Har ikke lyst å gifte meg....

[Anonym bruker]

.... fordi jeg ikke har noen gode venner.. Har noen "bekjente", og noen jeg møter litt nå og da, men ingen jeg kan spørre om å være forlover.... 

 

Samboern min har masse nære venner. Vegrer meg for et bryllup rett og slett fordi det kommer til å bli så synlig for alle at jeg ikke har venner. Herregud - jeg har jo ikke noen til å være forlover en gang!! Blir bare dumt å spørre noen av de jeg kjenner, for jeg er jo ikke SÅ mye med de liksom. 

 

Det er bare så trist.....

Anonymous poster hash: 2e8b8...d33

[**venter**]

Jeg var i samme sitvasjon. Jeg spurte ei jeg hadde kjent i ca 1,5år, siste året hadde vi gått hjemme i permisjon sammen og har flere felles interesser. Det var flaut, men hun ble veldig glad og gjorde en god jobb. I ettertid ser jeg det har bindt oss bedre sammen, og jeg er glad jeg turde!

 

Hopp i det!

[Lalina]

ja vet du denne problemstillign tror jeg egentlig at endel folk har men man snakker ikke om det.

Jeg antar du ikke har en søster ellers ville jo det kanskje vært et naturlig valg. Du har ikke noen som du har kjent fra du var barn da? Eller kanskje har du et familiemedlem som kunne stilt opp. Kusine, tante osv.

 

skjønner virkelig at dette kan være et sårt tema. Håper du finner en løsning. Kanskje dette er din mulighet til å rekke ut hånden til noen så kanskje du finner den du leter etter.

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller ingen veldig nærme venninner, så jeg valgte min beste kompis fra ungdomsårene. Angrer ikke på det Vi er av den typen venner som ikke møtes ofte, men når vi ses så er det bare helt superdupert! Han er der nå jeg trenger det, jeg er der når han trenger det.

Anonymous poster hash: 4098e...af6

[Anonym bruker]

HI

 

Akkurat det da.... har jo litt familie, men har vært mye barnløshet. Resultatet er at jeg kun har 5 søskenbarn, og alle er FETTERE. Ingen kusiner. Heller ingen søster. Har heller ingen "unge" tanter. Mamma var attpåklatt, så de er alle rundt 60 år gamle.

 

Jeg har ei som jeg var bestevenninne med gjennom ungdomskolen. Vi prates kanskje 3 ganger i året nå og møtes 1, da hun har bodd på andre siden av landet siden den tid. Vi er jo veldig glade i hverandre, så har tenkt at det kunne vært en mulighet..... selv om vi ikke er noe særlig sammen lenger.... :S

Anonymous poster hash: 2e8b8...d33

[Anonym bruker]

må man ha forlover da?

Anonymous poster hash: db167...71e

[Lalina]

Da synes jeg definitivt du skulle prøve ungdomskolevenninnen. Dere har et gammelt vennskap som kan få litt nytt liv ved å be henne om å gjøre denne oppgaven. Synes hun det er skummelt fordi hun kjenner for lite til livet ditt nå så er jo det en glimrende anledning til å oppdatere hverandre og komme nærmere hverandre.

[Anonym bruker]

Jeg antar at samboeren min er litt i samme situasjon som du.  

 

Han har ikke noen veldig nære venner, liten familie og nekter å gifte seg stort, vil bare dra til byfogden/utlandet, men det nekter jeg. Jeg er motsatt, stor familie og mange venner. Jeg er glad i samboeren min, men er viktig for meg å kunne dele bryllupsdagen min med hele min familie og venner. Så vi har valgt å ikke gifte oss, iallfall ikke enda. Vi har det veldig bra ilag, men dette klarer vi ikke å bli enige om, noe som er så trist. Jeg ville gjerne ha vært gift med han. 

 

Så jeg ville bare si at du er en god samboer som har et stort bryllup med forlovere. Det at du gjør det er viktig for deres samliv. Viser at du er en raus person. Og samboeren din er veldig, veldig heldig. 

 

Håper du får en person du er glad i til å være forlover. Og masse, masse gratulerer med bryllup. 

Anonymous poster hash: 01c42...f21

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg også til å gifte meg, fordi mannen min ikke har noen nære venner. Han har heller ingen brødre.

 

Anonymous poster hash: beb97...d27

[Kathrine.]

Søster, bror, fetter, svigerinne?

[Anonym bruker]

Sorry, men jeg synes situasjonen eg litt omvendt, jeg synes ikke HI er raus som går med på at samboeren får ett stort brullup. Jeg synes samboeren (les; du i din situasjon) er en hensynsløs og lite sympatisk person som ikke går med på et mindre bryllup.

 

Jeg antar at samboeren min er litt i samme situasjon som du.

 

Han har ikke noen veldig nære venner, liten familie og nekter å gifte seg stort, vil bare dra til byfogden/utlandet, men det nekter jeg. Jeg er motsatt, stor familie og mange venner. Jeg er glad i samboeren min, men er viktig for meg å kunne dele bryllupsdagen min med hele min familie og venner. Så vi har valgt å ikke gifte oss, iallfall ikke enda. Vi har det veldig bra ilag, men dette klarer vi ikke å bli enige om, noe som er så trist. Jeg ville gjerne ha vært gift med han.

 

Så jeg ville bare si at du er en god samboer som har et stort bryllup med forlovere. Det at du gjør det er viktig for deres samliv. Viser at du er en raus person. Og samboeren din er veldig, veldig heldig.

 

Håper du får en person du er glad i til å være forlover. Og masse, masse gratulerer med bryllup.

 

Anonymous poster hash: 01c42...f21

Anonymous poster hash: cc9cb...c64

[Anonym bruker]

Jeg hadde søsteren min som forlover. Følte ikke at jeg hadde noen andre jeg var nær nok. 

Vi giftet oss på tinghuset med kun den nærmeste familien.

 

Jeg syns godt du kan spørre barndomsvenninnen din

Anonymous poster hash: dfec6...e32

[Anonym bruker]

Tusen takk dere Følte meg så utrolig mislykket, men går litt bedre nå etter å ha fått litt tips og råd... og ikke minst å høre at jeg ikke er den eneste i verden  

 

Kanskje jeg skal spørre henne da... (bestevenninnen fra ungdomsskolen). Jo mer jeg tenker på det, jo mindre flaut føles det faktisk. Hun hadde jo sikkert blitt glad for det, og det er jo en jente jeg er veldig glad i, og vi har delt mye gjennom årene selvom vi ikke har hatt noe "tett" forhold de siste årene. 

 

Veldig deilig å få litt støtte her inne når man trenger det - dere har faktisk gjort en trist dag litt bedre for meg

Anonymous poster hash: 2e8b8...d33

[Anonym bruker]

hva med å spørre et vennepar?

Anonymous poster hash: db167...71e

[mamma_bergen]

 

HI

 

Akkurat det da.... har jo litt familie, men har vært mye barnløshet. Resultatet er at jeg kun har 5 søskenbarn, og alle er FETTERE. Ingen kusiner. Heller ingen søster. Har heller ingen "unge" tanter. Mamma var attpåklatt, så de er alle rundt 60 år gamle.

 

Jeg har ei som jeg var bestevenninne med gjennom ungdomskolen. Vi prates kanskje 3 ganger i året nå og møtes 1, da hun har bodd på andre siden av landet siden den tid. Vi er jo veldig glade i hverandre, så har tenkt at det kunne vært en mulighet..... selv om vi ikke er noe særlig sammen lenger.... :S

 

Anonymous poster hash: 2e8b8...d33

 

Jeg syns det høres ut som en super ide å be henne

[Anonym bruker]

 

Sorry, men jeg synes situasjonen eg litt omvendt, jeg synes ikke HI er raus som går med på at samboeren får ett stort brullup. Jeg synes samboeren (les; du i din situasjon) er en hensynsløs og lite sympatisk person som ikke går med på et mindre bryllup.

 

Jeg antar at samboeren min er litt i samme situasjon som du.

 

Han har ikke noen veldig nære venner, liten familie og nekter å gifte seg stort, vil bare dra til byfogden/utlandet, men det nekter jeg. Jeg er motsatt, stor familie og mange venner. Jeg er glad i samboeren min, men er viktig for meg å kunne dele bryllupsdagen min med hele min familie og venner. Så vi har valgt å ikke gifte oss, iallfall ikke enda. Vi har det veldig bra ilag, men dette klarer vi ikke å bli enige om, noe som er så trist. Jeg ville gjerne ha vært gift med han.

 

Så jeg ville bare si at du er en god samboer som har et stort bryllup med forlovere. Det at du gjør det er viktig for deres samliv. Viser at du er en raus person. Og samboeren din er veldig, veldig heldig.

 

Håper du får en person du er glad i til å være forlover. Og masse, masse gratulerer med bryllup.

 

Anonymous poster hash: 01c42...f21

Anonymous poster hash: cc9cb...c64

 

 

 

Sorry, men jeg synes situasjonen eg litt omvendt, jeg synes ikke HI er raus som går med på at samboeren får ett stort brullup. Jeg synes samboeren (les; du i din situasjon) er en hensynsløs og lite sympatisk person som ikke går med på et mindre bryllup.

 

Jeg antar at samboeren min er litt i samme situasjon som du.

 

Han har ikke noen veldig nære venner, liten familie og nekter å gifte seg stort, vil bare dra til byfogden/utlandet, men det nekter jeg. Jeg er motsatt, stor familie og mange venner. Jeg er glad i samboeren min, men er viktig for meg å kunne dele bryllupsdagen min med hele min familie og venner. Så vi har valgt å ikke gifte oss, iallfall ikke enda. Vi har det veldig bra ilag, men dette klarer vi ikke å bli enige om, noe som er så trist. Jeg ville gjerne ha vært gift med han.

 

Så jeg ville bare si at du er en god samboer som har et stort bryllup med forlovere. Det at du gjør det er viktig for deres samliv. Viser at du er en raus person. Og samboeren din er veldig, veldig heldig.

 

Håper du får en person du er glad i til å være forlover. Og masse, masse gratulerer med bryllup.

 

Anonymous poster hash: 01c42...f21

Anonymous poster hash: cc9cb...c64

 

Du kan synes jeg/hennes samboer er hensynsløse så mye du vil. Jeg vet jeg ikke er det. Men for meg ville det vært helt feil å bli gift uten å ha hele familien min der, og den er stor, så det blir automatisk et stort bryllup. Eller ikke, siden jeg og min samboer er like sta begge to.

 

jeg er helt enig i at jeg selvsagt kunne vært den rause og gitt meg, jeg gjør det på mange andre felter i hverdagen og vi har det veldig fint. Men et bryllup, som jeg har drømt om siden jeg var liten, er for meg for viktig. Så ingen av oss vil gi oss. 

 

Men selvsagt kunne det vært meg som ga meg. Og jeg kjenner mange som gifter seg med få personer der. Det er jo like vakkert. Men for meg ville det vært helt feil. 

 

Jeg sier bare at Hi er raus og god som gir sin framtidige ektemann den gaven hun gir han ved å gi han et stort bryllup. Det er raust. Men selvsagt ville det vært like raust hvis det gikk andre veien. Han ville vært raus hvis han gikk med på et lite. 

 

Anonymous poster hash: 01c42...f21