Plutselig var det dags for....

[Anonym bruker]

de første sprøytestikkene:/ de er rett rundt hjørnet og jeg gruer meg .

Etter 3 års venting og prøving er det plutselig bare noen få dager igjen til vi begynner . Så i teorien kan jeg altså være gravid om tre uker. Det er jo helt surrealistisk og tenke på! Venter bare på mensen nå som er her i løpet av noen få dager!

Men nå dukker jo alle disse negative tankene opp:( som : det er ikke noe vits å bruke alle de pengene (18000) på medisiner, det er ikke noe poeng og stikke seg selv ( har sprøyteskrekk) hver dag to ganger om dagen for det kommer ikke til å gå uansett ! Etter sikkert 170 negative tester fordelt utover 36 mnd , har jeg gitt opp å få en positiv test!

Prøverør er jo ikke sikkert det heller og de får sikkert ikke noen egg ut av meg uansett ! Amh under 0,7! Så hvorfor gå igjennom alt dette for ingenting !

 

Dette er tanker som slår meg nå . Vet ikke hvor de kommer fra for barneønske er så høyt!

Er vel skuffelsen kan ikke orker mer av .

 

Samtidig er jeg livredd for sprøyter. Bestilte nesten da sykepleieren skulle forklare hvordan vi skulle gjøre det. Mannen måtte ta fult ansvar for innføringen . Jeg greide ikke fokusere.

Livredd for egguttak . Tåler ikke petidin som man får som smertestillende , redd for at det skal gjøre vondt. En dame som hadde hatt egguttak når vi var på sykehuset sist, greide nesten ikke gå for hun hadde så vondt !

Redd de ikke skal få ut noen egg, redd de ringer å forteller at eggene ikke kan brukes , redd for negativ test , redd for å miste.. Herregud ! Vet plutselig ikke om jeg tør dette:(

 

Er det noen som har hatt det på samme måte rett før det braker løs?

 

Anonymous poster hash: 14a4b...ba9

[FrkKværner]

Vet du, slike tanker har jeg også. Vi har ikke sendt avgårde papirer til prøverør enda, skal prøve selv noen måneder til. Prøvd i 1 1/2år nå. Jeg sitter også med disse tankene. Tror det er fordi vi er så redd for å ikke lykkes, at vi beskytter (og piner )oss selv med slike tanker. Tror vi er redd for å tenke positivt, fordi vi blir så skuffet om det ikke skulle gå allerede på første forsøk. Frykten for aldri å lykkes tror jeg alle vi her inne sitter med. Frykten for å ende opp barneløs. For enkelte av oss tar denne frykten overhånd, å alt blir negativt. Kanskje er du som meg, positiv i noen minutter, for så å være negativ resten av dagen. Hvorfor gjennomgå dette når vi vet vi ikke lykkes? Innerst inne vet vi at vi kan lykkes, derfor går vi gjennom prøverør. Men det lille håpet tørr man ikke føle for mye på :-)

 

Tror de fleste kjenner på det slik. Jeg har også to venninner som driver med prøverør, å de opplever det ganske likt :-) prøv å hold tankene dine opptatt med noe annet i perioden fremover, så du kanskje kan glemme litt. Disse tallene du beskriver, har spist meg opp i perioder. Har nå innsett at det beste for meg er å ikke ha så mye tid til å tenke negativt

 

Lykke til:) vi lykkes nok en dag skal du se

[Anonym bruker]

Vet du, slike tanker har jeg også. Vi har ikke sendt avgårde papirer til prøverør enda, skal prøve selv noen måneder til. Prøvd i 1 1/2år nå. Jeg sitter også med disse tankene. Tror det er fordi vi er så redd for å ikke lykkes, at vi beskytter (og piner )oss selv med slike tanker. Tror vi er redd for å tenke positivt, fordi vi blir så skuffet om det ikke skulle gå allerede på første forsøk. Frykten for aldri å lykkes tror jeg alle vi her inne sitter med. Frykten for å ende opp barneløs. For enkelte av oss tar denne frykten overhånd, å alt blir negativt. Kanskje er du som meg, positiv i noen minutter, for så å være negativ resten av dagen. Hvorfor gjennomgå dette når vi vet vi ikke lykkes? Innerst inne vet vi at vi kan lykkes, derfor går vi gjennom prøverør. Men det lille håpet tørr man ikke føle for mye på :-)

 

Tror de fleste kjenner på det slik. Jeg har også to venninner som driver med prøverør, å de opplever det ganske likt :-) prøv å hold tankene dine opptatt med noe annet i perioden fremover, så du kanskje kan glemme litt. Disse tallene du beskriver, har spist meg opp i perioder. Har nå innsett at det beste for meg er å ikke ha så mye tid til å tenke negativt

 

Lykke til:) vi lykkes nok en dag skal du se

Tusen takk )

 

Det hjelper å høre jeg ikke er alene om å føle sånn:)

 

Bare din siste setning ga meg mer håp:)))

 

Anonymous poster hash: 14a4b...ba9

[Anonym bruker]

Tror de aller fleste som går gjennom ivf har det slik. 

Men det viktigste du gjør nå er å bare la de tankene komme å fare forbi igjen, prøv å flytt fokus til det positive. Nå legger du det over i legenes hender, og en ny epoke i prøvingen er igang. Sprøytene er IKKE vonde, det lover jeg deg, satt selv i over 1 time og svettet som en gris i full panikk før første stikk. Etterpå nå jeg endelig klarte det tenke jeg bare hvor dum jeg var som var redd for dette:) Hadde og sprøyteskrekk. Men nå gjør det meg ingenting, blir lettere for hvert stikk. De aller fleste har uttak som er helt overkommelige. Kan du ta vanlig morfintabletter? Be om vival, det hjelper så du får slappe av, og du får lokalbedøvelse i skjeden. 

Jeg har selv fått 2 IVF barn og prøver på nr 3. Hvor gal er ikke jeg, pine meg gjennom uttak som hos meg er ubeskrivelig vonde grunnet kraftig overstimulering. Brukte 50 000 forrige forsøk, og nå skal jeg snart ha et til. Hadde aldri trodd at jeg etter 2 barn skulle holde på med dette og påkjenningen det er. Men jeg vet hva man får, jeg vet at alt er glemt når man har den etterlengtede bylten i armene:) Når jeg ser mine perfekte nydelige unger, så var det verdt hver en tåre og hver en smerte jeg var gjennom, både under forsøk, graviditet og fødsel. Vi kvinner er sterke, vi glemmer og vi ser fort fremover. Ved negative forsøk er det gjerne dyp sorg i 2 dager, så ser vi frem mot neste forsøk, er inne på terminkalkulatoren og regner ut når "neste " termin kanskje blir:) Jeg hang her inne for noen år siden også, og "alle" som var her da, har barn nå.

 

Det er en slitsom prosess psykisk, og det er ille første gangen, fordi alt er skremmende og nytt. 

Dette klarer du:) Jeg heier på deg!

Anonymous poster hash: bcc0c...3df

[Anonym bruker]

Åååh tusen takk🌸

Det var et fint svar.

 

Jeg er livredd for egguttak ... Det er nesten det værste, og om de eggene de får ut skal være elendige og ikke kunne brukes til noe.

Men får gjøre som du sier..

 

Tusen takk:)

 

 

Tror de aller fleste som går gjennom ivf har det slik.

Men det viktigste du gjør nå er å bare la de tankene komme å fare forbi igjen, prøv å flytt fokus til det positive. Nå legger du det over i legenes hender, og en ny epoke i prøvingen er igang. Sprøytene er IKKE vonde, det lover jeg deg, satt selv i over 1 time og svettet som en gris i full panikk før første stikk. Etterpå nå jeg endelig klarte det tenke jeg bare hvor dum jeg var som var redd for dette:) Hadde og sprøyteskrekk. Men nå gjør det meg ingenting, blir lettere for hvert stikk. De aller fleste har uttak som er helt overkommelige. Kan du ta vanlig morfintabletter? Be om vival, det hjelper så du får slappe av, og du får lokalbedøvelse i skjeden.

Jeg har selv fått 2 IVF barn og prøver på nr 3. Hvor gal er ikke jeg, pine meg gjennom uttak som hos meg er ubeskrivelig vonde grunnet kraftig overstimulering. Brukte 50 000 forrige forsøk, og nå skal jeg snart ha et til. Hadde aldri trodd at jeg etter 2 barn skulle holde på med dette og påkjenningen det er. Men jeg vet hva man får, jeg vet at alt er glemt når man har den etterlengtede bylten i armene:) Når jeg ser mine perfekte nydelige unger, så var det verdt hver en tåre og hver en smerte jeg var gjennom, både under forsøk, graviditet og fødsel. Vi kvinner er sterke, vi glemmer og vi ser fort fremover. Ved negative forsøk er det gjerne dyp sorg i 2 dager, så ser vi frem mot neste forsøk, er inne på terminkalkulatoren og regner ut når "neste " termin kanskje blir:) Jeg hang her inne for noen år siden også, og "alle" som var her da, har barn nå.

 

Det er en slitsom prosess psykisk, og det er ille første gangen, fordi alt er skremmende og nytt.

Dette klarer du:) Jeg heier på deg!

 

Anonymous poster hash: bcc0c...3df

Anonymous poster hash: 14a4b...ba9