Ustabil tenåring?

[Anonym bruker]

Gutten er 14 år gammel og har entret puberteten med full tyngde, hormonene raser. Jeg vet at puberteten kan være tøff, men jeg blir litt satt ut av voldomheten i dette? Det er så jeg lurer på om det har beveget seg ut av normalområdet?

 

Det er daglige gråtetokter. Da snakker vi høylytt hulking og uling. Det er generell misnøye og furting. Raserianfall flere ganger i uka hvor ting går veggimellom. Klager konstant på lillebroren sin atferd og er tilsynelatende helt blind for egen. Må ha full oppmerksomhet 24/7 ellers blir det gråtokter og slamring med dører. Må nærmest ligge på fanget mitt eller fars, eller sitte i armkroken. Vil ha kosekvelder hver kveld hvor innhold skal styres av han. Får gråteanfall hvis jeg eller far skal på middag/kino uten barna, noe som kanskje skjer annenhver måned.

 

Jeg syne dette er fryktelig slitsomt og lurer på om dette er noe mer enn pubertetshormoner?

 

Anonymous poster hash: d14af...d0b

[Anonym bruker]

Jeg, hadde forhørt meg med skolen om han blir mobbet..

Og å fått inn en psykolog. 

Anonymous poster hash: 9a9c1...da1

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg kunne si til deg at dette var normalt.

Jeg ville snakket med noen, (bup) for å forsikre meg om at dette er vanlig.

Enkelte er jo litt ekstra følsom.

Anonymous poster hash: 74c6d...9e9

[Anonym bruker]

Er dette ditt barn, eller stebarn? Er faren stefar? Kan jo tenkes at det er forholdet deres han ikke liker, eller tanken på at dere faktisk har et liv.. Men gråtetoker? og kosekvlder? det er jo ikke normalt. .

Anonymous poster hash: 011c5...abe

[Anonym bruker]

Alle tenåringer er jo forskjellige, som alle mennesker er det. Mine tenåringsjenter har ikke vært i nærheten av noe slikt som det du beskriver - så sønnen din er i det minste i den mer dramatiske enden av skalaen.

Jeg tror kanskje jeg også hadde forhørt meg med noen som har peiling, - det er kanskje sånn de er, de som er hardest rammet av hormonenes herjinger?

For mine jenter har kanskje vært litt VEL fredelige, og det er kanskje ikke så vanlig, det heller.

Anonymous poster hash: 2f20f...164

[Anonym bruker]

Oj, dette høres jo i overkant voldsomt ut.

Han er jo satt helt ut av spill.

Har dette kommet plutselig eller har dere sett at det kom gradvis?

Hvor annerledes er han enn han var før dette?

 

For meg høres det ut som han har fullstendig mistet kontrollen over hva som skjer med seg selv og

streber etter å ha kontrollen over det han kan, nemlig dere, småsøsken og hjemmesituasjonen.

 

Uff, dette høres tung ut både for ham og dere.

 

 

Anonymous poster hash: 56166...c32

[Anonym bruker]

BUP og psykologer?? Hehe, dette er ganske vanlig blandt enkelte ungdommer Å gråte, være nedstemt, ønske nærkontakt med foreldre (ofte særlig med mor) osv. er normal oppførsel for enkelte ungdommer i den perioden.

Anonymous poster hash: 7c830...b2e

[Anonym bruker]

Aldri vært borti at tenåringsguttene gråter så voldsomt, det er jentenes domene å være nærtagende og tårefulle, men guttene er bedritne, gretne og føler seg misforstått av alt og alle, ja, og smeller med dører og grynter i stedet for å prate. Det går over på noen år.

Anonymous poster hash: 83c16...1f2

[Iiiiik]

Jeg tenker det først og fremst kommer an på i hvor stor grad han allikevel har kontroll over hverdagen sin. Kommer han seg på skolen f eks eller hindrer humøret hans ham i det? Selvskader han eller går til angrep på andre? Trekker han seg unna kamerater og faller ut av fritidsaktiviteter? Spiser han og sover greit?

 

Han er nok i den voldsomme enden av skalaen, men dersom han har noen lunde kontroll på når og hvor og med hvem som publikum og han ikke har kjente psyksiske lidelser fra før eller viser tegn til det nå, er det ikke sikkert dette trenger noe behandling.

[Anonym bruker]

 

BUP og psykologer?? Hehe, dette er ganske vanlig blandt enkelte ungdommer Å gråte, være nedstemt, ønske nærkontakt med foreldre (ofte særlig med mor) osv. er normal oppførsel for enkelte ungdommer i den perioden.

 

Anonymous poster hash: 7c830...b2e

 

Ja, jeg hadde helt klart bestilt time til psykolog. Om ikke annet enn at han kan føle at han blir hørt. Han strever jo voldsomt. Og da kan det være fint og ha noen andre å prate med også. 

 

Og når jeg var tennåring så var det, å være med mor omtrent det siste jeg ville gjøre når jeg var tennåring hvertfall.. 

 

Så min tanke er at han kanskje kan bli mobbet på skolen eller har det tungt med seg selv og å finne sin "plass"

 

Det er mye slitsomt som skjer når man er tennåring, og jeg syns ikke man skal bare tenke at. Ja,ja.. Dette er noe som går over iløpet av 1-2år. 

 

Tenk så sliten og utmattet du hadde blitt da ? 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9a9c1...da1

[Anonym bruker]

Jeg tenker det først og fremst kommer an på i hvor stor grad han allikevel har kontroll over hverdagen sin. Kommer han seg på skolen f eks eller hindrer humøret hans ham i det? Selvskader han eller går til angrep på andre? Trekker han seg unna kamerater og faller ut av fritidsaktiviteter? Spiser han og sover greit?

 

Han er nok i den voldsomme enden av skalaen, men dersom han har noen lunde kontroll på når og hvor og med hvem som publikum og han ikke har kjente psyksiske lidelser fra før eller viser tegn til det nå, er det ikke sikkert dette trenger noe behandling.

Han går på skolen, gjør lekser og får gode karakterer. Ifølge skolen ser de ingen tegn til mobbing, men han trekker seg unna venner. Han vil heller være hjemme å sitte i armkroken til far eller meg.

 

Han tåler dårlig at vi begge lager middag, da er han utenfor. Han vil ikke hjelpe til (men må). Helst vil han ha full oppmerksomhet fra en av oss og prater intenst og høyt for å beholde den. Han blir lei seg og gråter hvis oppmerksomheten avbrytes av tlf/dobesøk/andre som prater.

 

Vi skulle i bursdagsselskap uten barn og da var det daglige utbrudd pga urettferdigheten og utestengelsen av han i en uke i forveien. Det fortsatte flere uker etter bursdagen.

 

Han kan vekke oss midt på natten pga en urettferdighet han mener har skjedd i løpet av dagen og gråter og skriker i lang tid.

 

Det hender han slår seg selv under utbruddene.

 

Hvis vi tre andre i familien sitter i sofaen blir han stående å spørre hvor han skal gjøre av seg før han prøver å sette seg mellom oss som allerede er der. Vi har en diger hjørnesofa.

 

Han prater med babystemme når han vil ha oppmerksomhet.

 

Det er ganske slitsomt, og jeg begynner å tvile på om dette er normalt?

 

Anonymous poster hash: d14af...d0b

[HvittHus]

 

 

Det er ganske slitsomt, og jeg begynner å tvile på om dette er normalt?

 

Anonymous poster hash: d14af...d0b

 

Puberteten kommer med store variasjoner for den enkelte ungdom, men dette er klart utenfor det som er normalt etter min mening. Jeg ville ha rådført meg med BUP, og bedt de ta en vurdering av problemet. 

 

Noen ungdommer trenger litt ekstra veiledning i puberteten, og kan få god hjelp av feks kommunepsykologen eller terapauter på BUP.

[Iiiiik]

Enig med Hvitt Hus, dette ville jeg fått hjelp til å vurdere. Både fordi det er voldsomt og fordi dere voksne blir usikre av det. Vil tippe at dere blir uenige om grensesetting ift ham, hvordan stille krav osv. I tillegg til vurdering av alvorlighetsgrad og evt behandling, er det sikkert også greit med foreldreveiledning.

[Gjest]

Har en 14 åring selv, og er ikke slik osm du beskriver din sønn. Ville nok ha gjort som flere skriver her, om å kontakte rette instanser.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg skal ta kontakt med hjelpeapparatet. Dette er jo ikke holdbart, hverken for ham eller resten av familien.

 

Anonymous poster hash: d14af...d0b

[Gulltopp&Lillebjørn]

Beklager, men nei dette høres ikke ut som kun hormoner. Her ville jeg kanskje søkt litt hjelp :/

 

Høres slitsomt ut! Klem til deg!

[Anonym bruker]

Hører litt voldsomt ut. Har to på 14 og 16 år og de er ikke i nærheten. Lar dere han styre for mye?

Anonymous poster hash: f4df0...ec7

[Anonym bruker]

Høres ut som han trenger litt klare og tydelige grenser. Er det han som styrer hele huset?

Vær tydelige voksne!

 

Han kan ikke få lov å grine / skrike en hel kveld og ødelegge for alle. Hørs uholdbart ut !

 

Anonymous poster hash: a9396...4bf