Venner som suger all energi fra deg og bruker deg som psykolog!

[Anonym bruker]

Har det siste året blitt bedre kjent med ei i klassen min. Vi har holdt masse sammen - både på skolen og privat. Hun er utrolig negativ og klager om det meste! Hele tiden! Skolen er kjedelig, hun vil hjem, lærerne er dårlig, undervisninga er gørr kjedelig! Slik holder hun på hver dag. Dersom heg jobber i gruppe sammen med hun er det null fokus på skolearbeid fra hennes side. For meg er det tungt og slitsomt. Jeg tar skolen seriøst og ønsker å gjøre det vra. Noe jeg også gjør.

 

Privat suger hun også all energi fra meg. Snakker hele tiden om det triste livet hennes og er konstant negativ. Hun fisker ofte etter oppmerksomhet og hun trenger veldig ofte bekreftelse.

 

Kjenner jeg vil "dumpe" henner! Har dere noe råd og tips til å "dunpe" en vennine? :-/ Samtidig synes jeg fryktelig synd på henne da gun har vært i gjennom en del i oppveksten, og vil være der for henne.

 

Flere som gar opplevd slike energisugende mennesker?

 

 

 

Anonymous poster hash: 5cfad...599

[Tired mama]

Har hatt et par slike venninner ja.

 

Jeg fant ut at jeg ikke kunne ha noe særlig kontakt mer, trengte all energien min selv. Så jeg faset dem bare forsiktig ut.

 

Nå prioriterer jeg kun venner og bekjente som gir meg energi.

[Anonym bruker]

Ikke som jeg har som vennine nei,men går på vidergående første året å der også klager de på ALT!

Fagene er kjedelig,det er ALLTID noe galt med alle de flinke lærerene vi har,de er respektløs ovenfor lærerene osv!

Skikkelig irriterenes!

Anonymous poster hash: db031...1e4

[Anonym bruker]

Opplevd. Bruk 'det passer aldri' taktikken. Se henne minst mulig. Si at du konsentrerer deg best når du jobber alene, at du vil slappe av på kvelden osv.

 

Gjerne påpek hver gang hun sier noe negativt at hun også må si det som er positivt også. Kjør hakk i plata taktikken her.

 

Anonymous poster hash: d8c5a...53e

[Anonym bruker]

Jeg opplevde noe lignende da jeg studerte. Da søkte jeg meg aktivt mot andre i klassen. Passet på å sette meg mellom andre slik at det ikke var plass ved siden av meg, eller ytterst på en rekke.

Ved gruppearbeid sa jeg at jeg syntes det var viktig å veksle på å samarbeide med mange andre, fordi vi alle lærer mer da. Jeg tok noen ærender i lunsjen slik at når jeg kom for å sette meg med de andre så var det gjerne etablerte klikker, så det var lettere å sette seg et sted det var ledig langt fra den det gjaldt. Og så fikk jeg en veldig "sliten" periode hvor jeg slet med å greie å studere, slik at jeg "ikke hadde overskudd" til å møte for mange andre, snakke i telefonen osv.

På den måten fikk jeg distansert meg på en naturlig måte uten at det ble for tydelig. Jeg passet på å være sammen med den det gjaldt innimellom i friminutter, i korte timesprosjekt på skolen osv. slik at jeg ikke kuttet personen helt ut.

 

Av og til må det til.

Anonymous poster hash: 5eced...f96