Dere som har barn av begge kjønn..

[Anonym bruker]

.. hvis dere klarer å se forbi personlighetsforskjellene, hva er de største forskjellene på å ha gutt og jente da?

Anonymous poster hash: 434e0...d92

[Anonym bruker]

Jentene blir for dollete/jålete. Gutta slutter aldri le av promp og tiss

 

Anonymous poster hash: 7846a...2bb

[Anonym bruker]

Rosa og blått, spiderman og prinsesse!

 

De har ulik personlighet, men de er også veldig like, da de begge bor her hos oss, er i nær familie og er tette i alder og lever sine liv veldig sammen.

 

Vi driver ikke å oppdrar dem ulikt, i alle fall ikke bevisst, men det viser seg jo at gutter ofte får mer stimuli fra sine omgivelser, mulig det har blitt sånn med dem også, håper vi har evnet og evner å gi dem begge det de trenger.

 

De leker også på tvers av kjønn med de andre barna i gata. Mine er bare et år mellom, så de har felles venner. Av og til later de som de er veldig kjønns stereotype, men han kan fint leke med dukker og hun kan fint springe rundt og leke ridder. Hun er kanskje ikke så fysisk flink som han, litt mer forsiktig med klatring og trampoline etc.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7c473...616

[Gilette]

De er alle forskjellige uavhengig av kjønn.

Oppdragelsen i den grad de får noen er lik.

(Vi har fri oppdragelse, med familieråd og hele pakken, og det har funket så langt)

[*Miss Marple*]

Den største forskjellen på å ha sønner og døtre har jeg oppdaget når de nærmer seg voksenalderen. Mens sønnen ble 'ferdig' med mamma i 14-15 års alderen på den måten at han ble selvstendig og ikke ville være med mamma på hverken tur eller shopping, så har datter og jeg fått et nærmest venninneforhold med weekendturer, tur i naturen, kjøreturer og shopping.

 

Sønnen har alltid fått tilbud om å være med og tilbud om turer alene bare han og jeg, men er lite interessert for å si det mildt

 

Et gammelt ordtak sier "en datter er din datter hele ditt liv, mens en sønn er din sønn til han finner sin viv" - og det tror jeg det er litt sant i.

 

Vi har et godt forhold, men mer tydelig mor og 'barn' enn med min datter.

[Gilette]

Den største forskjellen på å ha sønner og døtre har jeg oppdaget når de nærmer seg voksenalderen. Mens sønnen ble 'ferdig' med mamma i 14-15 års alderen på den måten at han ble selvstendig og ikke ville være med mamma på hverken tur eller shopping, så har datter og jeg fått et nærmest venninneforhold med weekendturer, tur i naturen, kjøreturer og shopping.

Sønnen har alltid fått tilbud om å være med og tilbud om turer alene bare han og jeg, men er lite interessert for å si det mildt

Et gammelt ordtak sier "en datter er din datter hele ditt liv, mens en sønn er din sønn til han finner sin viv" - og det tror jeg det er litt sant i.

Vi har et godt forhold, men mer tydelig mor og 'barn' enn med min datter.

Wow her vil eldste gutten på 18 helst henge med meg imenst eldste datteren på 14 helst shopper med stefar når han er hjemmom.

 

De yngre er litt hipp som happ.

[❤lille stjerne❤]

Har foreløpig bare jente (vet ikke hva som skjuler seg i magen) og hun er i hvertfall ikke dollete og prinsessete. Hun er aktiv, høylydt, sterk og tøff. Leker nesten bare med gutta, har valgt selv å blått rom og vil jobbe med løver og tigre når hun blir stor!

[Mandala]

Tja... Den ene er kjempesosial og den andre blir veldig fort overstimulert. En vanskelig kombinasjon.

 

De var lenge en gutt som elsket rosa og hadde mange rosa klær og ting, og en jente som elsket blått. Men nå har de sakte kommet over i tradisjonelle roller der. De leker fortsatt med leker på tvers av hva som er forventede gutte- og jenteleker.

Endret 6. november 2013 av Mandala

[Anonym bruker]

Jeg syns det er vanskelig å se noen forskjeller som jeg kan si er fordi de er gutter elle renter. det eneste må kanskje være at gutten brøler mer når han leker, og er litt mer opptatt av tiss og promp og pupper og "pule" og "føkk" og sånt.

Jentene har vært fysisk mye tøffere og modigere enn gutten, her har han vært den mer pysete og forsiktige. Han er vel så opptatt av klær, hår og utseende som de. De har vært like greie, veloppdragne/uoppdragne alle tre, egentlig.

 

Anonymous poster hash: dbb01...32b

[Anonym bruker]

Jenta mi er ekstremt kosete, og mer forsiktig av seg. Dersom vi må snakke hardt til henne (noe som er veldig sjelden) blir hun voldsomt lei seg, og veldig ivrig på å gjøre rett igjen. Hun liker ikke at hun har gjort noe som er galt. Hun er veldig omsorgsfull, og har stor empati. Hun er VELDIG rosa, og opptatt av jenteting. Men hun kan også leke sjørøver og typiske gutteting. Hun er veldig rolig. Litt rask til å bli sutrete.

 

Gutta er mer aktive, mer fysiske. Yngste er kosete han også, (6 år) men på en annen måte enn jenta. Mine gutter er forsåvidt rolige (spesielt dersom jeg sammenligner med kompisene som er på besøk) og kan fint leke rolig lek lenge. De var tidlig ute fysisk, men det var jenta også. Ene gutten min er sterk som få, så ille at det til tider kan være skkummelt dersom han mister besinnelsen.  Andre gutten er mer normal på det området.

 

Summa sumarum tror jeg største forskjellen her i huset er at guttta har mer lopper i blodet, og er mer fysiske mot hverandre (ikke stygt ment, men som lek) mens jenta er rolig og ønsker å gjøre alle til lags.

Anonymous poster hash: f6cd8...0f1

[Anonym bruker]

Mine er ganske kjønnstypiske. Jenta elsker tegning, dukker i alle former og prinsesser. Men hun kan være tøff også, og vi gir ingen begrensninger basert på kjønn. Hun ville f.eks. kle seg ut som batman på halloween, og det gjorde hun

 

Den eldste sønnen min elsker biler over alt på jord, og hadde han fått valget, hadde han brukt store deler av dagen på å stå og se på trafikken... Men han er også glad i rosa, og har ingen betenkeligheter med å kle seg ut som prinsesse, om det faller ham inn. 

 

Minstemann er ikke klart definert ennå, men han også ser ut til å interessere seg mest for ting med motor. Og eller knapper. Han har allerede (14mnd) satt i gang med å demontere ting for å se hva som skjer.

 

Den største forskjellen på de to eldste, er at gutten er ekstremt høylytt og fysisk. (slår, legger seg oppå osv) han er rett og slett ganske voldsom til tider, men det kan jo være personligheten. Vi jobber mye for å lære han å løse problemer på andre måter.

 

Anonymous poster hash: a585b...bc8

[Anonym bruker]

Den største forskjellen på å ha sønner og døtre har jeg oppdaget når de nærmer seg voksenalderen. Mens sønnen ble 'ferdig' med mamma i 14-15 års alderen på den måten at han ble selvstendig og ikke ville være med mamma på hverken tur eller shopping, så har datter og jeg fått et nærmest venninneforhold med weekendturer, tur i naturen, kjøreturer og shopping.

 

Sønnen har alltid fått tilbud om å være med og tilbud om turer alene bare han og jeg, men er lite interessert for å si det mildt

 

Et gammelt ordtak sier "en datter er din datter hele ditt liv, mens en sønn er din sønn til han finner sin viv" - og det tror jeg det er litt sant i.

 

Vi har et godt forhold, men mer tydelig mor og 'barn' enn med min datter.

Min mann er enebarn og veldig nært forhold til sin mor. De ringer/sender melding daglig. Vi er egentlig mer sammen med hans familie enn min. Han ELSKER både sin mor/far, og har en enorm beskyttelsetrang ovenfor de. Så det der er veldig forskjellig.

 

Anonymous poster hash: 066d1...86f