Høy forbrenning på mor?

[mama78]

Hei,

Mini er nå litt over ett år. Jeg ammet frem til han var 8mnd. I utgangspunktet er jeg ganske slank, la på meg 12kg i svangerskapet, og gikk ned alt nesten med en gang uten å løfte en finger. Vekten dalte litt under amming, men jeg har etter endt amming gått ned litt til og har problemer med å legge på meg. Jeg har i flere uker gjort en innsats med tanke på å spise mye mer enn vanlig. Jeg har også sluttet å trene grunnet en betennelse i ryggen, så jeg er lite i aktivitet. Stoffskiftet er normalt. Spørsmål, jeg har nok alltid hatt litt høy forbrenning, men kan denne ha blitt høyere etter graviditet/amming? Jeg opplever mye indre uro/stress ift ryggproblematikken, kan dette gjøre at kroppen forbrennner mer? Jeg blir bekymret, da jeg selv syns jeg er undervektig og liker ikke hvordan kroppen nå ser ut. Noen med erfaringer/råd? Takk for svar.

[November-spire-79]

Jeg har det litt på samme måte bortsett fra at jeg ikke er undervektig ennå. Men hvis det blir 5 kilo til så sliter jeg. Begynner å se bein som stikker ut her og det og skvetter litt når jeg ser meg naken i speilet. Jeg er 10 kilo tynnere enn jeg var før jeg ble gravid og har aldri vært overvektig. Ammer fortsatt masse og hun er 1 år. Prøver å spise masse men er konstant sulten og klarer ikke å spise nok tror kanskje det er fordi jeg er sliten, trøtt og stressa. Det går nok over når hun blir større og jeg kan puste ut litt. Håper det blir bedre hos deg også snart. Ikke lett å være for tynn heller.

[Anonym bruker]

Jeg har det litt på samme måte bortsett fra at jeg ikke er undervektig ennå. Men hvis det blir 5 kilo til så sliter jeg. Begynner å se bein som stikker ut her og det og skvetter litt når jeg ser meg naken i speilet. Jeg er 10 kilo tynnere enn jeg var før jeg ble gravid og har aldri vært overvektig. Ammer fortsatt masse og hun er 1 år. Prøver å spise masse men er konstant sulten og klarer ikke å spise nok tror kanskje det er fordi jeg er sliten, trøtt og stressa. Det går nok over når hun blir større og jeg kan puste ut litt. Håper det blir bedre hos deg også snart. Ikke lett å være for tynn heller.

hvorfor ammer du fremdeles masse når hun er over ett år?

 

Anonymous poster hash: 8b2c6...8ca

[Apple80]

Har dere snakket med lege om dette? Det handler jo også mye om hva man spiser ikke bare hvor mye..

[November-spire-79]

 

Jeg har det litt på samme måte bortsett fra at jeg ikke er undervektig ennå. Men hvis det blir 5 kilo til så sliter jeg. Begynner å se bein som stikker ut her og det og skvetter litt når jeg ser meg naken i speilet. Jeg er 10 kilo tynnere enn jeg var før jeg ble gravid og har aldri vært overvektig. Ammer fortsatt masse og hun er 1 år. Prøver å spise masse men er konstant sulten og klarer ikke å spise nok tror kanskje det er fordi jeg er sliten, trøtt og stressa. Det går nok over når hun blir større og jeg kan puste ut litt. Håper det blir bedre hos deg også snart. Ikke lett å være for tynn heller.

hvorfor ammer du fremdeles masse når hun er over ett år?

 

Anonymous poster hash: 8b2c6...8ca

 

Hun får ikke pupp på dagen for da er jeg på jobb, så det er vel 9 timer hun ikke får pupp. I helgen er det annerledes da. Hun har vært vanskelig i matveien helt til nå. Nektet flaske, grøt, nektet all mat som skulle spises med skje o.l derfor ville jeg gi henne pupp så hun skulle bli mett og fornøyd. Siden hun spiser mer fast føde nå så regner jeg med at det vil gå seg til snart. Det er om natten det er verst. Trodde kanskje de ville miste interessen selv, men det har ikke skjedd her ennå. Alle snakker om hvor lite intr. barna deres er i pupp på dagen. Her er det helt topp med pupp hele døgnet. Tro meg jeg har prøvd å få henne til å spise annen mat, men det er visst henne selv som styrer det. Nattavvenning er ikke aktuelt her siden hun blir mer urolig og sover enda dårligere etter gråt.

[mama78]

Har dere snakket med lege om dette? Det handler jo også mye om hva man spiser ikke bare hvor mye..

Absolutt, det handler veldig mye om hva man putter i munnen. Grunnen til at jeg er litt urolig, er at det jeg spsier nå, samt mengden, ville ført til vektoppgang før i tiden. De første par ukene jeg prøvde å gå opp i vekt, spiste jeg usundt, med vilje, kun for å se om det hjalp. Da dette ikke førte til vektoppgang, gikk jeg tilbake til å spise variert med gode råvarer samt spise mer enn hva jeg pleier til alle måltider, og lagt til enda et par mellommåltider i tillegg til de jeg normalt spiser. Jeg har kun snakket med kiropraktor/fysiot om bekymringen rundt vektnedgang og problemet med å gå opp. Skal til lege om en uke.

[mama78]

Jeg har det litt på samme måte bortsett fra at jeg ikke er undervektig ennå. Men hvis det blir 5 kilo til så sliter jeg. Begynner å se bein som stikker ut her og det og skvetter litt når jeg ser meg naken i speilet. Jeg er 10 kilo tynnere enn jeg var før jeg ble gravid og har aldri vært overvektig. Ammer fortsatt masse og hun er 1 år. Prøver å spise masse men er konstant sulten og klarer ikke å spise nok tror kanskje det er fordi jeg er sliten, trøtt og stressa. Det går nok over når hun blir større og jeg kan puste ut litt. Håper det blir bedre hos deg også snart. Ikke lett å være for tynn heller.

Håper også det bedrer seg snart, også for deg:-) Det er viktig å finne tid til å puste litt i hverdagen, selv med småbarn. Iom at du ammer, kan dette være med på å holde vekten din nede. Jeg gikk også ned under ammeperioden, men regnet jo med at jeg ville gå opp når det var slutt.... Lykke til!

[November-spire-79]

Har dere snakket med lege om dette? Det handler jo også mye om hva man spiser ikke bare hvor mye..

For min del så handler dette om at jeg ikke får i meg de mengdene jeg trenger. Jeg er utdannet kokk og vet jo hvor mye jeg trenger å få i meg. Pleide også å spise hver 3 time før jeg fikk barn, men nå gir jeg ungen mat og glemmer meg selv. Nå som jeg har begynt å jobbe igjen merker jeg at matlysten også har økt en del.

Her i huset spiser vi hjemmelaget økologisk mat så langt det lar seg gjøre. Spiser nesten aldri godteri eller snop. Bare sunn mat, så derfor vet jeg at det ikke er dårlig kosthold Jeg trenger ro for å spise, og det har jeg ikke fått det siste året. Nå håper jeg at det roer seg og at vi kan spise måltider sammen slik at alle blir mette og fornøyde