Jeg elsker ikke mannen min lenger:-(

[Anonym bruker]

Er så utrolig lei meg. Vil så gjerne at det skal fungere, men blir betatt av andre stadig vekk. Jeg er veldig glad i mannen min, vi har jo barn sammen og alt, men jeg vet innerst inne at de rette følelsene ikke er på plass lenger.

 

Noen andre ? Råd ?

Jeg kan bare ikke gå, vet han fortjener bedre, men vil ikke splitte familien:-((

 

Anonymous poster hash: 154f3...42a

[Anonym bruker]

Tror egentlig det er mange andre som lever på samme måten. Man respekterer hverandre, er glad i hverandre og er så vandt til å være i hverandres liv at man glemmer å kjenne etter om man faktisk elsker hverandre som par lenger. Eller om man egentlig noen gang gjorde det. Jeg tror kanskje jeg har det litt sånn. Jeg er glad i samboer, vi har skapt et liv sammen med barn og har det godt men om jeg virkelig elsker han der sånn dypt inne er jeg noe mer usikker på. Frister ikke å finne det ut for jeg er ikke ulykkelig med situasjonen. Jeg har det godt men med stormende følelser kunne det kanskje vært magisk hva vet vel jeg. Uansett, vi har barn sammen og et liv sammen som jeg ikke vil kaste vekk.

Anonymous poster hash: 6bd95...127

[Anonym bruker]

Har det dessverre likt. Er veldig i villrede om dagen, da jeg kjenner brusende følelser utenfor forholdet, noe som gjør at jeg kjenner ekstra på hva som mangler her hjemme. Men vi er veldig avhengige av hverandre økonomisk, har et fint hus og et stabilt familieliv med barnet vårt. Det sitter langt inne å gå kun av egoistiske grunner. Nesten så jeg håper at samboeren skal finne noen andre, så kan vi i det minste være enige om å gå fra hverandre. Sånn som det er nå er jeg mest ulykkelig med situasjonen, og samboeren er mer en stabil type som liker når ting er rolig og "ok"... 

Anonymous poster hash: 0effb...89d

[Anonym bruker]

Det er derfor man har åpne forhold. For å kunne beholde den kjærligheten man har for hverandre, samtidig som man lever ut begjæret man føler innimellom for andre. Men da må man også være trygge på følelsene man har for hverandre, ellers går det ikke.

Anonymous poster hash: fe6fe...718

[Anonym bruker]

 

Det er derfor man har åpne forhold. For å kunne beholde den kjærligheten man har for hverandre, samtidig som man lever ut begjæret man føler innimellom for andre. Men da må man også være trygge på følelsene man har for hverandre, ellers går det ikke.

 

Anonymous poster hash: fe6fe...718

 

 

Skulle så ønske vi kunne ha det.. Men her er det kun jeg som har mista følelser, selv om mannen aldri viser noe særlig til at han angivelig elsker meg så høyt.

 

Anonymous poster hash: 0effb...89d

[Anonym bruker]

Ikke jeg heller, og jeg tok etter mange år det tøffe og RETTE valget om å gå, MEN her var det faktisk manglende kommunikasjon og en ganske respektløs mann som gjorde at jeg gikk, når det er sagt så har jeg nok aldri elsket han. En som er din bestevenn og sjelvenn er den rette mannen tror jeg.

 

Anonymous poster hash: e46de...1aa

[Anonym bruker]

Om grunnen din til å gå er at du blir betatt og smigret av andre synes jeg du skulle tenke deg om. Dere har barn? Gresset er ikke grønnere bestandig på andre siden, det er tøft å være alenemor/ha en ex og alt som har med samvær å gjøre. Jeg ville nok foreslå parterapi, og at dere snakker ut om hvordan dere har det i lag, og hva kan du gjøre for å prøve å få forholdet til å fungere.

Barna deres fortjerner også at dere finner ut av ting, det kan bli tøffe tak om de blir skillsmissebarn.

 

Anonymous poster hash: dfc7f...ff6

[Anonym bruker]

Takk for gode svar

Jeg vil nok prøve å piske opp følelsene mine igjen og jobbe mer for forholdet, det har vært noen travle år, der romantikken har uteblitt :/ får se hvordan det ender. Skilsmisse er for meg uaktuelt mht barna, men så lever man kun et liv ..,

 

Anonymous poster hash: 154f3...42a

[Anonym bruker]

Jeg har aldri slutter å elske far til barnet mitt. Han ville ikke ha meg, så jeg gikk videre fysisk... Har funnet ny mann jeg venter barn med, men jeg elsker ikke han på samme måten. Det er vondt

 

Anonymous poster hash: 0e0a6...c6e

[Anonym bruker]

Samlivskurs el gå til samlivterapaut

 

Etter min mening og jeg angriper ikke deg. Så synes jeg gjennerellt at folk bare bryter opp for lett. Ja, men det går greit, barn er så tilpassingdygtige. Er vi gode rollemodeller for våre barn.

 

Jeg vokste opp på 70 tallet og da var det med skilsmisse hysj, hysj.... Noen få kom å sa mamma og pappa skal skilles, men ikke si det til noen. Nå er kanskje de som har 2 hjem i flertall i en klasse på barneskolen.

 

Greit jeg er ikke like glad i mannen min bestandig, men jeg kan bli forelsket i han igjen og igjen. Spesielt på ferie. Og vi er av de som drar til samme sted. En plass vi ble anbefalt her inne. Det å få partis i hverdagen også er viktig. Du kan jo prøve å finne frem til de følelsene du en gang hadde.

 

Nå når vi har Internett så er det bare sette seg ned å få tak i info av det du trenger. For det kommer ikke seilenes på ei fjøl, du må jobbe litt for det ; )

 

Anonymous poster hash: 88558...5d2