overreagerer jeg? Downs/seksualitet/mine gutter

[mamma_bergen]

 

 

Er redd jeg blir både rapportert og halshugget her, men jeg mener faktisk ikke dette kan sammenlignes med overgrep fra en voksen. Jenta fungerer på samme mentale nivå som dine sønner (om jeg forstår rett). Og når jeg var 6-7-8 var vi flere som forsket for oss selv, både med kyssing og mer intime ting, viste tissen og slikt, både jenter og gutter. Noe som er en HELT normal del av barns utvikling. Så at gutta her opplever dette sammen med ei som fysisk er eldre, men mentalt fungerer på samme nivå hadde jeg som mor faktisk ikke gått i taket over. Men jeg hadde selvsagt sørget for å eliminere muligheten for gjentakelse, og både selv tatt en prat med henne, og fått hennes omsorgsperoner til å snakke med henne og gjerne finne et opplæringsopplegg for å få henne til å forstå hva som er rett og glat. Dessverre er seksualitet og psykisk utviklingshemmede et svært forsømt tema.

 

Jeg hadde aldri anmeldt. Av mange grunner, først og fremst fordi jenta faktisk ikke er strafferettslig tilregnelig (jmf straffeloven) iom at hun i følge deg er moderat/alvorlig psykisk utviklingshemmet, hun er også soningsudyktig og vil ikke under noen omstendighet forstå forholdet mellom handling og konsekvens. Og ikke minst vil en slik anmeldelse sette stygge spor i familien, så vel som hos dine sønner som vil vokse opp og forstå omfanget av en miulig uskyldig lek.

 

Mitt råd, både som fagperson og som mor: ivareta dine sønner ved å være tilstede, skjerm dem i den grad det er ønskelig (dette bør guttene få være med på å bestemme graden av!), og forsøk å få motivert jentas omsorgsperoner til å ta tak i et opplegg for å legge til rette for trygg og akseptebel seksualitet hos henta.

Beklager, men hva slags fagperson er du med sånne holdninger?

 

Skal man kunne gjøre hva som helst bare fordi man har en diagnose?

 

 

Vel, i følge norsk lov er man faktisk ikke strafferettslig tilregnelig dersom man har en funksjonsevne på nivå med en 6åring (grensen mellom moderat og alvorlig psykisk utviklingshemming). Det er faktisk ikke en holdning, det er en lovparagraf som jeg forholder meg til.

 

Det er selvsagt ikke slik at det å ha en diagnose åpner for å kunne gjøre hva som helst, men det vil kunne forklare personens handlinger på et annet sett en om personen var kognitivt normaltfungerende. Og det fritar altså fra strafferettslig ansvarlighet. Og det er basert på den kognitive utviklingen som faktisk tilsier at personen det gjelder ikke er i stand til å forstå konsekvensene av sine handlinger. Derfor trekker jeg parallelen med hva vi gjorde som barn; en 6åring som slikker på tissen til en annen 6åring vil få tilsnakk av mor også blir det en morsom historie 20 år senere i utdrikkningslaget. Man må ikke nødvendigvis blåse alt opp ut av proposjoner. Men jeg forstår at det kan oppfattes som svært ubehagelig å forholde seg til.

 

Poenget er jo at for gutten som er 6 år vil jo oppleve at det er en voksen som gjør det, eller ber om å få det gjort. Samme hva slags diagnose den voksne har. Jeg tror heller det ikke har noe for seg å anmelde, men omsorgspersonene må komme på banen og få profesjonell hjelp om de ikke kan håndtere dette på egenhånd.

 

Det virker som at du glemmer at det er små barn i dette bildet også og ikke bare en voksen med en diagnose som gjør at hun er på et mentalt stadie som en 6-åring. 

[Ileus]

Jeg hadde anmeldt, av flere grunner.

Barna som er utsatt for overgrep skal bli tatt alvorlig. Kan være de vil slite med dette senere

Foreldrene til jenta tar ikke problemet nok på alvor.

De bør få veiledning om hvordan de skal forholde seg så det ikke skjer igjen.

Jenta bør kanskje flyttes til et bofelleskap som vet hvordan slik adferd unngås.

Så ikke flere barn i familien eller utenfor utsettes for det samme

[PrinsesseHengepupp]

 

 

 

Er redd jeg blir både rapportert og halshugget her, men jeg mener faktisk ikke dette kan sammenlignes med overgrep fra en voksen. Jenta fungerer på samme mentale nivå som dine sønner (om jeg forstår rett). Og når jeg var 6-7-8 var vi flere som forsket for oss selv, både med kyssing og mer intime ting, viste tissen og slikt, både jenter og gutter. Noe som er en HELT normal del av barns utvikling. Så at gutta her opplever dette sammen med ei som fysisk er eldre, men mentalt fungerer på samme nivå hadde jeg som mor faktisk ikke gått i taket over. Men jeg hadde selvsagt sørget for å eliminere muligheten for gjentakelse, og både selv tatt en prat med henne, og fått hennes omsorgsperoner til å snakke med henne og gjerne finne et opplæringsopplegg for å få henne til å forstå hva som er rett og glat. Dessverre er seksualitet og psykisk utviklingshemmede et svært forsømt tema.

 

Jeg hadde aldri anmeldt. Av mange grunner, først og fremst fordi jenta faktisk ikke er strafferettslig tilregnelig (jmf straffeloven) iom at hun i følge deg er moderat/alvorlig psykisk utviklingshemmet, hun er også soningsudyktig og vil ikke under noen omstendighet forstå forholdet mellom handling og konsekvens. Og ikke minst vil en slik anmeldelse sette stygge spor i familien, så vel som hos dine sønner som vil vokse opp og forstå omfanget av en miulig uskyldig lek.

 

Mitt råd, både som fagperson og som mor: ivareta dine sønner ved å være tilstede, skjerm dem i den grad det er ønskelig (dette bør guttene få være med på å bestemme graden av!), og forsøk å få motivert jentas omsorgsperoner til å ta tak i et opplegg for å legge til rette for trygg og akseptebel seksualitet hos henta.

Beklager, men hva slags fagperson er du med sånne holdninger?

 

Skal man kunne gjøre hva som helst bare fordi man har en diagnose?

 

 

Vel, i følge norsk lov er man faktisk ikke strafferettslig tilregnelig dersom man har en funksjonsevne på nivå med en 6åring (grensen mellom moderat og alvorlig psykisk utviklingshemming). Det er faktisk ikke en holdning, det er en lovparagraf som jeg forholder meg til.

 

Det er selvsagt ikke slik at det å ha en diagnose åpner for å kunne gjøre hva som helst, men det vil kunne forklare personens handlinger på et annet sett en om personen var kognitivt normaltfungerende. Og det fritar altså fra strafferettslig ansvarlighet. Og det er basert på den kognitive utviklingen som faktisk tilsier at personen det gjelder ikke er i stand til å forstå konsekvensene av sine handlinger. Derfor trekker jeg parallelen med hva vi gjorde som barn; en 6åring som slikker på tissen til en annen 6åring vil få tilsnakk av mor også blir det en morsom historie 20 år senere i utdrikkningslaget. Man må ikke nødvendigvis blåse alt opp ut av proposjoner. Men jeg forstår at det kan oppfattes som svært ubehagelig å forholde seg til.

 

Poenget er jo at for gutten som er 6 år vil jo oppleve at det er en voksen som gjør det, eller ber om å få det gjort. Samme hva slags diagnose den voksne har. Jeg tror heller det ikke har noe for seg å anmelde, men omsorgspersonene må komme på banen og få profesjonell hjelp om de ikke kan håndtere dette på egenhånd.

 

Det virker som at du glemmer at det er små barn i dette bildet også og ikke bare en voksen med en diagnose som gjør at hun er på et mentalt stadie som en 6-åring. 

 

Selvsagt glemmer jeg det ikke. Men jeg vet at det ofte kan være svært vanskelig for barn å vite om en person er voksen eller ikke når personen oppfører seg som dem. Grensene viskes ut rett og slett, og det sees ikke bare på fysisk størrelse. Så det er faktisk ikke sikkert gutten vil oppleve det på samme måte som om postmannen eller bestemor hadde gjort det samme.

 

Valkyrien (jeg får ikke til å sitere fra fler): TIltak vil det jo være naturlig at jentas nærpersoner utarbeider, akkurat som jeg skrev. Jeg går utfra at jenta allerede har nokså kontinuerlig tilsyn, og med et slik episode friskt i minnet vil jeg tro at hennes nærpersoner også vil skjerme henne fra å komme i lignende situasjoner igjen. Samtidig trenger hun tydeligvis opplæring og veiledning knyttet til sex.

[valkyrien]

 

 

 

 

Er redd jeg blir både rapportert og halshugget her, men jeg mener faktisk ikke dette kan sammenlignes med overgrep fra en voksen. Jenta fungerer på samme mentale nivå som dine sønner (om jeg forstår rett). Og når jeg var 6-7-8 var vi flere som forsket for oss selv, både med kyssing og mer intime ting, viste tissen og slikt, både jenter og gutter. Noe som er en HELT normal del av barns utvikling. Så at gutta her opplever dette sammen med ei som fysisk er eldre, men mentalt fungerer på samme nivå hadde jeg som mor faktisk ikke gått i taket over. Men jeg hadde selvsagt sørget for å eliminere muligheten for gjentakelse, og både selv tatt en prat med henne, og fått hennes omsorgsperoner til å snakke med henne og gjerne finne et opplæringsopplegg for å få henne til å forstå hva som er rett og glat. Dessverre er seksualitet og psykisk utviklingshemmede et svært forsømt tema.

 

Jeg hadde aldri anmeldt. Av mange grunner, først og fremst fordi jenta faktisk ikke er strafferettslig tilregnelig (jmf straffeloven) iom at hun i følge deg er moderat/alvorlig psykisk utviklingshemmet, hun er også soningsudyktig og vil ikke under noen omstendighet forstå forholdet mellom handling og konsekvens. Og ikke minst vil en slik anmeldelse sette stygge spor i familien, så vel som hos dine sønner som vil vokse opp og forstå omfanget av en miulig uskyldig lek.

 

Mitt råd, både som fagperson og som mor: ivareta dine sønner ved å være tilstede, skjerm dem i den grad det er ønskelig (dette bør guttene få være med på å bestemme graden av!), og forsøk å få motivert jentas omsorgsperoner til å ta tak i et opplegg for å legge til rette for trygg og akseptebel seksualitet hos henta.

Beklager, men hva slags fagperson er du med sånne holdninger?

 

Skal man kunne gjøre hva som helst bare fordi man har en diagnose?

 

 

Vel, i følge norsk lov er man faktisk ikke strafferettslig tilregnelig dersom man har en funksjonsevne på nivå med en 6åring (grensen mellom moderat og alvorlig psykisk utviklingshemming). Det er faktisk ikke en holdning, det er en lovparagraf som jeg forholder meg til.

 

Det er selvsagt ikke slik at det å ha en diagnose åpner for å kunne gjøre hva som helst, men det vil kunne forklare personens handlinger på et annet sett en om personen var kognitivt normaltfungerende. Og det fritar altså fra strafferettslig ansvarlighet. Og det er basert på den kognitive utviklingen som faktisk tilsier at personen det gjelder ikke er i stand til å forstå konsekvensene av sine handlinger. Derfor trekker jeg parallelen med hva vi gjorde som barn; en 6åring som slikker på tissen til en annen 6åring vil få tilsnakk av mor også blir det en morsom historie 20 år senere i utdrikkningslaget. Man må ikke nødvendigvis blåse alt opp ut av proposjoner. Men jeg forstår at det kan oppfattes som svært ubehagelig å forholde seg til.

 

Poenget er jo at for gutten som er 6 år vil jo oppleve at det er en voksen som gjør det, eller ber om å få det gjort. Samme hva slags diagnose den voksne har. Jeg tror heller det ikke har noe for seg å anmelde, men omsorgspersonene må komme på banen og få profesjonell hjelp om de ikke kan håndtere dette på egenhånd.

 

Det virker som at du glemmer at det er små barn i dette bildet også og ikke bare en voksen med en diagnose som gjør at hun er på et mentalt stadie som en 6-åring. 

 

Selvsagt glemmer jeg det ikke. Men jeg vet at det ofte kan være svært vanskelig for barn å vite om en person er voksen eller ikke når personen oppfører seg som dem. Grensene viskes ut rett og slett, og det sees ikke bare på fysisk størrelse. Så det er faktisk ikke sikkert gutten vil oppleve det på samme måte som om postmannen eller bestemor hadde gjort det samme.

 

Valkyrien (jeg får ikke til å sitere fra fler): TIltak vil det jo være naturlig at jentas nærpersoner utarbeider, akkurat som jeg skrev. Jeg går utfra at jenta allerede har nokså kontinuerlig tilsyn, og med et slik episode friskt i minnet vil jeg tro at hennes nærpersoner også vil skjerme henne fra å komme i lignende situasjoner igjen. Samtidig trenger hun tydeligvis opplæring og veiledning knyttet til sex.

 

Jeg vet ihvertfall av egen erfaring at jeg opplevde det som veldig traumatisk da pappas kusine med Downs prøvde å slå meg ihjel da jeg var barn...

 

Og at det å bli antastet av "bygdeoriginalen" som var på mentalt stadie som et barn var veldig skremmende, og opplevdes som et overgrep tidlig i tenårene...

 

Siden det som skjedde skjedde hos HI her, så har de tydeligvis ikke passet godt nok på selv, Jeg blir skremt over at sånt kan skje.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg ville anmeldt, men jeg ville tatt en alvorsprat med foreldrene til jenten. En ting er overgrepene som er utført på sønnene dine (for det er helt klart overgrep selv om hun ikke er tilregnelig), en annen ting er hva som kan skje med henne om ikke hun får litt mer kontroll over sine seksuelle impulser. I tillegg til å være en potensiell overgriper overfor mindreårige, er hun et lett bytte for voksne menn som kunne utnytte kombinasjonen av høy sexlyst og utilregnelighet. Dette kan ende svært dårlig om ikke foreldrene tar fatt i saken.

 

Ift barna dine ville jeg aldri mer latt de være alene med henne, og begrenset kontakt til det ytterste når det er andre tilstede (kan være vanskelig å kunne helt ut, litt avhengig av familieforholdet). Trå litt varsomt når du snakker med dine sønner, og tilpass responsen din til din vurdering om hvorvidt de er preget av opplevelsen eller ikke. Vi voksne kan gjerne skape traumaer ved å overreagere, samtidig er det viktig å ikke overse et trauma som er der. Ta de på alvor uten å være krisemaksimerende, er mitt råd.

 

 

Anonymous poster hash: 86e3b...7a6