Dere som oppfatter dere selv som høysensitive...

[Anonym bruker]

Hvordan merker du det i hverdagen og hvordan fant du det ut?

 

Jeg merker det på den måten at jeg er veldig var for stemninger. Jeg tar inn alt av stemninger/spenninger mellom mennesker. Jeg takler støy veldig dårlig og en dag på lekeland er drepen. Jeg klarer heller ikke å ha mange planer. Jeg må ha annenhver helg fri fra besøk og utflukter. Trenger mine stille rom og tid for meg selv. Det er ikke så forenelig med tre barn, så det er litt vanskelig.

 

På den positive siden elsker jeg naturen og kan føle oppriktig lykke over å være i et vakkert landskap eller se et vilt dyr. Følelsene er sterke og jeg opplever sterke følelser på godt og vondt. Glad for at jeg ikke er "flat".

 

Anonymous poster hash: b3177...90e

[Anonym bruker]

Er ikke høysensitiv rimelig tull? Folk skal på død og liv ha merkelapper på helt vanlige ting. Jeg blir også sliten etter lekeland og ikke veldig glad i bråk...

 

Anonymous poster hash: 03087...0ee

[Anonym bruker]

Nei, hvorfor det? Det er et karaktertrekk som andre karaktertrekk. Eller en type personlighet. Det er ikke en diagnose!

 

Anonymous poster hash: b3177...90e

[Anonym bruker]

Hvordan merker du det i hverdagen og hvordan fant du det ut?

 

På den positive siden elsker jeg naturen og kan føle oppriktig lykke over å være i et vakkert landskap eller se et vilt dyr. Følelsene er sterke og jeg opplever sterke følelser på godt og vondt. Glad for at jeg ikke er "flat".

 

Anonymous poster hash: b3177...90e

 

Å ikke være høysensitiv er ikke det samme som å være "flat". Det handler vel egentlig mer om at man ikke blir plaget av inntrykkene, men kan nyte dem uten å måtte bruke lang tid på å fordøye dem og komme seg igjen i etterkant. 

 

Jeg er høysensitiv når det kommer til

- sosial overstimuli (en samtale kan på en dårlig dag være nok til å få meg til å lukke meg resten av dagen),

- støy (jeg blir sliten av min egen stemme, og jeg må snakke så lavt at folk ikke hører hva jeg sier. Hodepinetabletter må jeg bruke ofte),

- lys (orker faktisk ikke for mye dagslys, da får jeg migrenelignende anfall),

- mye som skjer rundt meg på en gang (folkemengder er uholdbart, så kjøpesentere på lørdags formiddag er utelukket),

- mange planer (i morgen skal jeg både til fysioterapeut og legetime rett etter hverandre. Tanken på at jeg deretter får besøk senere på dagen etter gjør at jeg nesten begynner å grine),

- smak (jeg oppfattes som noe kresen, da jeg ikke klarer å spise for mye på en gang, fordi saltet i maten gjør at alt smaker bittert og kvalmt. Jeg har dermed bestandig vært på grensen til underernært.)

 

Dette er bare noen av eksemplene mine... 

 

 

Anonymous poster hash: d4777...75d

[Anonym bruker]

Mannen min er høgsensitiv, og eg kjende han godt att då eg las ein artikkel om det første gang.  Det gjorde han og, då eg viste den til han. 

Han likar seg dårleg i store forsamlingar, og trekkjer seg attende etter ei stund i familieselskap feks, fordi han vert sliten. 

Han klarar ikkje å konsentrere seg om andre ting i stova om eg ser på tv, om eg ikkje har lyden heilt av.  Eg elskar krim, men han synes det er ubehageleg å sjå på moderne krimseriar.  Han likar heller ikkje å lese om triste ting i aviser, fordi det går innpå han.  Han har god luktesans.  Eit teppe og eit par møblar har til min frustrasjon vorte flytta ut att frå barneromma, fordi han synes dei luktar så voldsomt, og ynskjer ikkje at ungane skal ligge og puste inn gassen. Når han seier det, så kjenner eg at det er litt lukt, men legg ikkje merke til den på same måte som han.

Han er ein snill, omtenksom og fin mann, og veldig hyggeleg når ein kjem på tomannshand, sjølv om han ikkje utmerkar seg i forsamlingar.  Eg har av og til vorte litt frustrert over "særheitene", men etter å ha høyrt om høgsensitive menneske, så hjelper det at eg forstår han betre, og eg trur og at eine barnet vårt er på same måte, slik at eg forstår han og betre.

 

Anonymous poster hash: fe2f9...283

[Anonym bruker]

Ekstremt var for lyder og sterke bilder.

Kan ikke gå på kino på kvelden. Drømmer og "lever" i filmen jeg har sett hele natten.

Bruker veldig lang tid på å restituere meg etter hektiske dager.

Det verste er f.eks langhelger i storbyer. Det er drepen. Alt for mange inntrykk.

Ser dagsrevyen nesten uten lyd for å "skåne" meg selv for sterke inntrykk.

 

Opplever nesten en form for "rus" når jeg hører på musikk jeg liker. Får "ståpels" med en gang.

 

Stemninger hos mennesker og dyr går inn på meg med en gang.

Må innimellom ta på meg en form for mental rustning som gjør at jeg nok kan virke litt fraværende for andre, men det er bare for å beskytte meg selv jeg gjør det.

 

Har alltid hatt det sånn. Helt fra jeg var liten. Resultatet er at jeg nærmest ble selvutslettende pga at jeg tok hensyn hele tiden til andres følelser og stemninger. De måtte jo være viktige siden jeg kjente dem så sterkt, tenkte jeg. Der tok jeg feil.

 

Noen mennesker jeg treffer har det som meg og andre er som "vampyrer" og tar fra meg det jeg har av energi. De skjønner det ikke selv så min trening går i å si fra, beskytte meg og sette grenser for hvor "nær" jeg orker ha folk hele tiden.

 

Porsjonerer ut energien min så jeg heller orker ikke dobbeltbooking av planer og haste fra sted til sted. Må "nullstille" meg innimellom.

 

I tillegg er jeg ekstremt lysømfintlig. Mannen min ler av meg når han kommer hjem om kvelden. Der sitter jeg i mørket og "ser" på nyheter uten lyd. Han er heldigvis flink til å ta hensyn og faktisk har skjønt at jeg er ekstra følsom på mange områder. Jeg gav ham en liste over hva som betegnet en høysensitiv person og han lo og sa "dette ER jo deg"

 

Naturopplevelser er noe av det beste jeg vet!

Anonymous poster hash: 482ac...188

[Anonym bruker]

Interessant! Jeg mener ikke at de som ikke er høysensitive er flate, men mannen min betegner seg selv som flat. Ingenting går spesielt innpå han. Barn som blir født, en far som dør. Han er likevel den samme og har ikke store følelser. Jeg vet ikke... Kanskje han fortrenger det.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b3177...90e

[Anonym bruker]

Interessant! Jeg mener ikke at de som ikke er høysensitive er flate, men mannen min betegner seg selv som flat. Ingenting går spesielt innpå han. Barn som blir født, en far som dør. Han er likevel den samme og har ikke store følelser. Jeg vet ikke... Kanskje han fortrenger det.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b3177...90e

Da er han ikke emosjonell, eller "bløthjertet", og det har ingenting med sensitivitet å gjøre. Det har mer med testosteronnivået hans å gjøre. 

 

Anonymous poster hash: d4777...75d

[Anonym bruker]

Godt det er flere av oss. Kjenner meg igjen. Fungerer dere normalt i arbeidslivet? Jeg har problemer med å finne noe som passer..

 

Tror det var psykolog Trond Haukedal som uttalte at høysensitivitet kanskje er noe av svaret på ME-gåten.

 

Anonymous poster hash: b3177...90e

[Anonym bruker]

 

 

Interessant! Jeg mener ikke at de som ikke er høysensitive er flate, men mannen min betegner seg selv som flat. Ingenting går spesielt innpå han. Barn som blir født, en far som dør. Han er likevel den samme og har ikke store følelser. Jeg vet ikke... Kanskje han fortrenger det.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b3177...90e

Da er han ikke emosjonell, eller "bløthjertet", og det har ingenting med sensitivitet å gjøre. Det har mer med testosteronnivået hans å gjøre.

 

Anonymous poster hash: d4777...75d

Ja, men høysensitive menn har vel ikke lavere testosteronnivå?

 

Anonymous poster hash: b3177...90e

[Anonym bruker]

Godt det er flere av oss. Kjenner meg igjen. Fungerer dere normalt i arbeidslivet? Jeg har problemer med å finne noe som passer..

 

Tror det var psykolog Trond Haukedal som uttalte at høysensitivitet kanskje er noe av svaret på ME-gåten.

 

Anonymous poster hash: b3177...90e

 

Har hatt mine runder i arbeidslivet.

Det er vanskelig å finne en balanse. Jeg ble for noen år siden kjempesyk som følge av jobbrelatert stress.

Husker jeg da sa at "hvis jeg ikke hadde visst bedre så tror jeg kanskje dette er som ME". Legen min sa at det var vanlig med uttmattelse og fatigue her (jeg fikk Ulcerøs Kolitt).

(Har forresten vært slått ut pga jobbrelatert stress flere ganger, men ikke som den siste gangen)

Jobber nå 100 %, jobb uten krav om overtid og heller lite ansvar. Kan godt jobbe i full fart så lenge jeg har kontrollen over det.

Periodevis er det et rent lite helvete pga av to små barn hjemme og alt hva det kan medføre i hverdagen. Det blir noen ganger for mye og da har det hendt at jeg må ha holdt meg hjemme for at ikke sykdommen jeg fikk for noen år siden skal komme kastet på meg igjen. Det hender fortsatt jeg må ty til medisiner.

 

Håper jeg kan være i denne jobben lenge siden det fungerer såpass bra.

 

Til info så har jeg bare hatt 5 fraværsdager i år og det er faktisk helt utrolig bra til å være meg!

 

 

Anonymous poster hash: 482ac...188

[Anonym bruker]

I psykologien kaller vi dette for robusthet eller sårbarhet/sensitivitet, og det er i stor grad medfødt.  

Hadde en kjæreste tidligere som var sensitiv for spesielle typer lys, folkemengder, smaker, og våknet av den minste lille ting. 

 

Selv er jeg en underlig kombinasjon av robust og sensitiv. Tåler egentlig mye på noen områder, kan f.eks. se skrekkfilmer uten å la meg affisere, og takler fint kjøpesentre, bursdager og lekeland.

 

Men tar også inn stemninger og andres følelser som er sterke, og har opplevd at en annen persons sorg fysisk kjentes ut som et knytteneveslag i magen. Samtidig kan inntrykk ikke alltid fanges opp av meg når de er for nærme, men jeg kjenner umiddelbart hvordan personen har det inni seg når jeg står ved pulten eller i leiligheten hans/hennes. Har behov for å sove en del.

Anonymous poster hash: c50e7...ac3

[Anonym bruker]

Som hun over skriver, så kan jeg også være litt selvutslettende og sette andre foran meg selv. Jeg har vært sykemeldt for stress tidligere.

 

Jeg og en venninne tok en gang en test hvor spørsmålet var: "Hvis du blir følelsesmessig opprørt, klarer du likevel å fortsette med de arbeidsoppgavene du holder på med umiddelbart?". Hun sa ja, og jeg sa nei. Jeg må i en slik situasjon bearbeide følelsene litt før jeg klarer å gå videre og konsentrere meg.

 

Å klare å konsentrere meg om å gjøre en god jobb, og være forelsket på samme tid, er f.eks. en nesten umulig oppgave for meg...

Anonymous poster hash: c50e7...ac3

[Anonym bruker]

Det som er litt interessant er at jeg nok tar inn mer av de høysensitives egne følelser, enn de robustes. De sterkere følelsene dere har oppfanges lettere.

Anonymous poster hash: c50e7...ac3

[Anonym bruker]

 

Det som er litt interessant er at jeg nok tar inn mer av de høysensitives egne følelser, enn de robustes. De sterkere følelsene dere har oppfanges lettere.

 

Anonymous poster hash: c50e7...ac3

 

 

Det er jeg enig i.

Jeg har noen rundt meg som oppfatter seg selv som høysensitive og jeg blir helt utslitt i deres nærvær.

Lurer på om jeg oppfattes sånn av denne personen egentlig?!?

Det jeg registrerer er at jeg sjelden tar kontakt siden jeg blir så "tom" etter et møte, men blir til stadighet kontaktet av denne personen som gjør at jeg må forholde meg allikevel.

 

 

Anonymous poster hash: 482ac...188

[Anonym bruker]

Er ikke høysensitiv rimelig tull? Folk skal på død og liv ha merkelapper på helt vanlige ting. Jeg blir også sliten etter lekeland og ikke veldig glad i bråk...

 

Anonymous poster hash: 03087...0ee

 

Det er ikke tull - det er du som ikke er oppdatert

 

Det er et medfødt trekk som ca 20 % av befolkningen har, noenlunde jevnt fordelt mellom kvinner og menn.

 

Du får google litt om du er mer interessert.

 

Det er naturlig å bli sliten av for mye bråk, men forskjellen ligger gjerne i hvor mye (lite) som skal til før det oppfattes som mye bråk. De høysensitive tar inn mye mer informasjon på en gang. Hvis f.eks. jeg og en venninne av meg kommer inn i et rom så vil hun registrere hvem som er der, hvor personene befinner seg, hvilken musikk som spilles. Jeg vil i tillegg få med meg luftkvalitet, lystyrken på musikken kjenner jeg på kroppen hvis den blir "for høy" (som som regel bare er helt normal og går å prate med), ikke minst får jeg med meg stemningen i rommet, jeg får med meg stemningen i de ulike klikkene, jeg får med meg hvis noen har uvilje mot noen andre, jeg får med meg hvem som er ulykkelige, hvem som er slitne eller har smerter, jeg får med meg hvem som er nervøse, hvem som har kranglet før de dro hjemmefra, hvem er hemmelig forelsket i en annen, lyssetting, matlukt, parfymelukt osv. osv.

Og jeg får inne dette som regel på samme tid som min venninne har fått med seg bare noen få ting og har fått øye på noen kjente. Det er et hav av forskjell på hva vi tar inn. Jeg må bearbeide mye mer informasjon på en gang, informasjon som ofte er like sterk. Det blir slitsomt.

 

Det ene er ikke bedre enn det andre, vi er bare forskjellige

 

Men tull er det ikke!

 

Anonymous poster hash: b0ff6...b2f

[Anonym bruker]

 

 

Er ikke høysensitiv rimelig tull? Folk skal på død og liv ha merkelapper på helt vanlige ting. Jeg blir også sliten etter lekeland og ikke veldig glad i bråk...

 

Anonymous poster hash: 03087...0ee

Det er ikke tull - det er du som ikke er oppdatert

 

Det er et medfødt trekk som ca 20 % av befolkningen har, noenlunde jevnt fordelt mellom kvinner og menn.

 

Du får google litt om du er mer interessert.

 

Det er naturlig å bli sliten av for mye bråk, men forskjellen ligger gjerne i hvor mye (lite) som skal til før det oppfattes som mye bråk. De høysensitive tar inn mye mer informasjon på en gang. Hvis f.eks. jeg og en venninne av meg kommer inn i et rom så vil hun registrere hvem som er der, hvor personene befinner seg, hvilken musikk som spilles. Jeg vil i tillegg få med meg luftkvalitet, lystyrken på musikken kjenner jeg på kroppen hvis den blir "for høy" (som som regel bare er helt normal og går å prate med), ikke minst får jeg med meg stemningen i rommet, jeg får med meg stemningen i de ulike klikkene, jeg får med meg hvis noen har uvilje mot noen andre, jeg får med meg hvem som er ulykkelige, hvem som er slitne eller har smerter, jeg får med meg hvem som er nervøse, hvem som har kranglet før de dro hjemmefra, hvem er hemmelig forelsket i en annen, lyssetting, matlukt, parfymelukt osv. osv.

Og jeg får inne dette som regel på samme tid som min venninne har fått med seg bare noen få ting og har fått øye på noen kjente. Det er et hav av forskjell på hva vi tar inn. Jeg må bearbeide mye mer informasjon på en gang, informasjon som ofte er like sterk. Det blir slitsomt.

 

Det ene er ikke bedre enn det andre, vi er bare forskjellige

 

Men tull er det ikke!

 

Anonymous poster hash: b0ff6...b2f

veldig godt forklart! Takk! Hi

 

Anonymous poster hash: b3177...90e

[Anonym bruker]

Jeg tok den testen som lå på nrk.no for litt siden, og da var jeg klart høysensitiv. Oppfatter meg selv som det også, etter å ha lest om det. 

Merker det vel ikke så mye i hverdagen, men jeg fikk litt svar på hvorfor jeg trives så godt alene, og synes det er fantastisk å koble ut hjernen (bare ligge stille, høre på rolig musikk med lavt volum, spille meningsløse spill på Facebook etc.) Blir også fort stresset om det er mye som skjer, mye lyd, mange inntrykk og den slags. Jeg mister fort fokus og konsentrasjon om det så er én liten ting som forstyrrer. Humøret påvirkes alt for lett av omgivelsene, men det skal ikke mye til for å snu følelsene eller tankene. 

Blir ofte "tom", fordi kropp og hodet ikke klarer å ta til seg ting. Det sier stopp, fordi det blir alt for mye for meg (trenger ikke være store greiene heller)

 

Anonymous poster hash: 4f747...3e5

[Anonym bruker]

Jeg er helt klart høysensitiv, men visste ikke at det var noe som het det før for ca 3 år siden da jeg var på et foredrag om det. Da falt mange brikker på plass.

Dessverre hadde jeg da havnet i store problemer på jobb, fordi miljøet der ikke var bra for meg og folk skjønte ikke at jeg seriøst ikke KLARTE å sitte i åpent landskap med 40 kolleger med sterke personligheter og spisse albuer.

Måtte tilslutt si opp for ikke å ødelegge meg selv. 

 

Jeg kjenner veldig godt hvis noen i et rom er sinte, eller om noen har konflikter med hverandre. Jeg hører alt fra klokketikking, pusting, lysrør som er påslått til ventilasjonsanlegg som suser. Ladere eller radioer som er plugget i støpselet gir også ofte fra seg en veldig irriterende lyd.

Syke folk kan "smitte" meg med vondtene sine - har noen problem med hodepine kan jeg få hodepine av å være sammen den personen.

Dersom folk som snakker til meg mener noe annet enn de sier, merker jeg det med en gang. Det gjør meg forvirret, og blir gående og gruble på det lenge. Jeg tenker veldig mye, og har et "rikt indre liv" som det heter. Kjeder meg aldri i mitt eget selskap, og har stort behov for å være mye alene. Har hørt at det som har høysensitive trenger mye vitamin B fordi hjernen jobber på høygir hele tiden....

Jeg er utrolig kreativ, og opptatt av at ting skal se pent ut. Blir irritert når noen sier at det eller det ikke går an, eller at det ikke kan fungere. Jeg tror at det meste er mulig om man bare tenker ut det fra forskjellige vinkler, og er kreativ nok. 

Musikk kan være totalt overveldende for meg, og kan fort få meg til å gråte. Alle mulige slags liveoppvisninger, f.eks. teater kvier jeg meg for å  gå på fordi det blir for mye for meg når det er slutt. Jeg bryter nesten helt sammen for jeg blir så rørt. 17. mai er en prøvelse, med alle barna, toget, korpsmusikken sang etc. fordi jeg blir så rørt. Og det blir verre med årene... ;-) Hvordan skal det ende?? ;-)

 

Anonymous poster hash: da52f...cca