Barna har så lyst på dyr...

[Anonym bruker]

Men jeg har ikke lyst selv. Syns det er veldig koselig med dyr i hus, og liker å ha dyr, men kjenner jeg ikke vil ha det pga jobben med å tømme dyredo, mating, pelsstell, uhell inne osv. Og barn skal uansett ikke ha slikt ansvar mener jeg.

 

Videre syns jeg det er styr å ordne pass når vi er på ferier.

 

Men jeg vet selv hvor sårt det er for barn å ikke ha dyr når de virkelig ønsker det. Her har det blitt mast om katt i flere år.

 

Det er bare det at jeg selv ikke gidder å ta jobbe/styret med dyr, selv om jeg samtidig kunne tenkt meg dyr selv for kosens skyld. Men mister litt av lysten npr jeg tenker over jobben med dyr.

 

Smådyr som kanin og mindre er uansett ikke aktuelt, det må være ett dyr barna kan få noe tilbake fra om dere skjønner?

 

Hva hadde dere gjort?

Innspill?

 

Anonymous poster hash: 7853e...32b

[skjotta]

Korthåret katt som går på do ute?

[Lurifaxa]

Hvor gamle er barna? 

En katt greier fint å gå på do ute. Og de fleste katter stelle pelsen sin selv.

Å fylle på vann og tørrfôr tar 5 min. Ikke store jobben. Det greier du fint. Tror også barna dine greier det helt utmerket. Barn har godt av å ha litt ansvar.

[Anonym bruker]

Ikke skaff dyr pga at barna har lyst på det, de kommer ikke til å få en traumatisene oppvekst fordi de ikke hadde dyr.

Dyret kommer ikke til å være spennende for barna så veldig lenge, og det er du som sitter med ansvaret og jobben. Det er jobb å ha katt også og de lever lenge. Det er viktig at du da kan gi den et godt hjem, og det kan være litt vanskelig å gjøre det hvis du syntes det er mye jobb og ikke gidder å gjøre den jobben.

En katt fortjener mer enn at du tar deg 5 min til å fylle mat og vann!

Anonymous poster hash: 31bc4...58b

[BikkjeBisk]

Katter er det jo ikke spesielt mye jobb med, vi har bestandig hatt katter som går ut på do. Og kos er jo bare koselig, tenk på hvor mye kos barna blir å gi den så da trenger jo ikke du å stresse med at du må kose med den  

[Lurifaxa]

Jeg er i alle kjempe glad for at mine foreldre skaffet oss en katt da jeg var liten. Det gjorde MYE for min oppvekst.

Endret 4. november 2013 av Lurifaxa

[BikkjeBisk]

 

Ikke skaff dyr pga at barna har lyst på det, de kommer ikke til å få en traumatisene oppvekst fordi de ikke hadde dyr.

 

Dyret kommer ikke til å være spennende for barna så veldig lenge, og det er du som sitter med ansvaret og jobben. Det er jobb å ha katt også og de lever lenge. Det er viktig at du da kan gi den et godt hjem, og det kan være litt vanskelig å gjøre det hvis du syntes det er mye jobb og ikke gidder å gjøre den jobben.

 

En katt fortjener mer enn at du tar deg 5 min til å fylle mat og vann!

 

Anonymous poster hash: 31bc4...58b

 

Barn er da forskjellige. Vi hadde katt i alle år når vi var barn. Kattene ble kost med konstant av oss barna og ungdommer

[Lurifaxa]

Dyret kommer ikke til å være spennende for barna så veldig lenge, og det er du som sitter med ansvaret og jobben. Det er jobb å ha katt også og de lever lenge.

 

Det kan vel ikke du vite?

[Groosalugg]

Hvor gamle er barna? Vi har katt og marsvin. Det er litt jobb med et burdyr som marsvin, men det er et veldig barnevennlig dyr så barna får hvertfall mye tilbake fra det dyret. Kattene er det minimalt med jobb med, de går ut på do. Regulerer kosing selv, og må få mat og rent vann når det trengs. Hvis vi er på ferie, så er det nok at naboen er innom en gang pr. dag for å se om dyrene og gi mat etc.

[Anonym bruker]

Jeg har selv hatt både katter, kanin,hamster fisker selv. Så jeg vet jo hva jeg går til. Og til syvende og sist blir det mitt ansvar. Og det er ikke det at det er noe problem å gjøre det, jeg kjenner bare at jeg ikke gidder. Så handler egentlig bare om latskap fra min side. Altså, jeg gjør det jo om jeg må, men er jo ikke noe koselig når jeg ser på det som ett ork

 

Jeg mener også at de trenger vesentlig mer enn 5 min hver dag, og selv om jeg absolutt har tid, så kjenner jeg litt på at jeg er litt ferdig med dyr for en god stund. Spesielt etter jeg fikk 2 barn og ønsker meg en tredje med årene. Litt stygt å si det, men vil ikke bruke mer av den lille egentiden jeg har igjen på en katt. 

 

Men så får jeg så dårlig samvittighet for barna. Jeg vet at ønsket er sterkt hos eldste. Hun er 5, og mast om katt siden hun var 2. Trodde en tur på kattehuset skulle kurere kattedrømmen hennes, men den ble heller sterkere. Og selv syns jeg jo det er koselig med katt, og savner på en måte å ha katt selv. 

 

Men med to som jobber fullt, klessvask, fritidsaktiviteter osv kjenner jeg litt på at egentiden min er gull verdt. Egoistisk ovenfor barna? Mye mulig. 

 

Så jeg sitter med dårlig samvittighet for at jeg sier nei rett og slett fordi jeg ikke gidder. 

Sjansen er jo faktisk der at de blir lei med tiden, og det da blir mitt ansvar 100%. Og det klarer jeg fint, men er ikke noe jeg ønsker. Og jeg syns ikke man skal skaffe seg ett dyr som lever så lenge hvis man ikke vet med sikkerhet man ønsker å ha det i ansvaret i opptil 12-15 år. 

 

Huff, føler meg litt delt her. 

Anonymous poster hash: 7853e...32b

[Ziiona]

Å ha dyr under oppveksten er en kjempefin ting. Er selv oppvokst med hund, kanin, undulat osv. Gav grobunn for interessen min for dyr, og i dag studerer jeg til å bli veterinær

 

Har selv bestemt at mine barn skal ha dyr i oppveksten, så nå har vi katter. Jenta vår lyser opp hver gang hun er i nærheten av de, og er gøy å se hvor glad hun blir.

 

Når det er sagt. Hvis du skal ha dyr, bør det være noe du også har lyst til

 

Lykke til med valget! Ville gått for en korthåret katt som går på do ute hvis det blir dyr.

[Anonym bruker]

Jeg er akkurat som deg, har ikke lyst på dyr av de samme grunnene som du nevner. I tillegg er jeg rett og slett ikke særlig begeistret for dyr.

Mannen er av samme mening.

 

Derfor kommer det aldri til å bli noen dyr her i hus. Sånn er det. Man får ikke alt man ønsker seg. Barna kan skaffe seg dyr når de blir voksne og flytter ut, om de ønsker det.

 

Nå har det ikke vært noe mas om dyr her i huset så langt da, så jeg har ikke hatt samme problemet som du har nå. Men går det an at de passer andres dyr? Mater naboens dyr når de er bortreist etc.? Låne/passe et (bur)dyr i en ferie når eieren skal bort?

Anonymous poster hash: d3d1d...8e4

[Anonym bruker]

 

Dyret kommer ikke til å være spennende for barna så veldig lenge, og det er du som sitter med ansvaret og jobben. Det er jobb å ha katt også og de lever lenge.

 

Det kan vel ikke du vite?

 

Nei, altså jeg kan jo ikke vite 100% sikkert at barna til hi vil miste interessen. Men jeg har sett ganske mange tilfeller hvor dette skjer og jeg vil si at det er vanlig at barna ikke syntes den katta er like spennede om en stund.

 

Det jeg vet med 100% sikkerhet er at det er hi som vil ha ansvaret for katten, og det er hun som da må gjøre jobben som hun har sagt at hun ikke gidder å gjøre.

 

Jeg vet også at det er jobb å ha katt, og at hvis man skal ha et godt dyrehold bør man kunne klare å tilby den mer enn 5 min. daglig til fylling av skåler og litt kløing bak øret når det passer eieren.

 

Katter lever også lenge, ca i 16 år. Men ønsker man ikke å ta det ansvaret å ha dyr kan man jo feks passe på å ikke stelle så godt med katten. Hvis man trenger å korte ned levetiden litt så anbefales whiskas, da går levetiden gjennomsnittlig ned med 3 år.

 

Jeg ønsker hi lykke til med valget, og håper hun tenker seg godt om før hun påtar seg det ansvaret det er å ha et dyr!

 

Anonymous poster hash: 31bc4...58b

[Anonym bruker]

Jeg ville at barna mine skulle vokse opp med dyr. Så her var det jeg som ville ha dyr, at barna også ville var en bonus

 

En katt er sikkert vel og fint det, og som mange sier det trenger jo ikke å være mye jobb. MEN en katt bør steriliseres, må til dyrlege om den blir dårlig, altså bør den forsikres. Det må tas hensyn til den ift ferier osv...

 

Anonymous poster hash: e6798...f6f

[Elsker livet]

Jeg kjenner meg igjen. Men har valgt å ta arbeidet det er med å ha dyr. Satt så utrolig pris på dyra vi hadde da jeg var barn selv. Men misunner ofte de som slipper å løpe rundt med støvsugeren halve dagen og ha en mopp stående klar for å tørke bort potemerker. Er også lei av å jakte på kaniner som har kommet seg løs, rense bur, vaske skåler, fyll skåler, gre pels, klippe bort pelsknuter, klippe klør, tørke opp søl rundt vannskåla, få slev på klærne, gå over med klesrulla når jeg skal ut av huset, rydde hagen for pungerte baller, få halvdøde eller døde mus inn på vaskerommet osv. Men det hjelper at vi bor på en bondegård, da er vi allikevel i dyremodus og har avløser eller svigers til hjelp når vi skal reise bort o.l.

[hønemor0408]

en katt er vel det dyret det er minst arbeid med.

trenger ikke kattedo å holde rent og har du katteluke så slipper du jaggu å slippe den inn og ut også

det du må gjøre er å gi den mat og rent vann hver dag og kos og kjærlighet.

kjenner jeg savner skikkelig å ha katt som ligger på fanget og maler og koser seg 

[Anonym bruker]

Synes du svarer deg selv i HI jeg. Vil du ikke ha dyr, kan du ikke ha det. Det er uansett du som har hovedansvar for dyret, samme hvor mye barn hjelper til. Det blir ditt, indirekte. Barn får ikke elendig oppvekst uten kjæledyr.

 

"Jeg" fikk meg hund når jeg var 11 år, etter å ha vært aktiv med hest og dyr nesten hver dag siden jeg var 7. Hadde da bevist at jeg hadde ansvarsevne og ork/lyst til å bruke tida mi på dyr. Lovte på tro og ære å alltid sette hunden først og bidra. Jeg sto f.eks opp ekstra tidlig og lufta hunden før skolen om morgenen hver dag, og løp hjem i langfri for å lufte den igjen, spiste matpakka mi mens jeg gikk tur. De voksne var på jobb. Hunden ble 16 år. Poenget er: noen barn blir lei etter ei uke, mens andre tar ansvar hele levetiden til dyret. Dyr er ikke noe man bare kvitter seg med fordi man ikke lenger gidder å ha det. Derfor er det du som må avgjøre om DU vil ha dyr, ikke om ungene skal få det.

 

Anonymous poster hash: 9d543...c1e

[skjotta]

Når man skaffer dyr må man være klar over at ungene kan miste interessen. Her er vi 2 i full jobb. Husvask og klesvask og mat og aktiviteter og midt i det hele en herlig, litt feit og meget lykkelig pys som er kosen når han har tid, sier klart fra når noe mangler i matskåla :-)

[Anonym bruker]

Dere voksne må også ønske dere dyr om dere skal ha ett dyr.

 

Vi har to katter, det var mest pga ungene men jeg ønsket også en katt i hus. Ikke så mye som ugene, men jeg var helt klar på å ta ansvarey. Jeg regnet ikke med at ungene kom til å gjøre alt som måtte gjøres, selv om de sa det. Men ungene er veldig flinke altså. De renser kattdo, tømme og skifte sand gjør jeg siden de ikke klare å løfte den. Vi har slik dyr sand som klumper seg, slik at det er sjeldent den må skiftes. Ungene tar ut tiss og bæsj. Tar en brødpose over hånden og tar ut. Går kjempe bra. Kattene har tatt seg tilrette i ett bed jeg hadde ute, der går de på do. Jeg syns det er helt greit, og lagt på mer jord der og fjernet litt blomster. Bedre det enn at de går til naboen. Skifter jord med komposten annet hver år ca. Så doen inne er om de er inne og ingene er hjemme for å kunne slippe de ut. Ikke lukter den heller med den sanden.

 

Vi har vært beviste på å bare gi tørrfor, for det kan alltid stå fremme. Med boksmat blir det mer jobb og mas.

 

Vi har veldig stor glede av de to pusene vi har. Den ene har blitt en skikkelig kosekatte, som nesten blir for masete til tider. Sitter ved siden av ungene på stolen når de gjør lekser, deler seng med noen hver natt.

Kattene er med på ferie, de blir med på hytta. Skal vi bort en helg så mater naboen de. Så ikke noe stort problem syns jeg.

 

Anonymous poster hash: 4269c...a49

[Anonym bruker]

Ville absolutt ikke skaffet noe dyr når du faktisk ikke vil Ungene dauer ikke av å ikke ha dyr, og det er jo litt håpløst å lese kommentarer som at de og de dyrene er så enkle osv.

 

ALLE dyr skal fôres skikkelig, stelles, kastreres og vaksineres, klippes klør/tenner på osv. Kvalitetsfôr koster jo gjerne litt, samme med god kattesand. Tror jeg bruker ca 300kr pr mnd i fôr til katten, så kommer årlig vaksine, ormekurer, tannsjekk oppå det igjen. Katt er ikke "nesten gratis" som noen tror, og NEI, de har det faktisk ikke "strålende" på fôr som Friskies og Whiskas. Det er bullshit, og er litt som å fôre ungene våre med bare loff og forvente at de skal være spreke, sunne og ha tonnevis med energi. 

Anonymous poster hash: 3a14b...a3d

[☆☆☆]

Synes alle i heimen skal ønske eit dyr før ein skaffar det, då særleg den som skal ha hovedansvaret.

[Gjest Frøken Regine]

Om de voksne i huset verken ønsker dyr eller arbeidet som følger med dyr så anskaffer man seg ikke dyr.

[Lurifaxa]

Om de voksne i huset verken ønsker dyr eller arbeidet som følger med dyr så anskaffer man seg ikke dyr.

Veldig glad mine foreldre forsto mitt behovv i alle fall, selv om de ikke ville ha selv.

[Gjest Frøken Regine]

 

Om de voksne i huset verken ønsker dyr eller arbeidet som følger med dyr så anskaffer man seg ikke dyr.

Veldig glad mine foreldre forsto mitt behovv i alle fall, selv om de ikke ville ha selv.

 

 

Finnes nok av voksne som mener at dyr er lekesaker for barn. Finn.no og Dyrebeskyttelsen er full av avlagte lekesaker

[Lurifaxa]

 

 

Om de voksne i huset verken ønsker dyr eller arbeidet som følger med dyr så anskaffer man seg ikke dyr.

Veldig glad mine foreldre forsto mitt behovv i alle fall, selv om de ikke ville ha selv.

 

 

Finnes nok av voksne som mener at dyr er lekesaker for barn. Finn.no og Dyrebeskyttelsen er full av avlagte lekesaker

 

Ja, det er jeg klar over. Og det er veldig trist.

Mener at man skal være konsekvent. Har barnet veldig lyst på dyr og ikke de voksene så må man snakke grundig sammen på forhånd at barnet har alt ansvaret selv. Og selv om barnet blir lei, så må det følge opp dyret uansett. Den dagen barnet blir lei, bør ikke foreldre bare ta over ansvaret fordi ungen ikke gidder mer. Barn må lære å ta ansvar. Man kan ikke bare kutte ut å fôre dyret fordi man er lei. Da må foreldre følge opp å se til at barnet gir det stellet dyret trenger. Og ta en ny prat om hvilket ansvar barnet har tatt på seg.