Hvor ærlige er dere med barna deres?

[Anonym bruker]

Vi har barn som er nysgjerrige og spør oss mye (som de fleste andre barn), og bestemte oss tidlig for å prøve å gi dem så ærlige svar som mulig, og så lite "vet ikke" som mulig. Vi siler og tilpasser det vi sier til barn mener vi, de er 6 og 8 nå. Resultatet er at de vet en hel masse ting, og vi har fått endel reaksjoner og skjeve blikk fordi vi har fortalt barna så mye som vi har. Hvordan gjør dere dette?

 

F.eks var vi ute og spiste, og besteforeldre bestilte vin til maten. Når barna spurte hva de drakk sa de det var voksenbrus som bare voksne liker. "Å, jeg trodde det var vin jeg", svarte et av barna. De ble ganske sjokkert. Men vi har fortalt hva vin er, hvordan den lages, at det er litt alkohol i den, og hvordan alkohol virker på kroppen. Det med alkohol kom opp fordi de så noen på danskebåten som gikk så rart, og hadde rare øyne og lo veldig høyt og masse. Da tok vi en prat om alkohol, og virkningen av den. Har overhørt andre foreldre som bare svarer at det er "fordi de er litt tøysete". Er det feil av oss å være så ærlige? Vi prøver å legge det frem ganske nøytralt, så ikke noe skal bli lokkende eller skremselspropaganda, og barna filosoferer ganske fornuftig rundt det selv også.

 

En annen gang måtte vi ta en prat om barnevern og omsorgssvikt. Da hadde vi venner som skulle bli fosterforeldre, og barna lurte på hvem som ville gi fra seg barnet sitt til dem. Da snakket vi om mammaer og papper som er glad i barna sine, men som ikke klarer å være en god mamma og pappa for dem. Noen har aldri lært hvordan de skal være en mamma, og da kan barnevernet lære dem det, og så får alle det bra. Men noen ganger blir det ikke bedre. Noen voksne slår barn, noen er veldig syke eller veldig lei seg alle dager og passer ikke på at barna får mat og ny bleie, og noen barn klarer ikke å stoppe med å drikke masse alkohol (barnas forslag pga forrige prat) og da kan man ikke passe på barn. Er det ikke rett å forklare barna om dette og, eller skal vi heller gi dem tullesvar for å skåne dem?

Anonymous poster hash: cfab4...b04

[Mandala]

Jeg gjør som deg. Syns det er helt tullete å komme med falske forklaringer eller "fordi det er sånn". Eksen min fortalte at hans foreldre sa sånne ting som voksenbrus og mye annet, og det endte med at alle lo av han på skolen når han ikke visste normale ting. Når de ble eldre trodde jo han fortsatt at det var noe som het volsenbrus.

 

Så jeg er veldig for å svare ordentlig.

[Musemorbr /]

Jeg synes ærlighet er riktig. Alderstilpassede ord og forklaringer, så klart, men absolutt ærlighet fremfor tullesvar. En eller annen gang finner de ut av det uansett, og da er det best at de har lært ting riktig hjemmefra så de slipper å lure på om foreldrene er direkte dumme, eller bare ikke til å stole på. Gutten min er ikke tre engang, men når han spør om hvordan naboen ble død og hvordan babyen skal komme ut av mammas mage, da får han ærlige og alderstilpassede svar. Han lo godt av historien om babytunnelen mellom alle mammadamers tiss og rumpe, og jeg går egentlig bare og venter på tilbakemelding om at han har nevnt det i barnehagen. Så får de som har lært om storken bare ta den informasjonen som de vil.

[Anonym bruker]

Vi gjør det på samme måte som deg. Nå er ungene fortsatt små (3 og 5 år), SÅ DE STORE SPØRSMÅLENE HAR IKKE KOMMET ENNÅ, MEN VI HAR DA FORKLART (beklager, kom visst borti caps Lock) ting som hva de hvite pinnene som det ryker av er og hvorfor noen ikke vil innrømme at de er samer osv. Ser på det som både en plikt og en glede å opplyse barna mine om verden

Anonymous poster hash: c7b72...a34

[❤lille stjerne❤]

Helt enig med deg, gjør det samme med jenta her. Hun snakket veldig tidlig, spurte og grov om alt og er ikke den typen barn som kan avspises med tullete forklaringer. Men selvsagt må en del informasjon tilpasses at hun er et barn og hun får ikke alle detaljer om alt mulig.

[Anonym bruker]

Er ærlig jeg også. Skjønner ikke vitsen med å pakke det inn.

 

Her en dag, etter at 4-åringen hadde badet, spurte han meg hvorfor han hadde de steinene under tissen. Da sa jeg at inni dem var det små frø som skulle plantes i en mammamage for at det skulle bli baby. Han slo seg til ro med det og spurte ikke mer.

 

Men når barna spør hvorfor jeg har store pupper, sier jeg selvfølgelig ikke at jeg har operert inn silikon.

 

Anonymous poster hash: 35def...fb5

[Anonym bruker]

Man skal hvert fall svare barna på samme nivå som det de spør om. Ikke greie ut med kjempelange forklaringer om de stiller et spørsmål som kanskje ikke krever mer enn tre ord til svar. Så kan de jo heller komme med oppfølgingsspørsmål, dersom det er noe mer de lurer på.

Anonymous poster hash: bdd93...527

[Anonym bruker]

Enig med du!! Syvåringen lurte (for et år eller to siden) på hvorfor farmor og farfar kunne kjøre til julemiddagen, mens jeg måtte kjøre dem hjem igjen. For henne var det jo ingen forskjell på de. Da tok vi praten om alkohol og dens virkning. At det er strengt ulovlig å kjøre bil etter å ha drukket et glass vin eller øl, selv om vi ikke oppfører oss forskjellig. Hun har også sett folk som har fått litt for mye innabords på ferie (ikke noen vi kjente) og vet derfor også hva som kan skje dersom man tar inn mer enn bare litt. Helt naturlig for oss å være ærlig. Det er viktig og riktig med god informasjon om det de lurer på. Det er jo slik de lærer.

 

Anonymous poster hash: e9ed1...e03

[Anonym bruker]

Jeg svarer ærlig og så tilpasser jeg det etter alder. Datteren min på 3 år vet både hvordan babyer kommer inn i magen og hvordan de kommer ut. Hun vet at det heter penis og vagina. Lærer henne de rette ordene når vi først snakker om det.

Hun vet hva menstruasjon er og hvorfor voksne har hår på tissen. Hun kan såpass mye at hun også mest sannsynlig vil si fra dersom noen voksne tar på henne på en upassende måte. Det er viktig for meg. Både å være ærlig og å gjøre barna så kompenente som mulig.

 

 

Anonymous poster hash: 5e4fb...051

[Anonym bruker]

 

Man skal hvert fall svare barna på samme nivå som det de spør om. Ikke greie ut med kjempelange forklaringer om de stiller et spørsmål som kanskje ikke krever mer enn tre ord til svar. Så kan de jo heller komme med oppfølgingsspørsmål, dersom det er noe mer de lurer på.

 

Anonymous poster hash: bdd93...527

 

Ja, det støtter jeg veldig! Vi gjennomfører disse svarene som en dialog, og det utvikler seg i den retningen de spør, frem til de er fornøyd med svarene. Det er fort gjort å tro de lurer på mer enn det de gjør også. Leste en gang her inne som ei som spurte mamman om hva "sæd" betydde. Mamman tok en lang utgreiing om celler, forplantning og graviditet, hvorpå jente svart forskrekket: "Åh, jeg trodde det betydde trist..." 

 

Anonymous poster hash: cfab4...b04

[Sokkedyret]

Jeg er helt enig med deg!! Som fagperson og privatperson! Høres ut som dere er flinke å snakke med barna og de får god og riktig informasjon på en barnevennlig måte :-)