Dere som har "møtt veggen".

[Anonym bruker]

Hvordan begynte de første kroppslige tegnene på at noe var galt?

 

Og hvordan utviklet det seg etterhvert?

 

Hvor lenge gikk du før du ikke orket mer?

 

 

Anonymous poster hash: 9949e...079

[Anonym bruker]

Jeg merket ikke så mye før det smalt. Men når jeg ser tilbake skjønner jeg at jeg jobbet for mye med for krevdende oppgaver (feks nedbemanning). Jeg var mye sliten hjemme, men fikk masse energi på jobb. Da det smalt gikk det fort nedover, fra "ekstremt sliten og apatisk" til "helt sengeliggende". Prøvde meg først i gradert sykmelding, men tok bare noen uker før jeg ble 100 % sykmeldt.

 

 

Anonymous poster hash: c3d04...635

[Anonym bruker]

Var sliten hele tiden. 6 mnd. før smellen vurderte jeg å gå til legen, men viste liksom ikke hva jeg skulle si. En morgen var jeg så svimmel, at jeg måtte ringe mannen. Endte på sykehus, og de trodde med det samme at jeg hadde "krystallsyken".

Viste seg at svimmelheten kom på grunn av låsninger i nakke/rygg. Var så sliten i begynnelsen, at jeg ikke klarte finne frem klær til ungene engang.

Begynte hos fysio og kiropraktor. Hadde fysioterapeuten fått bestemme hadde jeg nok vert i arbeid etter noen uker. Men, legen og kiropraktoren såg heldigvis hele meg. Fikk pusteøvelser hos kiropraktoren, og da følte jeg ting begynte å komme seg. 

Hadde gått under konstant press i mange år, og er så glad jeg fikk denne smellen. Er som et nytt menneske nå. Var sm i 6 mnd. Er glad jeg lyttet til kroppen, for har hørt om de som har vert sm i flere år.

Har byttet avdeling på jobben, og bearbeidet ting i privatlivet. For første gang på flere år har jeg nå overskudd.

Anonymous poster hash: 24873...fb8

[Anonym bruker]

Sliten, deprimert, hodepine, småkvalm.

Jeg ble sykemeldt og havnet i sofaen etter at jeg hadde fulgt gutten på skolen. Der satt jeg resten av dagen, for sliten til selv det å slå på tven.

Etter ca. en måned begynte jeg så smått å bli bedre.

Jeg gikk heldigvis til legen før det gikk så langt at jeg ikke klarte å komme meg tilbake på jobb.

 

Anonymous poster hash: fe786...59c

[Anonym bruker]

Mulig jeg er dum, men er det noen "praktisk" forskjell på å gå på veggen og å få me? Jeg har me og vet at den blir du aldri kvitt (før eventuelle medisiner fra Haukland) og skyldes infeksjoner, men symptommessig trodde også legene jeg først bare hadde møtt veggen. Etter ett år var jeg ikke vesentlig bedre, så de begynte vurderer me...

 

Uansett da begynte jeg med å være sliten og uoppdaget, fikk mye leamus på øynene, litt synsforstyrrelser (måtte ofte blunke litt ekstra), smerter i rygg og nakke, tålte stress veldig dårlig. Ble sånn kjempe frustrertog sint over småting og rotet noe helt vanvittig med ord, nøkler, dager osv... Gikk ca 6 mnd sånn.

 

Så "smalt" det. Enorme smerter i ryggen og nakken (fikk morfin), øresus, huepinne, nummen i ben og armer. Tisset til og med på meg for jeg var helt "lam" i bena. Klarte ikke kneppe knapper, knyte lisser, svimmel, kvalm, ustø, hjertebank osv osv osv... Helt jævlig

 

Anonymous poster hash: 599d5...cf7

[Anonym bruker]

Det er to forskjellige diagnoser. Såvidt jeg vet, kan hvem som helst få me, ofte som en bivirkning av en annen sykdom.

Venninnen min sa at hun fikk me fordi hun hadde jernehinnebetennelse som barn.

Du blir utbrent hvis du tar på deg mer enn du klarer, over tid.

 

Anonymous poster hash: fe786...59c

[Anonym bruker]

Mulig jeg er dum, men er det noen "praktisk" forskjell på å gå på veggen og å få me? Jeg har me og vet at den blir du aldri kvitt (før eventuelle medisiner fra Haukland) og skyldes infeksjoner, men symptommessig trodde også legene jeg først bare hadde møtt veggen. Etter ett år var jeg ikke vesentlig bedre, så de begynte vurderer me...

 

Uansett da begynte jeg med å være sliten og uoppdaget, fikk mye leamus på øynene, litt synsforstyrrelser (måtte ofte blunke litt ekstra), smerter i rygg og nakke, tålte stress veldig dårlig. Ble sånn kjempe frustrertog sint over småting og rotet noe helt vanvittig med ord, nøkler, dager osv... Gikk ca 6 mnd sånn.

 

Så "smalt" det. Enorme smerter i ryggen og nakken (fikk morfin), øresus, huepinne, nummen i ben og armer. Tisset til og med på meg for jeg var helt "lam" i bena. Klarte ikke kneppe knapper, knyte lisser, svimmel, kvalm, ustø, hjertebank osv osv osv... Helt jævlig

 

Anonymous poster hash: 599d5...cf7

Jeg har fått begge dialogene: utbrent og me (to forskjellige leger). Den største forskjellen er vel at utbrent går over etter 1-2 år, mens ME ikke gjør det.

 

Jeg skulle prøve meg i jobb nå etter 4 år, men det gikk ikke. Så jeg får nok diagnosen ME av fastlegen også tenker jeg..

 

 

Anonymous poster hash: c3d04...635

[Gjest cd0da]

Var litt sliten og trist. En dag kjørte jeg borti en fortsauskant og det var det lille som skulle få alt til å renne over. Kan ikke forstå at noe så lite skulle gjøre det, men da knakk jeg helt sammen. Satt i bilen og hulka og mannen sendte meg rett til legen.

[Anonym bruker]

Mulig jeg er dum, men er det noen "praktisk" forskjell på å gå på veggen og å få me? Jeg har me og vet at den blir du aldri kvitt (før eventuelle medisiner fra Haukland) og skyldes infeksjoner, men symptommessig trodde også legene jeg først bare hadde møtt veggen. Etter ett år var jeg ikke vesentlig bedre, så de begynte vurderer me...

• Uansett da begynte jeg med å være sliten og uoppdaget, fikk mye leamus på øynene, litt synsforstyrrelser (måtte ofte blunke litt ekstra), smerter i rygg og nakke, tålte stress veldig dårlig. Ble sånn kjempe frustrertog sint over småting og rotet noe helt vanvittig med ord, nøkler, dager osv... Gikk ca 6 mnd sånn.

Så "smalt" det. Enorme smerter i ryggen og nakken (fikk morfin), øresus, huepinne, nummen i ben og armer. Tisset til og med på meg for jeg var helt "lam" i bena. Klarte ikke kneppe knapper, knyte lisser, svimmel, kvalm, ustø, hjertebank osv osv osv... Helt jævlig

 

Anonymous poster hash: 599d5...cf7

 

Det du skriver i midten der høres ut som meg nå, egentlig. Men det tror jeg er ganske vanlige symptomer på det å være sliten, uansett årsak til hvorfor man er sliten, om det er stress eller bekymring jobbmessig eller privat, eller om det er grunnet sykdom i anmarsj. Det siste du opplevde var da sykdommen din som brøt ut for fullt. Men selvsagt, om man bryter sammen fullstendig psykisk så kan jo også dette bli det fysiske utfallet. Men da er man langt forbi bare utbrent.

 

Det jeg vil frem til er vel at det  er en stor praktisk forskjell på å bli utbrent og det å få me, men de fysiske forsignalene kan nok være svært like. Jeg har hatt en periode hvor jeg stresset noe helt vanvittig for å få privatliv og jobb til å fungere, og tilslutt ble det for mye, og jeg ble også fysisk syk. Jeg trodde jeg stoppet "i tide" og ringte lege. Og når jeg nå ser tilbake, så ser jeg jo at jeg har vært redusert i over et år, og derfor ble også hverdagen bare mer og mer slitsom. Og etter mange legebesøk har jeg nå blant annet fått vite at jeg har en stoffskiftesykdom. Så om jeg "brant opp" pga stress eller pga sykdom, eller ble syk pga stress, blir litt som spørsmålet om høna og egget.

 

Jeg må starte medisiner og behandling, og jeg aner håp om å komme tilbake til jobb etterhvert, men akkurat nå er jeg ikke klar. Bare tanken på å presse meg gjennom en slik hverdag igjen får meg til å kjenne meg stresset, trist og litt "mett av dage". Men da jeg dro til legen føltes det ut som om noen hadde smelt en svær dør inn i meg med all kraft, og jeg var helt ute av stand til å ta noen fornuftige beslutninger, og jeg følte meg som en dum litt pusling. Jeg var svimmel, ør og ukonsentrert, og klarte ikke å fokusere på de mest elementære hverdagssysler. Dette har bedret seg nå etter noen uker hjemme med mindre stress og pliktoppgaver. Føler meg ikke like liten og puslete lenger.

 

 

Anonymous poster hash: 4af9a...25e