Anonym bruker Skrevet 14. november 2013 #1 Skrevet 14. november 2013 Vi vurderer å bli fosterforeldre til små barn (1 - 3 år). Noen her som kan komme med erfaringer? Anonymous poster hash: facd6...1cd
Anonym bruker Skrevet 14. november 2013 #2 Skrevet 14. november 2013 Har dere barn fra før? Har bekjente med erfaring med å bli fosterforelder for et lite knøtt uten annen erfaring som forelder fra før. De beskriver det som helt for jævlig, helt aldeles vakkert, krevende, givende, overveldende, hjerterått, konfliktfylt, berikende og verdt det. Om dere har barn fra før og er vant til foreldrerollen, og dere er ressurssterke nok til å håndtere konflikter med foreldre nesten alltid som følger med på lasset, og dere opplever at dere har mye å gi, så bør dere virkelig stille dere til rådighet, tenker jeg. Anonymous poster hash: 80b73...ea5
Anonym bruker Skrevet 14. november 2013 #3 Skrevet 14. november 2013 Har ikke selv, men gjennom jobb i barnevernet har jeg hatt oppfølging av mange fosterhjem med små barn Anonymous poster hash: 276ad...d91
wilmus Skrevet 14. november 2013 #4 Skrevet 14. november 2013 Vi er fostrerforeldre for Mini her. Hun kom til oss når hun var 9 mnd, og skal etter planen vokse opp hos oss. (fyllte to i september) Det er for oss helt umulig å se på henne som noe annet enn et fullverdig familiemedlem, altså barnet vårt. (hun har ikke noe kontakt med bioforldre i det hele tatt da) Det var tøft i starten, lange våkenetter, klamring og skrik, men nå er det mye bedre. Det er jo spesielle ting man må ta hensyn til nå også, men det går framover:) Eneste jeg syns er skikkelig slit er alle rundt. Tilsynsfører, saksbehandler, ekstrern veileder, barnepsykolog, rettsak med advokater og hele pakka. Både vi og barnet blir vurdert opp og ned....lord..Det kan bli ganke slitsomt. Ellers er det nok den beste "jobben" i verden
Anonym bruker Skrevet 14. november 2013 #5 Skrevet 14. november 2013 Jeg har ikke, men har ei veninne som har fosterbarn på 1,5 år. Hun stortrives, men sier at det er krevende og mye med på "lasset". Dere kan ikke plutselig bestemme dere for å reise til utlandet om dere er glad i å reise. Det må søkes om og vurderes. Dere har et spesielt ansvar, og barnevernet vil alltid henge over ryggen på dere. Det er ikke alltid en lett jobb, men om dere føler at dere har ork og kapasitet er det jo helt fantastisk om dere ønsker å bli fosterforeldre Tenk alle barna som har behov for et godt, trygt og stabilt hjem! Har selv et sterkt ønske om å få fosterbarn når vi blir litt eldre! Anonymous poster hash: 04efe...c92
klg,2 boys now:) Skrevet 14. november 2013 #6 Skrevet 14. november 2013 Vi har ett fosterbarn i familien og vil anbefale deg og tenke nøye igjennom det.det kan komme endel ting som dere ikke regnet med både med barnet og bioforeldre.det krever at du har mye tid,overskudd og tålmodighet.
Nullstress;) Skrevet 14. november 2013 #7 Skrevet 14. november 2013 Så fantastisk at dere vil gjøre dette! Jeg har ikke hatt fosterbarn, men har selv vært et... Jeg er enig i alt som skrives over her, men vil legge til at det er ikke sikkert dere får "beholde" barnet til der er 18.... Det er ganger hvor foreldrene kjemper får å få barnet tilbake, og vinner... Det er nok ikke en god følelse om barnet har bodd hos dere lenge... Men tusen takk for at dere vil gjøre hverdagen og livet litt lettere for et barn som trenger det
Anonym bruker Skrevet 14. november 2013 #8 Skrevet 14. november 2013 Takk for svar. Vi har en gutt på snart 6 år. Vi vet en del hva det går i før da der er fosterbarn i familien, men han var 10 da han kom. Vært både oppturer og nedturer der. Vi har fått brosjyre fra Bufetat og skal snakke med familie og diskutere oss imellom før vi tar et standpunkt. Hi Anonymous poster hash: facd6...1cd
Anonym bruker Skrevet 14. november 2013 #9 Skrevet 14. november 2013 Min svigermor jobbet i barnevernet før og sier at de som har små barn får større barn i foster, og små barn dersom du har eldre unger selv. Vet ikke om dere får små barn siden sønnen deres er bare 6 år? Eller blir det regnet som stort barn allerede? Bare lurer.. Har bare tenkt at betegnelsen større barn er minst ti år eller noe der. Anonymous poster hash: d6e90...a17
Anonym bruker Skrevet 14. november 2013 #10 Skrevet 14. november 2013 Vi har ikke men ønsker å ha det. Men vi syns det føles feil å ønske seg barn under 1 år. Det er jo så mange som trenger fosterhjem.... :/ Anonymous poster hash: 6df2c...c6b
Anonym bruker Skrevet 14. november 2013 #11 Skrevet 14. november 2013 Min svigermor jobbet i barnevernet før og sier at de som har små barn får større barn i foster, og små barn dersom du har eldre unger selv. Vet ikke om dere får små barn siden sønnen deres er bare 6 år? Eller blir det regnet som stort barn allerede? Bare lurer.. Har bare tenkt at betegnelsen større barn er minst ti år eller noe der. Anonymous poster hash: d6e90...a17 Tror ikke dette stemmer helt.. Jeg var 16 da jeg tapte rettssaken min og måtte flytte i fosterhjem. Sønnen i huset der var 14 og døtrene 22 og 19.. Anonymous poster hash: b803a...793
Anonym bruker Skrevet 14. november 2013 #12 Skrevet 14. november 2013 Bare husk at det vil forandre livet til sønnen din veldig.... Han kommer til å vokse opp med barnevern, tilsynsførere osv ut og inn i hjemmet sitt hele livet. Ikke meningen å være negativ, men kjenner et par stk som vokste opp med fostersøsken, og selvom de er glade i dem sier de begge at de skulle ønske de slapp den oppveksten. De følte jo av og til at de selv var barnevernsbarn med alle de folka ut og inn og aldri kunne dra på ferier litt spontant og slik. Dersom fosterbarnet deres har samvær med mor en fredag, så ryker kanskje hytteturen da..... (som et eksempel). Anonymous poster hash: 276ad...d91
Anonym bruker Skrevet 14. november 2013 #13 Skrevet 14. november 2013 Vi har fosterbarn. Har hatt barnet fra fødsel av og ser på barnet som vårt eget. Ser noen skriver at det tar på biologiske barn. Der kjenner ikke vi oss igjen. Men vi har vært veldig obs på å skjerme dem for samværene. Da er de ute av huset. De ser på minste som sitt søsken. Anbefaler dere på det sterkeste å gå et PRIDE kurs før dere bestemmer dere. Lykke til! Anonymous poster hash: 65d7a...b69
Anonym bruker Skrevet 14. november 2013 #14 Skrevet 14. november 2013 Jeg har ikke fosterbarn, men er vokst opp med en fosterbror. Han bodde hos oss fra han var 6 år og til han ble 18 år. Da begynte han å studere, men kommer fortsatt hjem til jul og ferier. Har alltid tenkt på ham som en bror og kan aldri huske at jeg opplevde problemer eller ubehag av noe slag ved å ha en fosterbror. Nå hadde han aldri samvær med foreldene sine og det var lite tilsyn og slikt fra barnevernet. Som voksen velger han frivillig å kalle hjemmet vårt for sitt hjem. Jeg er tante til barna hans og han er min bror. Vet at ikke alle har det slik, men for oss var det en glede å ha ham som familie, bror og sønn. Når folk spør meg om jeg har søsken så svarer jeg alltid at jeg har en bror Anonymous poster hash: 54601...4b1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå