Blir man tykk av og ha Me??

[Anonym bruker]

Leser en artikkel om en tidligere treningsinstruktør som før var slank/normal og nå er blitt "småfeit" slik jeg ser det. Trodde at om man lå til sengs store deler av dagen så spiste man heller ikke så mye??

Anonymous poster hash: 3eac1...9c9

[Anonym bruker]

Det sier seg selv at kroppen endrer modus dersom den går fra å være svært aktiv til sengeliggende. Da endrer ofte kostholdet seg også.

 

Anonymous poster hash: e6233...a8f

[Anonym bruker]

jeg var normal før jeg fikk ME. Er ikke tykk, men har 5 kilo for mye. Jeg er ikke sengeliggende, en får heller ikke rørt meg mye. Ihvertfall ikke ikke noe som ligner på trening.

Spiser ikke mye, men glad i sjokolade og potetgull. Hender jo at jeg trøstespiser litt av det.

 Men selv om man ligger på sofaen mesteparten av dagen, så vil ikke det si at man ikke trenger at heller

Anonymous poster hash: 97777...5cb

[Fruen i huset]

Man blir i alle fall dvask.

[Anonym bruker]

Hva man blir tykk av er enkel matematikk. Mer inn enn ut.

Anonymous poster hash: 46ad1...dfb

[Anonym bruker]

Jeg vet om ei som har ME, men som også er "sykelig" tynn, så det er vel litt hva man gjør det til selv....

Anonymous poster hash: 310a9...d25

[Anonym bruker]

Nei, selvfølgelig ikke, man blir tykk fordi man spiser mer enn man forbrenner.

 

Jeg var slank før jeg ble syk, 174 cm og 65 kg. Var mye i aktivitet, syklet til jobb, gikk lange turer med hunden, trente 2-3 ganger i uken osv. Kunne spise alt jeg ville uten å legge på meg et gram, anså meg selv som naturlig slank.

 

Men så fikk jeg kyssesyken og etterhvert ME, jeg har lagt på meg 15 kg på de årene jeg har vært syk. Det er ikke ME som jeg gjort meg feit, men det er jo en forklaring likevel.

 

Fra å leve et veldig aktivt liv har jeg nå sittet i sofaen i mange år, muskelmassen er borte og jeg forbrenner minimalt. Jeg vet ikke hvor mye jeg forbruker på et døgn nå, men det er sikkert ikke mer enn halvparten av hva jeg brukte før. Jeg spiser jo fremdeles 4-5 måltider om dagen og må innrømme at jeg sliter med å nekte meg mat. I tillegg er det en veldig deprimerende diagnose å ha, når du helst vil ut i det fine høstværet og løpe en tur, men kroppen ikke orker annet enn å gå ut på kjøkkenet for å finne noe å spise og sette seg i sofaen og sløve er det lett å trøstespise....

 

Ingenting av det jeg her lyst til å gjøre har jeg overskudd og energi til, også skal jeg nekte meg selv den maten jeg liker også? Det er en vanskelig prosess.

 

Nå prøver jeg å ta de av igjen, men å slanke seg uten å kunne trene er ikke så lett. Med et så stillesittende liv trenger man så utrolig lite mat. Men jeg prøver å omstille meg, noen får cøliaki og kan ikke lenger spise hvetebakst selv om det er det beste de vet, jeg har fått ME og kan ikke lenger spise det jeg ønsker av mat men må begrense meg veldig. Det er ikke verre for meg enn for andre, nå må jeg bare akseptere skjebnen og ta tak. Har til nå gått ned 5 kg...

Anonymous poster hash: b4f2f...150

[Anonym bruker]

Man blir ikke tykk, man forfaller i muskelmasse når kroppen ikke lenger orker å være aktivitet. 

 

Se bare på Arnold (terminator). Han er en MASKIN av en mann med enorme muskler når han spiller inn filmer, men når han har "ferie" og ikke trener ser han jo ut som en gammal gubbe Noe som er helt legitimt med tanke på alderen hans

 

Så når man får en sykdom som gjør at man ikke kan være aktiv, så vil kroppen forfalle, og man blir seende utrent ut. Jeg har fått dvaskere kropp gjennom svangerskapet pga dårlig helse, og selv om jeg ikke har gått opp stort, ser jeg jo "tykkere" ut siden "flesket henger" Gleder meg til eg får helsa på stell igjen og kan trene meg opp igjen

Anonymous poster hash: 58fb0...6d6