Det og ikke stille opp for hverandre

[Anonym bruker]

Jeg ble litt inspirert til å skrive et innlegg etter å ha lest det innlegget med han mannen som ikke ønsket å være med på fødselen for han vil ikke se hun har vondt, siden første fødselen var lang og tøff. Det fikk meg til å tenke og faktisk bli litt irritert.

 

Jeg og min mann har opplevd mye tøftsamme, og hvis han ikke hadde stått ved min side gjennom disse vanskelige og vonde stundene hadde forholdet våres blitt svaknet.

 

Han hår stått ved min side gjennom en grusom fødsel der jeg nesten mistet livet, vårt barn døde nesten også. Barnet lever i dag med senskader. Men den opplevlesen gjorde at han stilte enda mer opp da vårt andre barn ble født, det var planlagt keiseersnitt og han stod støtt ved min side selv om han var like redd som meg. Hadde han da kommet og sagt til meg at han ikke ville bli med under fødselen hadde jeg blitt utrolig såret, engstelig og enda mer redd hvis min klippe hadde rast sammen.

Han har stådd ved med side og sett meg nesten blø i hjel, sett vårt livløse barn og grått i fortvilse i frykt for at han skulle bli stående helt alene igjen.

 

Nå har han på nytt stått ved sykesengen min å sett meg være døden nær, han har stått engstelig å ventet mens jeg var igjennom en stor livsreddende operasjon og kjent på redselen for å bli igjen alene uten sin kone med barna. Han har igjen stilt opp, hjulpet meg, stelt meg, hjulpet meg i dusjen og til og med hjulpet meg å tørke meg bak etter dobesøk.

Og ha mannen min ved min side har gjort sykehustiden lettere, en skulder og gråte på, en å snakke med, en som holder rundt meg og lindrer min smerte. Snart får jeg komme hjem, og når jeg er ferdig med rehabiliteringen skal jeg gjøre alt jeg kan for at vi skal få et godt liv sammen.

 

Hadde min mann bukket under og ikke stilt opp hadde jeg aldri tilgitt han.

 

Jeg har også stått ved min manns side når han har vært gjennom tøffe perioder.

 

Er det ikke det forhold handler om, stille opp for hverandre uansett hva? Jeg skjønner hun ble lei seg, jeg ble lei meg også på hennes vegne. Håper han får øynene sine opp.

 

Anonymous poster hash: e358f...9c6

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal man stille opp for hverandre i et forhold. Det er jo heldigvis det mange gjør også.

 

Sånn i forhold til fødsler må man ta hensyn begge veier. Det finnes mennesker med angst og fobier, da kan man ikke bare ta seg sammen.

 

En venninne presset sin mann med alvorlig sykehusskrekk til å bli med på første fødsel. Det endte med en mann med panikkanfall midtveis som deretter besvimte og slo seg alvorlig. Han ble fraktet bevisstløs og blødende ut av fødestuen, måtte sy 5 sting og gikk alvorlig hjernerystelse. Han har ikke vært med de to siste fødslene for å si det han.

 

Skulle hun ikke ha tilgitt ham dette? Han kan ikke noe for det og har slitt med dårlig samvittighet og større angst etterpå.

 

Anonymous poster hash: 20a7b...313

[Bustetroll]

Det finnes noen med alvorlig sykehusskrekk. Redsel for blod og smerte.. Man kan ikke TVINGE disse til å bli med noe de faktisk ikke tåler.

Det blir det samme som å sperre en med slangefobi inn i et bur fullt av slanger. Det gjør man bare ikke.
 

[*Miss Marple*]

Det finnes noen med alvorlig sykehusskrekk. Redsel for blod og smerte.. Man kan ikke TVINGE disse til å bli med noe de faktisk ikke tåler.

 

Det blir det samme som å sperre en med slangefobi inn i et bur fullt av slanger. Det gjør man bare ikke.

 

Det er helt sant, men da vet man det som regel på forhånd og slipper ikke bomben to uker før termin!

[Anonym bruker]

Men det er noe helt annet. Det kan man forstå, men hadde mannen min hadd en slik fobi så hadde jeg tatt han med i terapi.

 

Men ut fra det innlegget så virket ikke det som om mannen hadde verken en fobi eller angst. Men det var mer det at fødselen var lang og ubehagelig. Og han likte ikke se hun i smerter. Og syns ikke ubehag er en ok grunn.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e358f...9c6

[Bustetroll]

 

Det finnes noen med alvorlig sykehusskrekk. Redsel for blod og smerte.. Man kan ikke TVINGE disse til å bli med noe de faktisk ikke tåler.

 

Det blir det samme som å sperre en med slangefobi inn i et bur fullt av slanger. Det gjør man bare ikke.

Det er helt sant, men da vet man det som regel på forhånd og slipper ikke bomben to uker før termin!

 

Skal man unngå å få barn da? Fordi mannen har sykehusskrekk ?

Han var vel redd for å såre henne da. Kanskje han trodde han ville klare det, men når det nermet seg skjønte han at han ikke ville klare å være med

[Iiiiik]

Jeg har ikke tro å at man kan stille opp 100% for hverandre i alle situasjoner. Hvis det hadde vært min manns forventning til meg, hadde jeg blitt veldig redd. Vi prøver å stille opp for hverandre, vi elsker jo hverandre, så det er en selvfølge å prøve å gjøre livet til den andre så godt som mulig. Allikevel er det ting han ønsker jeg at jeg skal stille opp på som jeg ikke vil eller orker å innfri. Akkurat som det er det motsatt vei. Ultimatum av typen "Klarer du ikke det en gang, så kan vi like godt droppe å være sammen" er lite konstruktive.

 

Noen er gode til å stille opp ved de store anledningene, slik som du beskriver HI. Noen er veldig gode til å stille opp ved de mindre anledningene og til å avlaste partneren i hverdagen. Noen er gode til å glede seg over den andres suksess og fremgang, mens det er vanskelig for andre. Hva som skal vektlegges, hva som gjør en partner god nok og hva som er nødvendige og hva som er tilstrekkelige egenskaper, varierer heldigvis fra person til person. Hvis alle hadde samme kravsliste, hadde mange av oss forblitt single...

[Anonym bruker]

Ja i store hendelser er det veldig viktig for oss å være der for hverandre.

 

Jeg tenker at det må gå an å tilrettelegge, mannen hennes skulle sagt fra mye tidligere, da kunne de gått i samtale med en jordmor på sykehuset der de hadde fått snakket ut om redselen Hannes, de kunne fått støtte, tilrettelagt for han under fødselen, hvis det blir for mye tar han pause på gangen. Og komme inn igjen når ting er rolig.

 

Ingen fødsler er like, denne kan bli fantastisk. Og da er det synd å gå glipp av å se sitt nye barn bli født.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e358f...9c6

[Anonym bruker]

Med tanke på den andre tråden så kan ikke mannen påberope seg hverken angst eller at han kommer til å besvime. Han har klart seg gjennom en fødsel før og det gikk helt greit til tross for at den varte lenge, nå har han kommet to uker før fødselen og sagt at han ikke vil være med fordi han ikke vil se kona lide under fødselen. DET er en grunn som ikke holder vann, og mannen er beint gjennom en feiging.

Når det er sagt er jeg helt enig i at noen med en fobi ikke skal bli tvunget til å delta hvis det er helt umulig, men det gjelder ikke for mannen til HI i den andre tråden. Han vil bare ikke kjenne på ubehaget han får ved å se sin kone ha det vondt.

 

Jeg er enig med HI i denne tråden angående hovedlinjene i hennes argumentasjon, men i det virkelige liv vet jeg ikke helt om det er gjengs over mulig for den generelle befolkning å stille så til de grader opp for hverandre. På den andre siden er HI meget heldig som er i et ekteskap som tåler absolutt alt og jeg forstår veldig godt hennes glede over dette.

Anonymous poster hash: c872b...a3b

[Anonym bruker]

Takk

Jeg gleder meg til å bli skrevet ut fra sykehuset og komme hjem til familien.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e358f...9c6

[Anonym bruker]

Min eks taklet ikke at jeg ble kjempesyk 2 måneder etter fødselen da vi var i utlandet hos mine foreldre. Jeg fikk ørebetennelse, 40 i feber, mistet så å si melka og måtte amme hele døgnet rundt for å opprettholde produksjonen. Hadde grusomme smerter siden betennelsen var dobbeltsidig og den ene trommehinna var sprukket, puppene blødde osv. Han synes alt ble så masete, fælt og tungt og sa til mine foreldre at de kunne da ta vare på meg og lillemann, mens han skulle ta inn på hotell for å kunne sove en hel natt og prøve å bytte flybillett slik at han kunne reise hjem neste dag og da kunne jeg og babyen komme etter når jeg var blitt frisk. Har så å si aldri følt meg sviktet slik i hele mitt liv. Det kom ikke som noen bombe at denne mannen et par år etterpå var utro etter noter og begynte å slå.

 

Det at man ikke ønsker å støtte sin kjære når hun har vondt fordi det er "fælt å se på" er så egoistisk at man ikke har ord. Siden han er klar over at hun kommer til å ha kjempevondt, så vondt at han ikke takler å SE på det, så må han da forstå at han ikke kan svikte henne i en slik en alvorlig situasjon. Ego.

Anonymous poster hash: 49eb5...db0

[Anonym bruker]

Så trist

 

Anonymous poster hash: e358f...9c6

[Anonym bruker]

Mannen i dette tilfellet har visst i 8 mnd at kona er gravid og at hun faktisk skal føde. Det å komme rett før hun skal føde og trekke seg bare fordi det er ubehagelig for HAN er bare rett og slett latterlig.

Hadde mannen min sagt og gjort noe slikt ovenfor meg hadde jeg aldri aldri tilgitt han. det hadde vært som et åpent gapende sår jeg ikke hadde klart å hele fordi han forlot meg da jeg trengte han som aller mest.

 

Jeg har født tre ganger og har hatt vanlig vaginale fødsle uten noe drama,men hadde det ikke vært for han så hadde jeg drukna. han var det eneste kjente i en verden full av smerte,han var det eneste som kjente meg og forsto hva jeg mente uten å snakke(klarte ikke å snakke) han var den som snakka om helt ande ting bare for å få meg igjennom fødslene,han var den som holdt i handa mi da jeg klemte han gul og blå for å presse ut babyene våre og han var den som tok vare på meg rett etter fødselen da jeg trengte det som mest.

 

Jeg skjønner at folk med angst og fobier ikke kan presses til noe de har fobier for,men denne mannen har ikke fobi,han vil bare ikke stille opp for sin gravide kone.

 

Helt utrolig feigt og egoistisk gjort. Skikkelig avskum.

 

Anonymous poster hash: f9019...c55

[Anonym bruker]

Men når det kommer til mennesker med angst og fobier menerjeg de måjobbe med seg selv, ikke gjemme seg bak en fobi og angst. Det å søke behandling, i form av terapi, gruppeterapi, bli flinkere til å presse seg selv osv.

 

For det er mulig å bli frisk, mendet krever hardt arbeid og viljestyrke. Jeg hadde gjort alt i min makt for å støtte mannen min gjennom noe slikt før vi fikk barn slik at det hadde vært mulig for ham å delta.

 

Har dere ikkesett det programmet på TLC der det er en terapaut som hjelper mennesker med forskjellige fobier?

 

Anonymous poster hash: e358f...9c6