overreagerer jeg? Downs/seksualitet/mine gutter

[Anonym bruker]

Ser de fleste sier at de ikke ville latt barna være alene med henne - vel, jeg ville ikke latt dem være sammen med henne i det hele tatt, uansett hvor mange andre som var til stede. Ikke fordi jeg ikke skulle klart å passe på hvis jeg var der, men fordi det kan være en påkjenning for barna å måtte omgås henne hvis dette har gått mer inn på dem enn de viser. Eller kanskje de vil få problemer med det senere når de skjønner mer av hva som skjedde.

 

Greit at hun kanskje ikke vet bedre, men det hjelper jo ikke så mye på barnas opplevelse av det hele, og mitt ansvar er først og fremst mine barn.

Anonymous poster hash: e951c...390

[Mamsen med 2 gutter!]

 

 

Du vet mye ser jeg.

 

Du overreagerer ja. Jenter kan ikke begå overgrep på gutter.

 

Anonymous poster hash: b9e00...6a5

Anonymous poster hash: 2b44e...939

 

Det er forskjell på gutter og jenter, gutter må ville det selv. Derfor kan ikke jenter begå overgrep på gutter. Når gutten vil det selv er det ikke overgrep.

 

Anonymous poster hash: b9e00...6a5

 

Seriøst??? Så små gutter vet ikke hva som er rett og galt! Selvfølgelig er dette et overgrep og selvfølgelig så kan JENTER også forgripe seg på/voldta andre. Den mest profilerte saken om dette er vel Alvdal saken.

Du må være ganske så naiv for å tro at jenter ikke kan begå overgrep!

[Mamsen med 2 gutter!]

Og jeg hadde anmeldt dette til politiet hi, downs eller ei, dette er ikke greit!

[Anonym bruker]

 

Du overreagerer ja. Jenter kan ikke begå overgrep på gutter.

 

Anonymous poster hash: b9e00...6a5

det kan jenter jo

 

Anonymous poster hash: ff025...7d8

[Anonym bruker]

Du overreagerer absolutt ikke.. Selvom jenta har downs, så er opplevelsen av missbruket like ille for et barn som om hun ikke hadde hatt en diagnose. Det er snakk om en person som har makt til å begå disse overgrepene ved hjelp av styrke og at hun er eldre. 

Når det er sagt ville jeg også ha tenkt litt igjennom hvordan du snakker med guttene om situasjonen og hvor mye de bør få vite om situasjonen ang dette nå.

Det kan være de føler noen form for skam og skyld. Kanskje ikke det viktigste å ha så mye fokus på det. Fint om de får vite at det ikke er deres skyld, og at dette aldri kommer til å skje igjen. Men å gjøre dette til en stor sak for dem kan kanskje gjøre det værre?? Selvom det selvfølgelig er en stor sak altså. 
Hadde akldri hatt mine barn sammen med denne personen mer. Det er faktisk hun som har gjort noe feil, som ikke an rettes opp i, burde være hun som må vike fra arrangementer ol mener nå jeg, og ja, ville vurdert å anmelde, i hvertfall tatt en tlf til politiet å forhørt meg litt ang dette.

Anonymous poster hash: 7ae83...9c2

[valkyrien]

Familie eller ikke, jeg hadde politianmeldt tvert. Og aldri latt mitt barn være i nærheten noensinne. Sånt er ikke greit, uansett om hun ikke forstår at det er galt.

[Anonym bruker]

 

 

 

Du vet mye ser jeg.

 

Du overreagerer ja. Jenter kan ikke begå overgrep på gutter.

 

Anonymous poster hash: b9e00...6a5

Anonymous poster hash: 2b44e...939

Det er forskjell på gutter og jenter, gutter må ville det selv. Derfor kan ikke jenter begå overgrep på gutter. Når gutten vil det selv er det ikke overgrep.

 

Anonymous poster hash: b9e00...6a5

 

Beklager, men du kommer kanskje med de mest uintelligente uttalelsene jeg har sett her inne noen gang. Du aner jo ikke hva du snakker om.

 

Anonymous poster hash: 9e537...5a4

[Musemorbr /]

Dette må behandles på lik linje med andre typer overgrep. Barna får ikke mindre senskader av det fordi hun er mentalt yngre enn kroppen tilsier.

[Gjest Fighter16]

 

Du overreagerer ja. Jenter kan ikke begå overgrep på gutter.

 

Anonymous poster hash: b9e00...6a5

 

Du er rapportert.

[Berta_78]

 

 

 

Du overreagerer ja. Jenter kan ikke begå overgrep på gutter.

 

Anonymous poster hash: b9e00...6a5

 

Du er rapportert.

For å være den dummeste hittil på dib...?

[Gjest Sommerfuggel]

Hei alle sammen!

Vil bare oppfordre dere til å bruke fornuften når dere deltar i sensitive tråder som dette. Dette er ikke en tråd hvor det egner seg med flåsete svar kun for å tulle, og hvis denne debatten sklir ut av kontroll vil tråden bli fjernet. Man har lov å være uenige og diskutere, men igjen, tenk dere om før dere poster?

 

Sommerfuggel i vinterland

Brukernoderator

[Anonym bruker]

Men ser guttene dine på jenta som voksen, eller som på nivå med dem selv? Og opplever de det som et overgrep, eller var de med på det av fri vilje? Kanskje de ikke tar det så veldig innover seg? Kanskje de opplevde dette som gjensidig utforsking? Ikke vet jeg.

 

Uansett, det beste er nok å ikke la dem være alene sammen etter dette.

 

Anonymous poster hash: e8150...497

[Anonym bruker]

Du overreagerer ikke! Jeg mener tvert imot at du må reagere sterkere!

 

Først ville jeg tatt en prat med jentas foreldre. Hun må aldri få anledning til å være sammen med små barn mer. Og hun må få veiledning i hvordan hun skal oppføre seg av profesjonelle. At foreldrene selv tar en prat med henne er ikke tilstrekkelig! Hvis ikke foreldrene selv ser alvoret må du kontakte barnevernet.

 

Guttene dine vil aldri tilgi deg hvis du ikke tar situasjonen på alvor!

 

Anonymous poster hash: 6c2bf...b23

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt dette til politiet. Et overgrep er et overgrep samme hva slags diagnose man har, pedofili er også en diagnose og de må også straffes og få hjelp! Og det er jo ikke sikkert at det bare er dine gutter hun har gjort dette mot, hvis hun ikke får hjelp vil hun kansje fortsette med andre også.

Man kan få alvorlige traumer og det kan ødelegge liv, så ta dette på alvor. Jeg hadde holdt ungene mine langt unna den dama.

Anonymous poster hash: d4d93...966

[Anonym bruker]

Du skal ikke tenke på denne "jenta" sitt mentale nivå, men guttene dine sin alder. Det er guttene dine som trenger mest voksenstøtte her.

 

Du overreagerer ikke.

 

Du gjør helt rett i å ta konsekvensene ved å ikke ha dine gutter så nær denne "jenta". Det høres ut so om at hun faktisk ikke bør være alene noensinne. Både med tanke på hva hun kan finne på, men også hva hun faktisk kan bli utsatt for selv, siden hun er som hun er.

 

Jeg har selv barn med en litt annen type mentalt handikap, og møter også andre typer i jobben min, så jeg vet litt om dette. Man kan være velfungerende på mange områder, men så kommer der områder som bikker over til farlige. 

Anonymous poster hash: 6b66c...d06

[mamma_bergen]

 

 

Du vet mye ser jeg.

 

Du overreagerer ja. Jenter kan ikke begå overgrep på gutter.

 

Anonymous poster hash: b9e00...6a5

Anonymous poster hash: 2b44e...939

 

Det er forskjell på gutter og jenter, gutter må ville det selv. Derfor kan ikke jenter begå overgrep på gutter. Når gutten vil det selv er det ikke overgrep.

 

Anonymous poster hash: b9e00...6a5

 

HÆ??

 

Dette er jo bare for å provosere! Og det er bare sykt,sykt det du sier her!

[Anonym bruker]

Gud så kvalm jeg ble nå.

Du overreagerer ikke!!! Jeg hadde politi anmeldt eller slått ho rett ned. Uansett diagnose eller ei..

 

Tenk på dine barn da .hun er jo voksen i kroppen fordet. Æsj!!!

 

Anonymous poster hash: b1ec1...91a

[PrinsesseHengepupp]

Er redd jeg blir både rapportert og halshugget her, men jeg mener faktisk ikke dette kan sammenlignes med overgrep fra en voksen. Jenta fungerer på samme mentale nivå som dine sønner (om jeg forstår rett). Og når jeg var 6-7-8 var vi flere som forsket for oss selv, både med kyssing og mer intime ting, viste tissen og slikt, både jenter og gutter. Noe som er en HELT normal del av barns utvikling. Så at gutta her opplever dette sammen med ei som fysisk er eldre, men mentalt fungerer på samme nivå hadde jeg som mor faktisk ikke gått i taket over. Men jeg hadde selvsagt sørget for å eliminere muligheten for gjentakelse, og både selv tatt en prat med henne, og fått hennes omsorgsperoner til å snakke med henne og gjerne finne et opplæringsopplegg for å få henne til å forstå hva som er rett og glat. Dessverre er seksualitet og psykisk utviklingshemmede et svært forsømt tema.

 

Jeg hadde aldri anmeldt. Av mange grunner, først og fremst fordi jenta faktisk ikke er strafferettslig tilregnelig (jmf straffeloven) iom at hun i følge deg er moderat/alvorlig psykisk utviklingshemmet, hun er også soningsudyktig og vil ikke under noen omstendighet forstå forholdet mellom handling og konsekvens. Og ikke minst vil en slik anmeldelse sette stygge spor i familien, så vel som hos dine sønner som vil vokse opp og forstå omfanget av en miulig uskyldig lek.

 

Mitt råd, både som fagperson og som mor: ivareta dine sønner ved å være tilstede, skjerm dem i den grad det er ønskelig (dette bør guttene få være med på å bestemme graden av!), og forsøk å få motivert jentas omsorgsperoner til å ta tak i et opplegg for å legge til rette for trygg og akseptebel seksualitet hos henta.

[valkyrien]

Er redd jeg blir både rapportert og halshugget her, men jeg mener faktisk ikke dette kan sammenlignes med overgrep fra en voksen. Jenta fungerer på samme mentale nivå som dine sønner (om jeg forstår rett). Og når jeg var 6-7-8 var vi flere som forsket for oss selv, både med kyssing og mer intime ting, viste tissen og slikt, både jenter og gutter. Noe som er en HELT normal del av barns utvikling. Så at gutta her opplever dette sammen med ei som fysisk er eldre, men mentalt fungerer på samme nivå hadde jeg som mor faktisk ikke gått i taket over. Men jeg hadde selvsagt sørget for å eliminere muligheten for gjentakelse, og både selv tatt en prat med henne, og fått hennes omsorgsperoner til å snakke med henne og gjerne finne et opplæringsopplegg for å få henne til å forstå hva som er rett og glat. Dessverre er seksualitet og psykisk utviklingshemmede et svært forsømt tema.

 

Jeg hadde aldri anmeldt. Av mange grunner, først og fremst fordi jenta faktisk ikke er strafferettslig tilregnelig (jmf straffeloven) iom at hun i følge deg er moderat/alvorlig psykisk utviklingshemmet, hun er også soningsudyktig og vil ikke under noen omstendighet forstå forholdet mellom handling og konsekvens. Og ikke minst vil en slik anmeldelse sette stygge spor i familien, så vel som hos dine sønner som vil vokse opp og forstå omfanget av en miulig uskyldig lek.

 

Mitt råd, både som fagperson og som mor: ivareta dine sønner ved å være tilstede, skjerm dem i den grad det er ønskelig (dette bør guttene få være med på å bestemme graden av!), og forsøk å få motivert jentas omsorgsperoner til å ta tak i et opplegg for å legge til rette for trygg og akseptebel seksualitet hos henta.

Beklager, men hva slags fagperson er du med sånne holdninger?

 

Skal man kunne gjøre hva som helst bare fordi man har en diagnose?

[Gjest deterbaremeg:):)]

Synes ikke du overreagerer. For min del hadde jeg nok blitt hjemme. Hadde ikke kostet meg en kalori heller.

 

 

[Musemorbr /]

Er redd jeg blir både rapportert og halshugget her, men jeg mener faktisk ikke dette kan sammenlignes med overgrep fra en voksen. Jenta fungerer på samme mentale nivå som dine sønner (om jeg forstår rett). Og når jeg var 6-7-8 var vi flere som forsket for oss selv, både med kyssing og mer intime ting, viste tissen og slikt, både jenter og gutter. Noe som er en HELT normal del av barns utvikling. Så at gutta her opplever dette sammen med ei som fysisk er eldre, men mentalt fungerer på samme nivå hadde jeg som mor faktisk ikke gått i taket over. Men jeg hadde selvsagt sørget for å eliminere muligheten for gjentakelse, og både selv tatt en prat med henne, og fått hennes omsorgsperoner til å snakke med henne og gjerne finne et opplæringsopplegg for å få henne til å forstå hva som er rett og glat. Dessverre er seksualitet og psykisk utviklingshemmede et svært forsømt tema.

 

Jeg hadde aldri anmeldt. Av mange grunner, først og fremst fordi jenta faktisk ikke er strafferettslig tilregnelig (jmf straffeloven) iom at hun i følge deg er moderat/alvorlig psykisk utviklingshemmet, hun er også soningsudyktig og vil ikke under noen omstendighet forstå forholdet mellom handling og konsekvens. Og ikke minst vil en slik anmeldelse sette stygge spor i familien, så vel som hos dine sønner som vil vokse opp og forstå omfanget av en miulig uskyldig lek.

 

Mitt råd, både som fagperson og som mor: ivareta dine sønner ved å være tilstede, skjerm dem i den grad det er ønskelig (dette bør guttene få være med på å bestemme graden av!), og forsøk å få motivert jentas omsorgsperoner til å ta tak i et opplegg for å legge til rette for trygg og akseptebel seksualitet hos henta.

Synes du hun skal slippe noe lettere unna enn barn som forgriper seg på barn gjør? Selvfølgelig kan hun ikke fengsles. Det tror jeg ikke gi tenkte tanken på. Jeg mener at når det finnes rutiner og hjelpeaparat bør både overgriper og offer få hjelp. Det er også viktig å kartlegge hvor mange hun har gjort dette med. Disse barna kan i aller høyeste grad få problemer senere i livet, både med intimitet og andre ting.

[PrinsesseHengepupp]

 

Er redd jeg blir både rapportert og halshugget her, men jeg mener faktisk ikke dette kan sammenlignes med overgrep fra en voksen. Jenta fungerer på samme mentale nivå som dine sønner (om jeg forstår rett). Og når jeg var 6-7-8 var vi flere som forsket for oss selv, både med kyssing og mer intime ting, viste tissen og slikt, både jenter og gutter. Noe som er en HELT normal del av barns utvikling. Så at gutta her opplever dette sammen med ei som fysisk er eldre, men mentalt fungerer på samme nivå hadde jeg som mor faktisk ikke gått i taket over. Men jeg hadde selvsagt sørget for å eliminere muligheten for gjentakelse, og både selv tatt en prat med henne, og fått hennes omsorgsperoner til å snakke med henne og gjerne finne et opplæringsopplegg for å få henne til å forstå hva som er rett og glat. Dessverre er seksualitet og psykisk utviklingshemmede et svært forsømt tema.

 

Jeg hadde aldri anmeldt. Av mange grunner, først og fremst fordi jenta faktisk ikke er strafferettslig tilregnelig (jmf straffeloven) iom at hun i følge deg er moderat/alvorlig psykisk utviklingshemmet, hun er også soningsudyktig og vil ikke under noen omstendighet forstå forholdet mellom handling og konsekvens. Og ikke minst vil en slik anmeldelse sette stygge spor i familien, så vel som hos dine sønner som vil vokse opp og forstå omfanget av en miulig uskyldig lek.

 

Mitt råd, både som fagperson og som mor: ivareta dine sønner ved å være tilstede, skjerm dem i den grad det er ønskelig (dette bør guttene få være med på å bestemme graden av!), og forsøk å få motivert jentas omsorgsperoner til å ta tak i et opplegg for å legge til rette for trygg og akseptebel seksualitet hos henta.

Beklager, men hva slags fagperson er du med sånne holdninger?

 

Skal man kunne gjøre hva som helst bare fordi man har en diagnose?

 

 

Vel, i følge norsk lov er man faktisk ikke strafferettslig tilregnelig dersom man har en funksjonsevne på nivå med en 6åring (grensen mellom moderat og alvorlig psykisk utviklingshemming). Det er faktisk ikke en holdning, det er en lovparagraf som jeg forholder meg til.

 

Det er selvsagt ikke slik at det å ha en diagnose åpner for å kunne gjøre hva som helst, men det vil kunne forklare personens handlinger på et annet sett en om personen var kognitivt normaltfungerende. Og det fritar altså fra strafferettslig ansvarlighet. Og det er basert på den kognitive utviklingen som faktisk tilsier at personen det gjelder ikke er i stand til å forstå konsekvensene av sine handlinger. Derfor trekker jeg parallelen med hva vi gjorde som barn; en 6åring som slikker på tissen til en annen 6åring vil få tilsnakk av mor også blir det en morsom historie 20 år senere i utdrikkningslaget. Man må ikke nødvendigvis blåse alt opp ut av proposjoner. Men jeg forstår at det kan oppfattes som svært ubehagelig å forholde seg til.

[PrinsesseHengepupp]

 

Er redd jeg blir både rapportert og halshugget her, men jeg mener faktisk ikke dette kan sammenlignes med overgrep fra en voksen. Jenta fungerer på samme mentale nivå som dine sønner (om jeg forstår rett). Og når jeg var 6-7-8 var vi flere som forsket for oss selv, både med kyssing og mer intime ting, viste tissen og slikt, både jenter og gutter. Noe som er en HELT normal del av barns utvikling. Så at gutta her opplever dette sammen med ei som fysisk er eldre, men mentalt fungerer på samme nivå hadde jeg som mor faktisk ikke gått i taket over. Men jeg hadde selvsagt sørget for å eliminere muligheten for gjentakelse, og både selv tatt en prat med henne, og fått hennes omsorgsperoner til å snakke med henne og gjerne finne et opplæringsopplegg for å få henne til å forstå hva som er rett og glat. Dessverre er seksualitet og psykisk utviklingshemmede et svært forsømt tema.

 

Jeg hadde aldri anmeldt. Av mange grunner, først og fremst fordi jenta faktisk ikke er strafferettslig tilregnelig (jmf straffeloven) iom at hun i følge deg er moderat/alvorlig psykisk utviklingshemmet, hun er også soningsudyktig og vil ikke under noen omstendighet forstå forholdet mellom handling og konsekvens. Og ikke minst vil en slik anmeldelse sette stygge spor i familien, så vel som hos dine sønner som vil vokse opp og forstå omfanget av en miulig uskyldig lek.

 

Mitt råd, både som fagperson og som mor: ivareta dine sønner ved å være tilstede, skjerm dem i den grad det er ønskelig (dette bør guttene få være med på å bestemme graden av!), og forsøk å få motivert jentas omsorgsperoner til å ta tak i et opplegg for å legge til rette for trygg og akseptebel seksualitet hos henta.

Synes du hun skal slippe noe lettere unna enn barn som forgriper seg på barn gjør? Selvfølgelig kan hun ikke fengsles. Det tror jeg ikke gi tenkte tanken på. Jeg mener at når det finnes rutiner og hjelpeaparat bør både overgriper og offer få hjelp. Det er også viktig å kartlegge hvor mange hun har gjort dette med. Disse barna kan i aller høyeste grad få problemer senere i livet, både med intimitet og andre ting.

 

 

Nei, men om to 6åringer utforsket hverandre ville nok bare et fåtall gjort noe stort nummer ut av det. Svært mange i tråden roper opp om anmeldelse, noe jeg syns blir å blåse hele greia fullstendig ut av proposjoner.

 

Jo, selvsagt kan man følge dette opp med psykolog, politi, intervensjoner, kartlegging osv. Men man kan også velge å snakke med gutta og jenta, hver for seg, for å finne ut hva dette egentlig dreier seg om, også ta det derffra. Å rope ut om anmeldelse blir for meg som å skyte spurv med kanoner. Jada, spurven dør, men kula tar med seg så mye annet.

[valkyrien]

 

 

Er redd jeg blir både rapportert og halshugget her, men jeg mener faktisk ikke dette kan sammenlignes med overgrep fra en voksen. Jenta fungerer på samme mentale nivå som dine sønner (om jeg forstår rett). Og når jeg var 6-7-8 var vi flere som forsket for oss selv, både med kyssing og mer intime ting, viste tissen og slikt, både jenter og gutter. Noe som er en HELT normal del av barns utvikling. Så at gutta her opplever dette sammen med ei som fysisk er eldre, men mentalt fungerer på samme nivå hadde jeg som mor faktisk ikke gått i taket over. Men jeg hadde selvsagt sørget for å eliminere muligheten for gjentakelse, og både selv tatt en prat med henne, og fått hennes omsorgsperoner til å snakke med henne og gjerne finne et opplæringsopplegg for å få henne til å forstå hva som er rett og glat. Dessverre er seksualitet og psykisk utviklingshemmede et svært forsømt tema.

 

Jeg hadde aldri anmeldt. Av mange grunner, først og fremst fordi jenta faktisk ikke er strafferettslig tilregnelig (jmf straffeloven) iom at hun i følge deg er moderat/alvorlig psykisk utviklingshemmet, hun er også soningsudyktig og vil ikke under noen omstendighet forstå forholdet mellom handling og konsekvens. Og ikke minst vil en slik anmeldelse sette stygge spor i familien, så vel som hos dine sønner som vil vokse opp og forstå omfanget av en miulig uskyldig lek.

 

Mitt råd, både som fagperson og som mor: ivareta dine sønner ved å være tilstede, skjerm dem i den grad det er ønskelig (dette bør guttene få være med på å bestemme graden av!), og forsøk å få motivert jentas omsorgsperoner til å ta tak i et opplegg for å legge til rette for trygg og akseptebel seksualitet hos henta.

Beklager, men hva slags fagperson er du med sånne holdninger?

 

Skal man kunne gjøre hva som helst bare fordi man har en diagnose?

 

 

Vel, i følge norsk lov er man faktisk ikke strafferettslig tilregnelig dersom man har en funksjonsevne på nivå med en 6åring (grensen mellom moderat og alvorlig psykisk utviklingshemming). Det er faktisk ikke en holdning, det er en lovparagraf som jeg forholder meg til.

 

Det er selvsagt ikke slik at det å ha en diagnose åpner for å kunne gjøre hva som helst, men det vil kunne forklare personens handlinger på et annet sett en om personen var kognitivt normaltfungerende. Og det fritar altså fra strafferettslig ansvarlighet. Og det er basert på den kognitive utviklingen som faktisk tilsier at personen det gjelder ikke er i stand til å forstå konsekvensene av sine handlinger. Derfor trekker jeg parallelen med hva vi gjorde som barn; en 6åring som slikker på tissen til en annen 6åring vil få tilsnakk av mor også blir det en morsom historie 20 år senere i utdrikkningslaget. Man må ikke nødvendigvis blåse alt opp ut av proposjoner. Men jeg forstår at det kan oppfattes som svært ubehagelig å forholde seg til.

 

Selv om man ikke kan straffes, så går jeg ut ifra at det finnes en eller annen form for tiltak som kan iverksettes?

 

Det kan umulig være greit at noen som er til fare for andre (og det mener jeg noen som utsetter barn for sånt er) bare får ture frem...

[*Yuna*]

 

Du overreagerer ja. Jenter kan ikke begå overgrep på gutter.

 

Anonymous poster hash: b9e00...6a5

Her er det ingen hjemme skjønner jeg..