Dumt å grue seg til å flytte?

[Anonym bruker]

Vi har leid en enebolig i snart 10 år, den var helt ny når vi flyttet inn. Før det har jeg bare hatt en studenthybel etter at jeg flyttet ut fra foreldrene mine.

 

Men ble til slutt ganske lei av å "kaste bort" mange tusen i mnd i husleie, vi får jo selvfølgelig tak over hodet for pengene, men det er mye mer fornuftig å betale ned på et huslån til seg selv..

 

Så vi har kjøpt en enebolig, den er 25 år gammel, men godt vedlikehold, det er i samme kommune, med kortere vei til både jobb, skole og barnehage.

 

Men allikevel gruer jeg meg skikkelig til å flytte.. For det er jo dette som er hjemme for meg.. Her vi har alle minner fra når snuppa kom hjem for første gang, tok sine første skritt inne på kjøkkenet her, alle julaften'er, bursdager osv..

Så jeg er redd for at det nye huset ikke vil føles som hjemme..

Og kommer til å få klump i halsen bare ved å kjøre forbi dette huset vi bor i nå..

 

Jeg vet at dette er litt teit, og vet heller ikke hva jeg vil med innlegget egentlig. Men er det kanskje noen som har vært i samme situasjon som kan berolige meg litt?

Anonymous poster hash: a980a...e84

[bIomstre]

Eldste vår har bodd 5 forskjellige steder. Men vi har jobbet oss opp fra hybel til enebolig, så det har føltes ganske naturlig og fint å flytte. Vi har alltid hatt en vegg eller karm med høydemål på, denne har vi tatt bilde av ved hver flytting og overført til den nye boligen. Ellers angrer jeg litt på at jeg ikke har tatt et skikkelig bilde av boligen uten i fra mens vi har bodd der.

 

Nå håper jeg vi endelig har fått vårt hjem. Også vet du selvsagt at det ikke er huset som avgjør følelsen av å være hjemme, men at du har familien din der

[Anonym bruker]

Jeg angret som bare det da vi hadde kjøpt hus og skulle flytte fra leiligheten vår. Fikk full panikk. Etter vi hadde flyttet inn var det akkurat som om vi hadde bodd der lenge. Stortrivdes fra første stund. Det går seg til når du får tingene dine på plass i det nye huset. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 45f3c...5e5

[Anonym bruker]

Tusen takk for svarene deres!

 

HI

Anonymous poster hash: a980a...e84

[FrkChihiro]

Vi hadde overtakelse av den gamle leiligheten vår i går. Jeg gråt da vi dro derfra. Første leiligheten vi kjøpte, der barnet mitt har vokst opp. Man blir jo glad i stedet man bor. Mange minner.

[Anonym bruker]

Oii nå begynte jeg å grue meg enda mer:( Har kjøpt enebolig 40 min fra her vi bor nå. Leiligheten vi flytter fra har vært i familien i 40 år. Overtagelse i januar. Får nyehuset iimorgen. Alt føltes rett når vi kjøpte, men idet vi startet salgsprosessen av leiligheten begynte tankene å komme. Og dette er jo barndomshjemmet til barna mine:(

 

Håper det blir bra, og at jeg klarer å glemme denne leiligheten vi har pusset opp så fint for oss, og nå flytter inn i ett oppussingsprosjekt:/

 

Anonymous poster hash: 901c4...0d4