Herregud, hva feilier det meg??

[Anonym bruker]

Dette blir et litt rotete og sutrete innlegg, så takk til de som klarer Hehe

 

Må vel nesten starte med at min barndom (om man kan kalle det det) var preget av mye dritt, fysisk og psykisk mishandling, og store svik fra alle de som skulle være mine forsørgere. Harr fått beklagelser fra alle sammen, og de har innrømmet alt, og vi har et noenlunde greit forhold i dag  

 

Jeg kom meg på mine egne bein ganske tidlig, flyttet inn med samboer, fikk barn, giftet oss..ting var helt greit, var aldri den store forelskelsen, men hadde funnet en som var stabil og trygg, trdde jeg. Fant ut etter tre år sammen at han hadde enorm gambling gjeld, han lovet bot og bedring, virket som det gikk greit en stund. I mai døde min bestemor, og hele familien gikk i "dvale" Min bestefar og mor orket ingenting, så jeg måtte ordne begravelsen for en av de menneskene som aldri hadde gjort meg noe vondt..knakk totalt sammen i begravelsen, for da kunne jeg "endelig" begynne å sørge. Så kom smellen, fant ut at min samboer hadde spilt bort enorme mengder penger igjen..denne gangen klarte jeg ikke mer, og vi gikk fra hverandre. Vi har et supert forhold nå, samarbeider veldig godt, og er gode venner. Vi har begge møtt nye, og er enige om at vi har funnet den kjærligheten vi manglet til hverandre. Jeg har møtt verdens mest fantastiske mann, han er ubeskrivelig, og jeg er så forelska. Han er virkelig der for meg, og jeg er der for han..det nærmeste jeg kommer en sammenlikning er slik man ser på film Hehe

 

Jeg er tvers igjennom lykkelig,,  og det er derfor det her er så rart- jeg har nemlig blitt skikkelig lei jobben, og husarbeid..alt som MÅ gjøres er et ork. Vil helst bare sitte på sofaen når jeg er aleine. Leker såklart med barna mine, og vi har det gøy sammen, men etter de har lagt seg, og jeg skal begynne med ryddingen, kollapser jeg i sofaen og blir der. Har kuttet ned jobb til 50%, likevel sliter jeg med å komme meg dit. Jeg blir fysisk uvel av tanken, og det hender jeg kaster opp før jeg skal på jobb.. Har ingen grunn til å være sånn, har en helt ok jobb, ikke de mest krevende oppgavene, men jobber med mennesker jeg kommer godt overens med, og liker meg egentlig på jobben, og i aktivitet. Jeg nevner ikke dette til noen rundt meg, for jeg føler meg bare lat og sutrete, så jeg biter det i meg og "skjerper" meg de timene jeg skal på jobb. Men da er jeg også så sliten når jeg kommer hjem, at jeg ikke gidder gjøre noenting. 

 

Hva feiler det meg?? Noen som kan gi meg et tupp i ræva eller noe!? Jeg er full av energi når jeg er med de menneskene jeg liker best, kjæresten, venner, barna osv..jeg er ikke deprimert, faktisk aldri hatt det så bra før. Så hvorfor sliter jeg så fælt med daglige gjøremål?? Irriterende!

Anonymous poster hash: e6d94...f89

[Anonym bruker]

Har det på AKKURAT samme måte!! Har bestillt time hos psykolog.

Anonymous poster hash: 43149...5fe

[Anonym bruker]

Burde kanskje det jeg også!? Skjønner virkelig ikke hvorfor det plutselig har blitt sånn nå, nå som alt går så fint ellers. Har en mail jeg skal sende til posten ang toll..men jeg gidder ikke! Hører jo selv hvor utrolig teit det er..og jeg klarer fint å gjøre ting jeg har lyst til, skal f.eks snart pusse opp soverommet, og regner med det går helt fint. 

Anonymous poster hash: e6d94...f89

[Anonym bruker]

Noen andre som kan "sette meg på plass"? Jeg syns det er så utrolig flaut å være sånn...

Anonymous poster hash: e6d94...f89

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du hele livet har vært nødt til å være sterk og holde deg oppe og gjøre mye som egentlig ikke var ditt ansvar - men som du måtte gjøre for å holde deg "flytende".

 

Nå når du endelig har fått det godt, så får systemet ditt tid til å "kjenne etter". Vil tro at du er sliten av alt du burde/"må" gjøre. Og så får du nå en reaksjon på dagens hverdagsting, fordi du ikke kan la være å gjøre ting du tidligere måtte gjøre.... om du forstår

 

Jeg ville også ha snakket med en psykolog, for det er naturlig at det kan komme reaksjoner når man har hatt det slik du har hatt det over tid.

 

Vil tro du har en form for "utbrenthet", så snakk med legen din også.

 

Det er ikke flaut, du opplever trolig en normalreaksjon på det du har vært gjennom tidligere.

Anonymous poster hash: 5b807...938

[Anonym bruker]

http://www.tankefeltterapeut.no/tankefeltterapi-og-snill-flink-pike-syndromet

 

Anonymous poster hash: 494cf...2a6

[Anonym bruker]

Som jeg ser det er dette en normal reaksjon etter det du forteller. Synes du skal lytte til kroppens signaler og dra til legen. Evt vise hva du har skrevet. Kanskje du endelig slapper av i kroppen og da kommer alt som har skjedd i din barndom fram og krever bearbeidelse. Er ikke sikkert du egentlig er like ferdig med det som du tror.

 

Anonymous poster hash: c425e...c40