det serveres dessert så får hun også beskjed om at hun må smake på middagen for å få dessert.

 

Håper det blir bedre etterhvert....

[Kenga]

Jeg er ganske sikker på at det går seg til. Vi har fått en som først sier han ikke tåler noe, så liker han det ikke og når han ser vi smatter fornøyd spiser han også, hehe. Jeg tror det eneste vi kan gjøre er å tilby maten som vi spiser og hvis de ikke vil ha kan de slippe (selvfølgelig uten at man flyr og lager de noe annet). Løsrivelsen når alle plan, hrhe

[Madolyn]

Vi er forøvrig veldig nøye med å forlelle frøkna her at "mamma og pappa er IKKE ferdige å spise, så hvis du skal gå ifra må du leke selv." Det sier vi HVER dag.. Og hun begynner å skjønne tegninga. Noen ganger blir hun faktisk sittende ved bordet når vi minner henne på dette.

 

Det gjør vi også. Vi setter oss til bordet for å spise mat, tvinger ikke gutten opp til bordet. Han får komme når/om han vil. Men det blir ikke noe nettbrett eller tv før han har smakt på middagen. Han har som regel god matlyst, men det er trassen som river i ham for tida  Om han ikke spiser noe særlig middag så er det ikke noe krise her siden han ofte foretrekker brød/knekkebrød, noe han får til kvelds. Her er det også slik at han får gå fra bordet når han vil, men at mamma og pappa + evt gjester skal få spise opp og kose seg i fred. Verste jeg vet er unger som hopper fra bordet og drar med seg foreldre/besteforeldre vekk fra maten. Da belønnes de jo for at de nekter å spise

[Lene~mor til tre]

Huff må si jeg kjenner meg igjen her ja men her er det ikke bare middagen som er problemet men alle måltider å sånn har det vært siden snuppa begynte med fast føde når hun var 6 mnd. . Jenta mi har aldri vært noe glad i mat, noen ganger lurer jeg på hvordan hun i det hele tatt kan overleve med så lite mat hun spiser. Når hun var baby nektet hun jo bare å spise men nå som hun er 2 år og 3 mnd så sitter hun ikke rolig ved mat bordet i 5 min engang å ikke spiser hun heller, går til og fra bordet hele tiden å kan brått få raserianfall fordi jeg ikke vil leke med henne eller når jeg prøver å få henne til å sitte ved bordet hun har aldri spist en eneste frukt bit i hele sitt liv f.eks. Det kommer bare rett ut igjen. Nå får tiden går det i yoghurt, rosiner og smoothie + at hun drikker melk å spiser av pålegget på brødskiva. Men hun spiser ikke mengder av disse tingene heller for hun er svært småspist. Idag f.eks ble det kun pålegg til frokost + en kopp melk. En smoothie til lunsj + en liten eske med rosiner. 0 middag å heller ikke noe annet mat, lager heller ikke egen mat men hun får en brødskive om hun ville ha hatt det. Til kveldsmat ble det en yoghurt. Å det var alt :/ så lite har hun spist hver dag siden desember måned ifjor så det har snart gått et helt år ... hun har dager hvor hun spiser mer enn det men det er sjelden på to års kontrollen veide hun 10, 6 kg :/ men det rare av alt er at hun er så å si aldri syk og er frisk og rask og i godt humøruutenom trassen da hun får sånne jungelbrøl vitaminer hver dag får at hun skal få i seg det.

[Kenga]

Huff må si jeg kjenner meg igjen her ja men her er det ikke bare middagen som er problemet men alle måltider å sånn har det vært siden snuppa begynte med fast føde når hun var 6 mnd. . Jenta mi har aldri vært noe glad i mat, noen ganger lurer jeg på hvordan hun i det hele tatt kan overleve med så lite mat hun spiser. Når hun var baby nektet hun jo bare å spise men nå som hun er 2 år og 3 mnd så sitter hun ikke rolig ved mat bordet i 5 min engang å ikke spiser hun heller, går til og fra bordet hele tiden å kan brått få raserianfall fordi jeg ikke vil leke med henne eller når jeg prøver å få henne til å sitte ved bordet hun har aldri spist en eneste frukt bit i hele sitt liv f.eks. Det kommer bare rett ut igjen. Nå får tiden går det i yoghurt, rosiner og smoothie + at hun drikker melk å spiser av pålegget på brødskiva. Men hun spiser ikke mengder av disse tingene heller for hun er svært småspist. Idag f.eks ble det kun pålegg til frokost + en kopp melk. En smoothie til lunsj + en liten eske med rosiner. 0 middag å heller ikke noe annet mat, lager heller ikke egen mat men hun får en brødskive om hun ville ha hatt det. Til kveldsmat ble det en yoghurt. Å det var alt :/ så lite har hun spist hver dag siden desember måned ifjor så det har snart gått et helt år ... hun har dager hvor hun spiser mer enn det men det er sjelden på to års kontrollen veide hun 10, 6 kg :/ men det rare av alt er at hun er så å si aldri syk og er frisk og rask og i godt humøruutenom trassen da hun får sånne jungelbrøl vitaminer hver dag får at hun skal få i seg det.

Det var ganske småspist ja, men så lenge hu er frisk og rask gjør det jo ikke noe. Vet du om det er konsistensen hun ikke liker? Tenkte ettersom hun drikker smoothie, men ikke spiser frukt. Hva sa hs om det? Det blir jo veldig mye naturlig sukker i deet hun faktisk spiser.

 

Vår er som både meg og pappaen klart mest gla i middagsmat. Vi har gjort det sånn at vann har han tilgjengelig hele måltidet, men at han kun får melk/juice etc etter å ha spist en viss mengde mat, tror han hadde drukket seg mett på juice hvis han fikk lov.

Endret 16. november 2013 av Kenga

[Lene~mor til tre]

Når det gjelder frukt så virker det som det er pga konsistensen ? For så lenge vi lager smoothie som kan drikkes så spiser hun det men allikevel ingen mengder. Hun spiser maks to sånne smoothier på en dag. Hun har faktisk ikke spist yoghurt og rosiner på et halvt år men har begynt å like/spise det nå igjen. Middag har hun aldri vært glad i så det spiser hun ikke uansett hva det er. Helsesøster sier at vi ikke skal tvinge i henne mat eller mase på henne og at vi hele tiden bare må tilby henne forskjellige typer mat. Er jo ikke så mye annet man får gjort.

[Kenga]

Er litt enig med hs. Tror at mye styr rundt mat bare skaper matvegring. Håper det går seg til!

[wilmus]

 

Vi er forøvrig veldig nøye med å forlelle frøkna her at "mamma og pappa er IKKE ferdige å spise, så hvis du skal gå ifra må du leke selv." Det sier vi HVER dag.. Og hun begynner å skjønne tegninga. Noen ganger blir hun faktisk sittende ved bordet når vi minner henne på dette.

 

Det gjør vi også. Vi setter oss til bordet for å spise mat, tvinger ikke gutten opp til bordet. Han får komme når/om han vil. Men det blir ikke noe nettbrett eller tv før han har smakt på middagen. Han har som regel god matlyst, men det er trassen som river i ham for tida  Om han ikke spiser noe særlig middag så er det ikke noe krise her siden han ofte foretrekker brød/knekkebrød, noe han får til kvelds. Her er det også slik at han får gå fra bordet når han vil, men at mamma og pappa + evt gjester skal få spise opp og kose seg i fred. Verste jeg vet er unger som hopper fra bordet og drar med seg foreldre/besteforeldre vekk fra maten. Da belønnes de jo for at de nekter å spise

 

Høres ut som vi kjører omtrent samme greia gitt! Her går det også veldig på vilje. Det virker som hun syns det er fint med oppmerksomheten hun får hvis vi blir med på "kampen", så vi bare dropper det.

Hun kan mase lenge etter middagsmat, og når jeg sier at middagen er ferdig, nei, da skal hun IKKE ha middag nei! Så da sier jeg bare "neivel, men mamma og pappa skal ihvertfall spise nå." også ignorerer vi henne litt. da sitter hun otftest under stuebordet og ser på oss en stund, før hun kommer og setter seg..

Når hun vil gå ifra, ber jeg henne ofte ta to-tre biter til først, og da pleier hun stort sett å gjøre det uten problem, så det er nok ikke det at hun ikke liker.. Bare VIL IKKEEEEE....

[Carina har to små gull]

Litt godt at det er flere. Her er jentungen 2,5 år. Hun spiser ikke frokost, er mett etter bare noen biter brød. Spiser heldigvis godt til lunsj i bhg. Men når det gjelder middagen kan det være et pes, hun har kanskje bedret seg litt i det siste, men er fortsatt veldig småspist. Vi har av og til latt henne være med i middagslagingen så det skal bli litt mer spennende å spise den. Hun får selv bestemme hva som skal være på tallerkenen. Blander vi maten sammen spiser hun det ikke. Hun vil se hva hun spiser så alt ligger hver for seg. Vi lager ikke ekstrmiddag. Helsesøster sa vi måtte bare fortsette å tilby det vi hadde til middag, spise hun ikke fikk hun heller få tidligere kveldsmat. Skal vi ha dessert så blir dette en overtaskelse til etter at vi har spist oss ferdig. Får hun nyss i at det dessert spiser hun ikke i det hele tatt.

Slår hun seg helt vrang ved matbordet blir hun satt i sofaen i stua og får beskjed om å komme tilbake når hun har roa seg. Og vi blir ikke med henne når hun er ferdigspist, da får hun gå i stua eller på rommet sitt å leke mens vi andre spiser oss ferdige.

[Millea har tre små]

Du er ikke alene om dette:-)

 

Situasjoner som omhandler mat, legging og påkledning er gjerne områder hvor de av oss med temperamentsfulle barn virkelig får noe å bryne oss på. Hva om du forsøker å gjøre det mer attraktivt å spise ved at hun får være med å dekke på (egne oppgaver), tenne lys, sette på en cd med hyggelig musikk? Veldig ofte kan det være effektfullt å involvere barnet i det vi skal gjøre, og ikke bare rope dem til bordet når alt er klart.

 

Jeg synes du skal så langt det er mulig, unngå å spise i en fei og forlate bordet for å være sammen med henne. Det gjør ingenting om det er litt kjedelig å være alene i stua:-) Poenget er at det skal være mer attraktivt å sitte sammen med dere. Dere kan gjerne le litt og late som dere andre har det ekstra hyggelig når hun har forlatt bordet:-)

 

Jeg kan trøste deg med at det som regel blir bedre når barnet i større grad klarer å kommunisere, og regulere egne følelser. Enn så lenge får du gå til innkjøp av øreklokker når det står på som verst. Det bruker jeg:-D

[FirstAidKit]

Tusen takk for svar! Det går ganske greit for tiden. Hun aksepterer at mamma skal spise opp maten sin, men ofte vil hun sitte på fanget mitt når hun er ferdig. Og hun er fremdeles ganske uinteressert i selve maten. Så der har vi en jobb å gjøre. Hun spiser virkelig lite om dagen. Men det går vel i bølgedaler, denne matlysten. Uansett går det bedre for henne å sitte ved bordet, og DET er ganske deilig

[Mamma4livet]

Vår gutt på 2 år og 2 mnd er også begynt å nekte å innta middagsmat. Han som var såå flink å spise ulike grønnsaker og saus. Nå vil ha kun ha mat som begynner på P, pizza, pølse, pasta osv. Vi tilbyr han samme mat som vi har, men han rører ikke grønnsakene (bortsett fra gulrot) og liker ikke saus (bortsett fra tomatbaserte sauser).

 

I en periode ville han ikke sette seg når vi skulle spise middag, men det har endret seg etter at han får dekke bordet hver dag. Jeg passer også på å ha avslått tv/Ipad en god stund før middag slik at han ikke føler seg løsrivet fra det han har lyst til å gjøre. Vi ser ikke tv/Ipad etter middag og frem til han legger seg.

 

Jeg håper han etterhvert vil smake på ulike matvarer. En dag gav jeg han ikke pasta, men kun kjøtt med saus. Da spiste han faktisk en del før han fikk pasta. Så det er kanskje en ide å ikke tilby barna det vi vil ha aller mest, mulig det kan være en løsning?

 

Jeg tar svært gjerne mot råd.

[Anonym bruker]

Uff middag nekter min gutt også!

Men når jeg kommer med middagen å har han begynt å si

Nei takk mamma.

Han er hvertfall høflig

 

Anonymous poster hash: 4bffe...ef4

[Hannah-]

Uff middag nekter min gutt også!

Men når jeg kommer med middagen å har han begynt å si

Nei takk mamma.

Han er hvertfall høflig

 

Anonymous poster hash: 4bffe...ef4

 

Hehe "Nei takk, jeg er mett" sier min gutt. Også sluker han to brødskiver en halvtime etterpå, så det var i hvertfall ikke sant.

[Anonym bruker]

Ja ordet "mett" bli flittig brukt her og.

Min gutt hadde nok også slukt 2 skiver visst jeg hadde gitt han det i stedet for middag,men her får han ikke mat før til kvelds visst han ikke spiser middagen.

Anonymous poster hash: 4bffe...ef4

[☆☆☆]

Mi på snart to et kun kjøttet (ikkje fisk, grønnsaker, poteter) pluss favorittane pizza, taco, spaghetti/lasagne, pannekaker og graut (då et ho helst spekematen, men litt graut attpå).

 

Merkelig nok et ho fortsatt middagsglas, og får det innimellom når det ikkje blir felles måltid heime. Då får ho i seg fisk og grønnsaker. Gir også makrell og kaviar på brødskivene.

 

Ho sit til bordet ei stund, men kan bli lei om det drøyar.

[wilmus]

Frøkna her sier veldig raskt at hun ikke liker. Men i det siste har vi ofte sagt at  at hun må spise feks to biter før hun går ifra. Da spiser hun som regel de få bitene med det hun "ikke liker" uten så mye som en rynke.. Så det går nok mye på vilje, ikke at hun egentlig er så forbanna kresen. Er det noe hun virkelig ikke liker og viser dette med grimaser når hun smaker krever vi selvsagt ikke at hun skal spise det.

[lillaura]

Samme her med min. Etter 2 minutter skal han ha kjeks. Nope, bare glem det! Men det det går en del i yoghurt og skive. Håper på at det bare er en overgang.

[Anonym bruker]

Her har jeg en merkelig sønn (ok da, ikke så merkelig ettersom at jeg var lik frem til jeg var åtte år), han liker ikke varm-mat. Det kommer ikke på tale. Ikke engang varme pannekaker. Så her går det masse i smoothier (frukt-, bær, grønt) og om han får smoothie til middag, ja så blir det middags-smoothie med en frukt i som tar over middags smaken (feks tar til side en del av middagen før jeg tilsetter krydder og har i banan og bringebær). OG DET, det sluker han. 
Men til frokost, ja da kan han spise middagsrester, men i kald form og ikke varm, og det er jo ikke alle middager som er like god kald. Da kan han hive nedpå med grønnsaker. Noe vrang på kjøtt, fugl, fisk, men skinke og bacon spiser han som snack. Egg får han med i smoothien av og til, baconsuffle, eggmuffins - det spiser han og, men kaldt, og han tar ikke egg på noen annen måte. Han er en råspiser på annen mat han selv kan spise med hendene (jeg lager masse selv så det er godt variert). Så han spiser jo bra, og han spiser mye. Men det er kjipt at han ikke liker varm mat, spesielt i selskaper, når vi er ute å spiser osv. Men så lenge han får i seg alt han trenger, og ikke mangler noe i kroppen, legger på seg som han skal og utvikler seg rett, så er jeg ikke bekymret. Er han som meg, så går det seg til. Han sitter heldigvis med bordet til han selv har spist/drukket opp, tvinger han ikke til å sitte til vi voksne er ferdige ettersom at vi gjerne spiser mer og bruker lengre tid, så vi sliter derimot med tålmodigheten hans. Føler vi har testet alt. Men gutten har for mye energi, er for sta, og den viljen hans. Gosh.

Anonymous poster hash: 38e3f...076