Noen med ME som har vært på Catosenteret?

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg synes det er rart at du ikke er villig til å prøve alt for å bli frisk...Anonymous poster hash: 27e69...6cd

Jeg er villig til å prøve alt jeg tror vil gjøre meg bedre. Det er ikke noe jeg heller vil enn å bli frisk. Jeg skulle ønske det var en pille jeg kunne dyttet i meg slik at jeg ble frisk umiddelbart. Livet er sterkt begrenset.Bare en kort tur i butikken får meg til å igge i timesvis, så jeg trenger ikke å dra på catosenteret for å finne ut at det gjør meg dårligere. Jeg har utdannelse innen trening selv, og klarer ikke helt å holde meg unna. De gangene jeg har prøvd, har jeg fått smeller på opptil 1 uke.Når jeg da skal hjem etterpå og ta meg av 3 små barn, blir dette for mye for meg. Det er ikke noe jeg heller skulle ønske enn å bli frisk og ta meg ordentlig av dem. Før var jeg aktiv, nå er jeg slakt.Jeg er som sagt veldig privat av meg og ønsker ikke å dele dette med fremmede i gruppeterapi rom heller. Hadde jeg hatt tro på det ville jeg reist i morgen, for frisk vil jeg og skal jeg bli. HIAnonymous poster hash: db51c...ac8

Jeg skjønner hva du mener, men det er noe som heter "man kan bli verre før man blir bedre". Dette er nok passende her. Vil tro du vil føle deg helt knekt de første dagene, men så vil du etterhvert innse at dagene blir enklere for hver dag som går Har ikke vært på dette senteret selv, men ei jeg kjenner har nettopp kommet derfra og det hørtes ut som hun hadde hatt en fin tid der Anonymous poster hash: 3ec5a...a30

Du..., vet du hva? Man skal være svært forsiktig med å råde folk med me til noe som helst! Man kan nemlig fint gå fra relativt normaltfungerende til sengeliggende om man ignorerer kroppens signaler! Jeg velger nå å ignorere for å se hva som skjer med meg, men det kunne ikke ramlet meg inn å råde andre til det samme! Har dere ikke peiling så pass munnen. Igjen HI lytt til ME SENTERET SOM ER OPPRETTET AV STATEN! Her er kompetansen! Folk og råd her inne kan være direkte farlige!

 

Anonymous poster hash: 4c0b5...6ed

Har dere ikke peiling så pass munnen? Hva i alle dager vet du om jeg har peiling eller ikke? Jeg utredes for ME og fibromyalgi og er alene med 3 små barn. Jeg vet alt om utslitthet og smerter, men dessverre for meg i min situasjon så kan jeg ikke legge meg ned og sove uansett hvor sliten og pumpa jeg er. Men er under rehabilitering og vi er flere i samme situasjon, og jo, man blir faktisk ofte verre før man blir bedre.. Men prøver man ikke så finner man det heller ikke ut.

 

Men sier IKKE man skal gå imot legens anbefalinger, men i hi's tilfelle er det jo nettopp legens anbefalinger.

 

Anonymous poster hash: 3ec5a...a30

[Gjest Vitae]

Hei! Kan jeg spørre hvor lenge siden det var du hadde kyssesyken? Jeg fikk den for et halvt år siden, og er fortsatt dårlig. Har du merket noen fremgang? Er du i stand til å jobbe? For min del er tanken på me et mareritt, og jeg er livredd for at jeg har fått det nå. Og det bare pga.kyssesyken.. Syykt bittert!!

 

Jeg ville bare prøvd, for å tilfredstille både legen, nav og det selv, da har du ihvertfall prøvd.

 

Jeg har ME selv, fikk det etter kyssesyken, og jeg tenker at ingenting kan være uprøvd. Mye for min egen del, jeg er nødt til å vite med meg selv at jeg har prøvd alt. Jeg har derfor gjort alt legen har foreslått, men også en del ting jeg har prøvd på egenhånd.

 

Legen satte meg først på antidepressiva, og jeg tok de, for om det virkelig var noe psykisk måtte jeg jo ha prøvd det. Jeg opplevde ingen bedring, prøvde to forskjellige typer tabletter over tid, ingen effekt.

Jeg har prøvd kognitiv terapi, det har selvfølgelig en viss effekt på dette med aksept, prøve å finne best mulig måte å leve livet med de kortene man har fått utdelt o.l., men man blir ikke frisk av det. Jeg er ihvertfall 100% friskmeldt for psykisk sykdom da, jeg feiler overhodet ingenting i topplokket.

 

Jeg har prøvd fysioterapi, naprapat, kiropraktor, forterapaut og innleggsåler, trening, ingen trening, mosjon, lite mosjon, homeopat og allverdens kosttilskudd, kostholdsveileder og diett, akupunktur og til og med healing.

 

Jeg er fremdeles syk!

 

Uansett om jeg vil eller ikke er jeg nødt til å leve med denne sykdommen, og det går bedre nå. Jeg har funnet min balanse mellom aktivitet og hvile og da fungerer det sånn nogenlunde, men det skal ikke mye til før balansen er ute, et ekstra foreldremøte, et litt langt familiebesøk e.l. og jeg er helt kaputt igjen.

Man må finne den riktige balansen mellom hvile, aktivitet og restitusjon, bevege seg nok til at musklene ikke svinner helt vekk, men ikke så mye at restitusjonstiden gjør deg skikkelig syk.

 

Det er en helvestes sykdom dette!

 

Anonymous poster hash: 07b8a...ce3