Gjorde jeg helt feil her?

[Gjest mamma til goprinsen]

Jeg var sammens med ei venninne i åpen barnehage i dag, sønnen hennes er snart 1 år og slo seg flere ganger og gråt,ho sa bare det må du bare tåle,ikke noe og grine for,så slo han seg igjen og gikk til meg for trøst,jeg trøstet så klart,men da tok mora han og sa gå og lek igjen nå, er det ikke vanlig og trøste et barn når det slår seg?

[Ugl@ ruger...]

Jeg var sammens med ei venninne i åpen barnehage i dag, sønnen hennes er snart 1 år og slo seg flere ganger og gråt,ho sa bare det må du bare tåle,ikke noe og grine for,så slo han seg igjen og gikk til meg for trøst,jeg trøstet så klart,men da tok mora han og sa gå og lek igjen nå, er det ikke vanlig og trøste et barn når det slår seg?

Klart man skal trøste, blåse på, for så å la dem få prøve på nytt.

[Mamalarma]

Jeg vil si det er vanlig å trøste og ville aldri bare sagt til en 1 åring at han skulle gå og leke igjen.

 

Jeg hadde nok gjort det samme som deg.

[Anonym bruker]

Jo, det er vanlig. Men man tilpasser trøsten etter hvor alvorlig det var.

 

Anonymous poster hash: 54ea4...e91

[Gjest mamma til goprinsen]

Takk for svar, hun ble sikkelig sur ;( vi skulle egentlig spise sammen etterpå,men hun bare gikk hjem

[Anonym bruker]

Takk for svar, hun ble sikkelig sur ;( vi skulle egentlig spise sammen etterpå,men hun bare gikk hjem

Det er ikke uvanlig å bli sur når man blir irettesatt av andre, eller andre velger å gå i mot dine prinsipper. Spesielt ikke når det gjelder barneoppdragelse.

 

Jeg sier ikke at jeg er enig med din vennine, men vi er alle forskjellige og har forskjellige oppfatninger av hva som er rett og galt. Sa fra hennes ståsted kan jeg forstå at hun ble fornærmet.

 

Anonymous poster hash: 54ea4...e91

[Anonym bruker]

Jeg trøster ikke hver gang. Det kommer helt an på og noen ganger så sier jeg bare "oppesann og opp igjen" når barnet ikke gråter mye og ikke slår seg hardt.

Anonymous poster hash: bf048...acc

[Iiiiik]

Jo, det er vanlig å trøste. Allikevel kan jeg på et vis skjønne at hun ble sur. Hun har tydeligvis en annen terskel enn deg for trøst og å overse. Det kan hende at hun oppfattet at du kritiserte hennes tilnærming til barnet sitt, at hun oppfattet at du mente hun ikke var en god nok mamma. Det er jo touchy for alle. Det kan godt hende det var helt riktig å gjøre som du gjorde, de fleste av oss vil vel trøste en 1-åring som gråter. I beste fall tenker hun over det når hun kommer hjem og trøster mer selv ved neste anledning.

[Gjest mamma til goprinsen]

Han slo seg hardt i hode siste gangen da jeg trøste han i en sånn brio lekevogn,men skal ikke blande meg mer jeg,får bare håpe at hun trøster han noe ganger, jeg får i alle fall sikkelig vondt av han

[Anonym bruker]

Det kommer litt ann på her.

Ofte så ser han bort på meg om han skal grine eller ikke,å da trøster jeg han ikke å sier at det går bra.

Da skriker han ikke heller.

Men visst jeg ser at han får vondt så selvsagt trøster jeg han!

Anonymous poster hash: 1291c...a57

[Anonym bruker]

For en mor,stakkars unge.

Anonymous poster hash: 9134a...2aa

[Anonym bruker]

Jeg tror det er viktig for et barn å bli trøstet, men den gammeldagse normen er vel litt mer pyttsann, og opp igjen og ikke fokusere på smerten e.l.... Jeg er helt uenig i det da. Synes du gjorde det rette. Kan forstå at din venninne følte det ubehagelig men synes hun var urimelig. Følg med litt senere om hvordan hun tar morsrollen.

 

Anonymous poster hash: 22a90...ed3

[Anonym bruker]

Det blir ofte mye knall og fall med et barn på den alderen. Og de tåler det meste. men trøste det skal man selvfølgelig gjøre.

Anonymous poster hash: 5f353...fe6

[Anonym bruker]

Min sønn pleide å se på meg FØR han begynte å gråte når han slo seg, det var ganske tydelig at min reaksjon utløste gråten og ikke hendelsen. Dersom han slo seg skikkelig så han på meg, da gikk han rett til hyl/gråt.

 

Vi kjørte nok litt som din venninne og overså det meste, men så alltid på han for å vurdere om vi skulle intervenere eller ikke.

 

Anonymous poster hash: adacf...191

[Anonym bruker]

Kommer jo helt an på hvor ille han slo seg, mine barn har alltid bare fått beskjed om å reise seg å leke igjen om de faller overende og jeg ser at det ikke er noe farlig, spesielt vondt. De er hardhauser og leker vilt til tider, får blåmerker og skrubbsår uten at verden raser av den grunn.

Men ser jeg at de slår seg veldig, eller er usikker så spør jeg hva som har skjedd, trøster om de fortsatt føler behov for dette.

Selvsagt får de plaster og trøst om det er behov for det men det er lov å se om de kan løpe inn i leken igjen uten også.

 

Søsteren min er typen som tenker stakkars lille babyen min for den minste ting og har igjennom oppveksten gjort hver minste lille fall til en stor sak.

Hun syntes kan hende at jeg er en dårlig mor som ikke kaster alt jeg har i hendene og løper til for alt.

Mens jeg syntes hun er hysterisk og har oppdratt sønnen sin til å bli en stor pyse som bruker gråt/sutring aktivt for å få sin vilje. Utrolig slitsomt.

 

 

Anonymous poster hash: 4fda2...445