Permisjonen er over :-(

[Anonym bruker]

Da er det tilbake til hverdagen igjen, syns året har gått så alt for fort!... Og dette til tross for at jeg klarte å trekke permisjonen ut i det lengste med å ha ulønnet fri etc. Føler meg ikke klar til å gi opp hverdagen med babyen min, men hva kan jeg gjøre? Har ikke råd til å gå hjemme mer :-( Føler at alt er grått og trist, og selvom jeg trives i jobben vil jeg bare gråte... Jeg vet vi er utrolig privilegerte her i Norge, men sørger fortsatt over at ett åringen min skal se bhg personellet flere timer om dagen enn hun ser meg.. Heldigvis sover vi fortsatt sammen da, så beholder litt av nærheten. Noen andre som lider av post permisjons depresjon om dagen?

 

Anonymous poster hash: fb7a0...622

[skjotta]

ikke enda, men er litt redd for at den kommer i april. med nr 1 var jeg sinnsykt klar for jobb, men denne gangen har jeg gått hjemme så lenge! var sykemeldt 6 mnd av graviditeten pga blødninger, så når jeg skal på jobb er det 18 mnd siden sist, pluss at denne gangen har jeg 2 stk i stedet for 1. hvordan skal jeg rekke alt og gjøre alt som må gjøres???

[Anonym bruker]

Sorry, sånn er livet. Jeg synes det var deilig å komme tilbake i jobb. Hjernen kan brukes til mer enn å tenke på mat, bæsjing og soving.

 

Anonymous poster hash: e6338...a93

[Anonym bruker]

Jeg har også vært så fryktelig forelsket i vesla, helt fra første sekund.. Første gang var det annerledes, ja! Og som du sier, hvordan skal man rekke alt? Rekker det ikke nå som jeg er hjemme hele dagen en gang! Lykke til i april! HI

 

Anonymous poster hash: fb7a0...622

[Anonym bruker]

Så fint for deg at du syns det var deilig da! Jeg tenker at denne tiden er så dyrebar da den går så fort og er noe man får oppleve veldig få ganger (om flere enn en..) og jeg har ikke tenkt på bæsj, babymat og bleier i det hele tatt! Har kost meg på turer i parker og skogen, med lunsjbesøk og venninner, hatt god tid med eldstemann om morgenen, sett hvordan vesla har gått fra å være et lite nurk til å bli en sosial og blid liten bølle. Det å være mamma er for meg den viktigste jobben! HI

 

Anonymous poster hash: fb7a0...622

[Anonym bruker]

Så fint for deg at du syns det var deilig da! Jeg tenker at denne tiden er så dyrebar da den går så fort og er noe man får oppleve veldig få ganger (om flere enn en..) og jeg har ikke tenkt på bæsj, babymat og bleier i det hele tatt! Har kost meg på turer i parker og skogen, med lunsjbesøk og venninner, hatt god tid med eldstemann om morgenen, sett hvordan vesla har gått fra å være et lite nurk til å bli en sosial og blid liten bølle. Det å være mamma er for meg den viktigste jobben! HIAnonymous poster hash: fb7a0...622

Og en veldig viktig del av å være mamma er å forsørge barna. Altså må man jobbe. Kan ikke deppe over det, det er en plikt som følger med.

Og hva får deg til å tro at det å være mamma ikke er det viktigste for meg?

 

Anonymous poster hash: e6338...a93

[Anonym bruker]

Jeg har også vært der. To ganger. Det er fælt, men det går bedre etter en stund. Våre jenter stortrives i barnehagen og jeg trives på jobb. Men de er alltid i tankene mine og jeg savner de helt vilt. Heldige oss som får oppleve denne kjærligheten - og som får jobbe og sikre behovene deres og mer til. Samsover til ca to år vi også. Så koselig at!

 

Lykke til, HI! Det er tøft, men dere klarer det.

 

Anonymous poster hash: 7bf5a...336

[Anonym bruker]

Er du i kranglehumør eller? Har ikke nevnt deg med et ord jeg, sa bare hvordan det føles for meg! Og jeg vet at det å forsørge barna er en del av det å være mor, det er derfor jeg går tilbake til full jobb nå. Må da være lov å føle seg litt nostalgisk for det? Følte for å dele det fordi det kanskje var andre som føler det likedan og som har lyst til å skravle litt.

P.S. Er det du som eier disse sidene kanskje? I så fall beklager jeg på det sterkeste at jeg skrev noe som ikke passet med ditt verdisyn. HI

 

Anonymous poster hash: fb7a0...622

[Anonym bruker]

Er du i kranglehumør eller? Har ikke nevnt deg med et ord jeg, sa bare hvordan det føles for meg! Og jeg vet at det å forsørge barna er en del av det å være mor, det er derfor jeg går tilbake til full jobb nå. Må da være lov å føle seg litt nostalgisk for det? Følte for å dele det fordi det kanskje var andre som føler det likedan og som har lyst til å skravle litt.

P.S. Er det du som eier disse sidene kanskje? I så fall beklager jeg på det sterkeste at jeg skrev noe som ikke passet med ditt verdisyn. HIAnonymous poster hash: fb7a0...622

Må jeg være enig med deg eller synes det samme som deg for å skrive her? Ville du at jeg skulle si stakkars deg som må jobbe i stedet for å drikke latte med venninner på trilletur? Du følte for å være nostalgisk, jeg følte for å være realistisk. Skal vi føle litt til?

 

Anonymous poster hash: e6338...a93

[Anonym bruker]

Takk søte deg med to døtre ja føler meg så utrolig heldig, det er ikke gitt! Har selv vokst opp med en kald og egoistisk mor og er så glad for det forholdet vi har "oss i mellom". Det betyr ikke at vi ikke har våre tøffe stunder, både foreldre og barn, men likevel. Så stor kjærlighet! HI

 

Anonymous poster hash: fb7a0...622

[Anonym bruker]

Hihi.. Nå måtte jeg le litt, takk for den! Realistisk funker det også.. HI

 

Anonymous poster hash: fb7a0...622

[Anonym bruker]

Det var så viktig for meg være mamma at jeg har forblitt det for noen år elsker å være hjemmemamma!

 

Anonymous poster hash: 26e8d...0ad

[Anonym bruker]

Skulle virkelig ønske det var mulig for oss! Men får i hvertfall ett år til om et par år dersom vi får det til ;-) HI

 

Anonymous poster hash: fb7a0...622