Har så vi vondt av 19 åringen :-(

[Anonym bruker]

Han er hos pappan sin annenhver helg. De gjør ingenting for han når han et der. Sitter bare hjemme og ser på tv. Aldri kino eller noe. Når han en skjelden gang sier at han ikke kan komme en helg fordi han skal noe annet så blir det bråk. Stemor ringer og mener hun forstår han men pappa blir lei seg og småsøsken gråter. Så da får han dårlig samvittighet og drar dit. Småsøkenene ser han lite til for de er jo sammen med vennene sine hele dagen og legger seg tidlig. De bor ca en time i bil, en vei.

Han vil jo selvsagt heller være med kjæresten og venner. Jobber i en tungt fysisk jobb hel uka så helgene er jo den tiden han kan være med venner.

 

Har så vondt av han. Men siden han er over 18 år mener jeg at dette må han selv slå i bordet til faren med. De inkluderer han ikke i det hele tatt. De kjører forbi her minst to ganger i uka på kveldstid. De vet det bare er å komme innom, men det gjør de aldri. Selv ikke i helgene. Sønnens farfar er gravlagt ikke så langt fra oss, de sier aldri ifra til sønnen når de skal dit. Dette er han veldig sår for.

Kunne nevnt mange eksempler på at han ikke inkluderes men historiene er såpass enestående at faren for å bli gjenkjent av andre her er stor.

 

Hva slags råd kan jeg gi han? Mammahjertet blør for gutten. Han er en snill og god gutt som et kjempe flink med småsøskena sine.

 

Anonymous poster hash: 52622...a46

[Anonym bruker]

Om han er litt sår og var pga. dette så ville jeg, selv om han er en ung voksen mann, tatt en prat med far og med stemor. Uansett hvor voksen man er så kan man trenge litt hjelp og det kan være at sønnen din trenger det nå for å stå opp mot foreldre er jammen ikke enkelt. Kanskje han er redd for å bli helt skviset ut om han sier noe selv?

Anonymous poster hash: d7a3f...013

[Anonym bruker]

du kan jo ta en prat med faren....

 

MEN, ungen din er 19 år ! blir han ikke behandla bra så er han vel voksen nok til å si at han ikke gidder å komme??

 

Da jeg var 19 hadde jeg bodd hjemmefra i 2 år og hadde egen familie, så er tydeligvis forskjell på folk....

Anonymous poster hash: 1ced2...40a

[Anonym bruker]

huff sånn er det hos oss også, men min gutt er 12......har ingen gode råd utover at sønnen må snakke med sin far på tomannshånd, uten stemor, og fortelle hvor ofte han mener er rimelig å komme innom. jeg tenker 1 gang i mnd evt 1-2 søndagsmiddager. det burde være unødvendig å fortsette helgesamvær slik som for mindreårige barn.

 

lykke til

Anonymous poster hash: b351a...c63

[Anonym bruker]

Kanskje det blir lettere for ham hvis du (og de) kan få ham til å forstå at de gjør det av kjærlighet til ham? De ønsker å se ham, ønsker at han skal komme, men så vet de ikke helt hva mer de kan tilby.

Synes gutten er mer enn god som stiller opp, men det er en viktig side av det å bli voksen å lære seg å si nei.

La ham ta en voksen prat med dem der han forteller hvordan han helst vil ha det framover. Ingen grunn til angrep eller sinne her, alle vil jo bare se gutten, dette gjelder ham selv og hans grenser.

 

Anonymous poster hash: cb971...808

[Anonym bruker]

Kunne vært min far det der....

 

Det er vondt, det er kjempevondt!

 

Jeg fikk ikke ro før jeg etter mange år aksepterte at min far aldri kom til å forandre seg, at jeg ikke kunne forvente noe som helst av ham.

 

Jeg hadde prøvd alt, foresl ting å gjøre sammen, foreslo å treffes uten spesielle ting, foreslo å bare snakke sammen, jeg skrev brev hvor jeg forklarte hvordan det føltes for meg, jeg foreslo at vi kunne gå til en psykolog sammen slik at vi kunne lære å snakke sammen.

 

Men ikke noe hjalp. Jeg tror rett og slett ikke han evnet å gjøre noe anderledes enn det han gjorde.

 

Til slutt kuttet jeg kontakten. Og når jeg aksepterte at han ikke kom til å endre seg så fikk jeg til slutt ro. Da sluttet jeg å føle at det var jeg som ikke var bra nok.

 

Det beste du kan gjøre er å være der for sønnen din, at han kan snakke med deg.

 

Men vet du, min mor hadde samme innstilling som deg - at jeg måtte ta det selv.

Men jeg skulle ønske at min mor kunne ha tatt en prat med min far og fortalt hvordan jeg hadde det.

Ikke at det ville gjort noen forskjell ift min far, tror jeg. Men fordi jeg ville følt meg litt mindre alene. Fordi jeg da hadde visst at min mor virkelig stod på min side og var villig til å kjempe for meg.

Den følelsen hadde jeg aldri, følte meg alltid alene ift min far.

Om min mor ikke hadde lyktes, det hadde ikke gjort så mye. Men det å vite at hun i hvert fall hadde prøvd, det hadde betydd uendelig for meg...

Anonymous poster hash: 719e4...b00

[Anonym bruker]

Selv om jeg er voksen, synes jeg det er godt når noen sier ifra på mine vegne. Jeg har aldri vært flink til å si hva jeg mener, og selv om jeg gjør det av og til, er det likevel godt med støtten. Så selv om han er 19 år, synes jeg ikke det gjør noe om du tar en prat med faren. Jeg tror sønnen din vil synes det er flott gjort. Kanskje han synes det er lettere å si meningen sin etterpå når det allerde er "ute i luften". Det virker som han får dårlig samvittighet og føler at han må.

Anonymous poster hash: 64750...958

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Problemet er også at far ikke sier stort når man prøver å snakke med han. Får bare mmmm, øøøøø, jaja og sånne svar. Han er helt umulig å snakke med. Det vet jeg etter litt for mange år sammen med han. Det er stemoren som "tar tak i ting". Og hun går det ikke å diskutere med. Hun har rett "ferdig snakka", som hun sa en gang for noen år siden når jeg prøvde å si noe.

De ringer heller ikke når han ikke er der. Hender seg at småsøskena ringer. Det er også yngre søsken her, men disse har fått beskjed om at det er stor aldersforskjell mellom dem og storebroren og han har andre behov og er nesten voksen. Nytter ikke å suttre/grine seg til at broren skal noe annen enn å være med dem.

Etter at han for noen år tilbake valgte å bo hos oss på heltid flyttet de og begynte denne utestengingen og surmulingen. Hva jeg sier hører de ikke på. Det har jeg som sagt prøvd på tidligere. Om jeg nå skulle ringe vil det bare medføre at de skjeller meg ut og begynner en ny "hetsekampanje" på Facebook hvor de ikke nevner navn men alle som kjenner familieforholdene skjønner.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 52622...a46

[3 er nok!]

Har sønnen din i det hele tatt lyst til å bo der annenhver helg? Har du snakket med familievernkontoret? Det burde vel være normalt at slike ordninger opphører når "barnet" er myndig?

 

Fra jeg var 16 år fikk jeg velge selv hvor ofte jeg besøkte pappa (hadde normal annenhver helg ordning frem til det), og det fungerte greit. Det skal sies at jeg flyttet for meg selv da jeg var 16 (en stund etter ordningen opphørte), og da var det jo naturlig at jeg ikke var hos pappa annenhver helg lengre.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt poenget med at han må bo annenhver helg hos faren, det er jo naturlig at det tar slutt en gang. 

Anonymous poster hash: a307b...bef

[Gjest]

Her har ikke de to eldste vært hos faren sin på flere år. ER nå snart 18 og 20 år gamle. Dette er noen faren har lagt opp til selv. Men når unger er myndige, så bestemmer de vel selv?

[Anonym bruker]

Han føler selv at han ikke har noe valg. Hver gang han sier han ikke kan komme så bruker de søskenene mot han. Han sier selv at han drar dit kun pga søskenene. Har sagt til han flere ganger at dette bestemmer han selv. Me han er for snill.

 

Anonymous poster hash: 52622...a46

[Kyllingbein]

Jeg ville bedt om en time på familievernkontoret jeg. Dra alene, ev med sønnen først og forklar situasjonen. Og om dere alle igjen kan ha en samtale med far etterpå. Da kan gutten eller du forklare litt først hvordan han vil ha det- så kan fagfolk forklare det for far etterpå.

 

Han skal ikke ha dårlig samvittighet for at han ikke er der annenhver helg i en alder av 19 år. Det vanlige er jo at de bestemmer mer av slike ting fra fylte 16, nettopp pga venner og sosialt liv utenom.

 

Jeg forstår veldig godt at han synes dette er vanskelig. Jeg har bodd alene fra jeg var 18, ble mot som 20åring osv, men det er først nå i 30årsalderen jeg tør å ta opp vanskelige saker. Spesielt vedrørende familien. (Ikke min egen familie selvsagt! Men hvis det er har vært noe med mine foreldre, svigers osv)

[Anonym bruker]

Gutten er jo voksen jo! Kan vel komme å besøke småsøsken, men ikke på ukentlige samvær, blir helt teit synes jeg.

Anonymous poster hash: fb678...f11