GrumpyPants!!

[TanteHufsa]

ER det bare meg eller er det flere der ute?

Jeg har gått fra fredselskende og ikke voldelig til en dame som synes blind vold kan være på sin plass.

 

Som i går når sjefen masa på meg på en jobb han gav meg frist ut November. Jeg klikka i vinkel. Hva faen maser du for, frist ut November, November er IKKE over i min kalender.

Stakkars fyr, tror ikke han har mye rutine med hormonelle damer og jeg har ikke lyst å fortelle nyheten på jobb ennå.

Så da sitter jeg her med iPod på mens sjefen går i ring rundt meg.

 

Satt på bussen i går og da satt en fjortis og smalt med tyggis bak meg. Jeg vurderte å kaste meg over henne og tvinge munnen hennes åpen og rive ut den jævla buggen... Da hadde jeg vel blitt bura inne.

 

Noen flere som har skrekkelige nesten voldelige historier å dele??

 

Og pliiiiis, si at dette bare er forbigående. 9 måneder med drittsinne orker jeg ikke.

[Sage90]

Litt morsomt å lese det du skriver! Jeg har ikke merket noe til sinne, men til at jeg blir lettere rørt enn før. Jeg har alltid blitt beskrevet som ganske hard og nesten kald, men så plutselig er jeg en uendelig gråtebøtte. 

Som på fredag i forrige uke, da jeg hadde forelesning i matte. Da var det mange ganger jeg rakk opp hånda og fikk feil svar, noe som var frustrerende. Plutselig så fikk jeg riktig svar og måtte gå ut av klasserommet for å gråte..

[TanteHufsa]

Haha. Jeg gråt for 14 dager siden når jeg så en gammel episode av Friends. Når Ross hilser på apekatten han hadde. Trodde den var død og så var den blitt filmstjerne. Jeg gråt skikkelig fordi det var så fiiiint.

Djiiiiises. Hvor skal dette ende?

[frk.Lykkeliten<3]

Virker som om jeg enten har lyst til å slå folk i hodet med noe hardt, eller så sitter jeg å gråter over ingenting... 
Huff håper dette roer seg ned ikke noe moro i det hele tatt. 

På legens ventekontor igår , var det ei som satt og "ristet/trippet" med foten. og det satt og irriterte meg grønn og merket at jeg hadde lyst til å gi henne huden full.... stakkar, fullstendig forståelse for at man kan være nervøs. Klarte å holde kjeft da, heldigvis! 
tygging av tyggis, og smatting er også ting som virkelig får det til å boble i meg ( og så får jeg dårlig samvittighet og får lyst til å gråte.) 
I går sa samboeren at han var glad i meg, ( noe det er fullstendig vanlig at han sier) og det var nok til at tårene begynte å renne her, Stakkar, han var litt forvirret. (har nesten måtte slutte å se på serier fordi det skal så lite til) 

... enig med tanteHufsa hvor skal dette ende. 

[TanteHufsa]

På en merkelig måte er det trøst i at flere har det slik. Nå skal det sies at jeg klarer stort sett å knipe igjen kjeften for virkelig... Det ER jeg som er problemet, ikke den tyggistyggende fjortisen på bussen.

Jeg tar heller rørt enn sint. Sinna er en vondt følelse.