Inspirert, hva tenker du om meg?

[Anonym bruker]

32 år.

Ingen barn.

Gift med en mann som elsker meg og jeg elsker ham, vært gift i 4 år.

Sliter psykisk, går til psykolog.

Ikke jobbet på 3 år.

Vet ikke om jeg noen gang blir frisk.

Angsten har tatt over livet mitt.

Bor i leilighet, men kjøpt oss hus.

Har en hund som jeg forguder.

Ingen venner.

Er hjemme så å si hele tiden.

Vet ikke om jeg noen gang blir mor, og det bryter meg ned.

Mannen er den som gjør livet verdt å leve og å kjempe denne kampen mot psyken.

 

 

Anonymous poster hash: 4e811...061

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er synd på deg og at du er heldig som har en mann som holder deg oppe Lykke til og god bedring

 

Anonymous poster hash: 8110f...e29

[Anonym bruker]

32 år.

Ingen barn.

Gift med en mann som elsker meg og jeg elsker ham, vært gift i 4 år.

Sliter psykisk, går til psykolog.

Ikke jobbet på 3 år.

Vet ikke om jeg noen gang blir frisk.

Angsten har tatt over livet mitt.

Bor i leilighet, men kjøpt oss hus.

Har en hund som jeg forguder.

Ingen venner.

Er hjemme så å si hele tiden.

Vet ikke om jeg noen gang blir mor, og det bryter meg ned.

Mannen er den som gjør livet verdt å leve og å kjempe denne kampen mot psyken.

 

 

Anonymous poster hash: 4e811...061

Jeg tenker, og det er ikke vondt ment, at du bør ta tak i ditt eget liv før du setter et barn til verden.

 

Anonymous poster hash: 6f74e...3dc

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er synd på deg og at du er heldig som har en mann som holder deg oppe Lykke til og god bedring Anonymous poster hash: 8110f...e29

Takk for det!

 

Anonymous poster hash: 4e811...061

[Anonym bruker]

 

32 år.

Ingen barn.

Gift med en mann som elsker meg og jeg elsker ham, vært gift i 4 år.

Sliter psykisk, går til psykolog.

Ikke jobbet på 3 år.

Vet ikke om jeg noen gang blir frisk.

Angsten har tatt over livet mitt.

Bor i leilighet, men kjøpt oss hus.

Har en hund som jeg forguder.

Ingen venner.

Er hjemme så å si hele tiden.

Vet ikke om jeg noen gang blir mor, og det bryter meg ned.

Mannen er den som gjør livet verdt å leve og å kjempe denne kampen mot psyken.

 

 

Anonymous poster hash: 4e811...061

Jeg tenker, og det er ikke vondt ment, at du bør ta tak i ditt eget liv før du setter et barn til verden.

 

Anonymous poster hash: 6f74e...3dc

Klart jeg ikke skal gjøre det. Selv om jeg har lyst på barn, så vil jeg ikke det før jeg er frisk. Hadde jeg ikke tenkt sånn hadde jeg for lengst hatt barn. Jeg sliter psykisk men jeg er ikke dum.

 

Anonymous poster hash: 4e811...061

[Anonym bruker]

 

 

32 år.

Ingen barn.

Gift med en mann som elsker meg og jeg elsker ham, vært gift i 4 år.

Sliter psykisk, går til psykolog.

Ikke jobbet på 3 år.

Vet ikke om jeg noen gang blir frisk.

Angsten har tatt over livet mitt.

Bor i leilighet, men kjøpt oss hus.

Har en hund som jeg forguder.

Ingen venner.

Er hjemme så å si hele tiden.

Vet ikke om jeg noen gang blir mor, og det bryter meg ned.

Mannen er den som gjør livet verdt å leve og å kjempe denne kampen mot psyken.

 

 

Anonymous poster hash: 4e811...061

Jeg tenker, og det er ikke vondt ment, at du bør ta tak i ditt eget liv før du setter et barn til verden.

 

Anonymous poster hash: 6f74e...3dc

Klart jeg ikke skal gjøre det. Selv om jeg har lyst på barn, så vil jeg ikke det før jeg er frisk. Hadde jeg ikke tenkt sånn hadde jeg for lengst hatt barn. Jeg sliter psykisk men jeg er ikke dum.

 

Anonymous poster hash: 4e811...061

Jeg har vel ikke påstått at du er dum? Jeg forstod det sånn at du var prøver, basert på hovedinnlegget ditt.

 

Anonymous poster hash: 6f74e...3dc

[Anonym bruker]

Jeg er litt delt. På den ene siden syntes jeg oppriktig synd på deg og håper alt ordner seg for deg med psyken, jobb og barn. På den annen side tenker jeg at du må ta tak (og det gjør du kanskje?!), og at det er mye helse i jobb for å få faste rutiner, arbeidskolleger som ser deg, mindre tid til å grave seg ned i egne problemer osv. På den tredje side aner jeg jo ikke noe om hvorfor du sliter, så da blir det vanskelig å si noe. Ønsker deg god bedring, og håper du blir mor en dag. Det er en glede i livet jeg håper du også får oppleve.

 

Anonymous poster hash: 5ae02...2da

[Anonym bruker]

 

 

 

32 år.

Ingen barn.

Gift med en mann som elsker meg og jeg elsker ham, vært gift i 4 år.

Sliter psykisk, går til psykolog.

Ikke jobbet på 3 år.

Vet ikke om jeg noen gang blir frisk.

Angsten har tatt over livet mitt.

Bor i leilighet, men kjøpt oss hus.

Har en hund som jeg forguder.

Ingen venner.

Er hjemme så å si hele tiden.

Vet ikke om jeg noen gang blir mor, og det bryter meg ned.

Mannen er den som gjør livet verdt å leve og å kjempe denne kampen mot psyken.

 

 

Anonymous poster hash: 4e811...061

Jeg tenker, og det er ikke vondt ment, at du bør ta tak i ditt eget liv før du setter et barn til verden.

 

Anonymous poster hash: 6f74e...3dc

Klart jeg ikke skal gjøre det. Selv om jeg har lyst på barn, så vil jeg ikke det før jeg er frisk. Hadde jeg ikke tenkt sånn hadde jeg for lengst hatt barn. Jeg sliter psykisk men jeg er ikke dum.

 

Anonymous poster hash: 4e811...061

Jeg har vel ikke påstått at du er dum? Jeg forstod det sånn at du var prøver, basert på hovedinnlegget ditt.

 

Anonymous poster hash: 6f74e...3dc

Jeg oppfattet det heller ikke som hun antydet at du var dum. Men du skriver at du ikke vet om du vil komme til å få barn noen gang og at det bryter deg ned. I tillegg er du på et gravid/foreldreforum og du forteller hvor mye du sliter med psyken. Jeg har slitt med psyken selv, men er heldigvis frisk igjen, så jeg har sett begge sider her. Derfor mener jeg det var et velmenede råd

 

Ønsker deg lykke til, hi, håper du kommer deg på beina igjen snart

 

Anonymous poster hash: 29e42...584