Dere som har hatt 2 åring+nyfødt

[Anonym bruker]

Hvordan opplevde du den første tiden? Hva ville du gjort annerledes i ettertid? 

Er det noen her som har hatt 2 åringen hjemme på fulltid i tillegg til å ha en nyfødt?

 

Jeg vil gjerne ha 2 åringen hjemme til hun er 3 år, eller ihvertfall begrense barnehage mest mulig, sånn at det maks blir 50% plass, så lurer på hvordan dere andre som har gjort det har hatt det

Anonymous poster hash: 33cfb...558

[Madolyn]

24 mnd mellom mine gutter. Jeg hadde 2-åringen i bhg men korte dager, og hadde ham hjemme en hverdag i uka og var alene med dem annenhver lørdag pga min manns jobbturnus. Det som åpenbarte seg når babyen var ca 2 mnd var hvor ulike behov 2-åringen og babyen hadde. Babyen var noe urolig og jeg brukte veldig mye tid på å få ham til å sove. Han sov bare to-tre 30 minutters dupper på dagtid etter fylte 2 mnd (sov opptil 20 t i døgnet før det), krevde mye ro og ville amme og kose masse. Min 2-årige gutt hadde helt motsatte behov. Han lekte ganske bråkete med dinosaurer og tog, og trengte en real luftetur ut hver dag på 1-2-3 timer for ikke å bli sur og trassete på ettermiddagene hjemme. Det var vanskelig med skogstur/turer på lekeplassen sammen med 2-åringen når jeg måtte ha med en baby som sjelden sov mer enn 30 minutter og som ikke ville ligge våken i barnevogna. I tillegg nektet 2-åringen ofte å sove dagduppen da han ikke ville at mamma skulle få være alene med babyen. Og da satt jeg der med to overtrøtte unger sånn fra kl 15 og utover

 

Og 2-åringen skjønte jo ikke at han måtte være stille mens mamma la babyen, og han gikk gjerne bort og klatret på barnevogna/rugget på den når babyen akkurat hadde sovnet. Da våknet babyen igjen og hylte og vi var i gang på nytt... Ble til at ingen fikk det de trengte og 2-åringen ble lei av å se at mamma måtte bære og amme babyen hele tiden. Så jeg gav opp prosjektet med å ha ham mye hjemme i permisjonstida. Nå leverer vi ham i bhg kl 9 hver dag og henter kl 15, det er perfekt for vår familie  Og babyen får masse alenekosetid, akkurat slik broren fikk når han var baby.

Endret 30. oktober 2013 av Madolyn

[Anonym bruker]

Jepp, har hatt nyfødt og 2 åring flere ganger faktisk. Hadde eldste hjemme da jeg fikk nummer 2. Gikk helt fint. Begge var rolige. 

Da jeg fikk nummer 4 var nummer 3 to år, og var da i bhg. Det samme skjedde når jeg fikk nummer 5. Hadde både nummer 3 og 4 i bhg. Synes det da var greit å ha litt alenetid med babyen og kunne få gjort litt i huset. De hadde kortere dager i bhg. selvsagt. Går jo med mye tid til amming i begynnelsen, og greit at det ikke går ut over 2 åringen tenker jeg. 

Anonymous poster hash: 545fe...08a

[Plutselig_gravid]

Har hatt/har 2 åring og nyfødt for andre gang. 

Har hatt 2-åringene i barnehage både forrige gang og nå. 

 

Her var det sånn at 2 åring nr 1 var rolig og veldig enkel å ha med å gjøre. Som 4-åring i modenhet, språk osv

Men den nyfødte var veldig krevende! Veldig glad jeg hadde barnehageplass. 

Nå har jeg også en 2åring og en nyfødt. Nå er det 2 åringen som er krevende og den nyfødte er rolig

Dermed veldig glad jeg har barnehageplass denne gangen også.

[Anonym bruker]

24 mnd mellom mine gutter. Jeg hadde 2-åringen i bhg men korte dager, og hadde ham hjemme en hverdag i uka og var alene med dem annenhver lørdag pga min manns jobbturnus. Det som åpenbarte seg når babyen var ca 2 mnd var hvor ulike behov 2-åringen og babyen hadde. Babyen var noe urolig og jeg brukte veldig mye tid på å få ham til å sove. Han sov bare to-tre 30 minutters dupper på dagtid etter fylte 2 mnd (sov opptil 20 t i døgnet før det), krevde mye ro og ville amme og kose masse. Min 2-årige gutt hadde helt motsatte behov. Han lekte ganske bråkete med dinosaurer og tog, og trengte en real luftetur ut hver dag på 1-2-3 timer for ikke å bli sur og trassete på ettermiddagene hjemme. Det var vanskelig med skogstur/turer på lekeplassen sammen med 2-åringen når jeg måtte ha med en baby som sjelden sov mer enn 30 minutter og som ikke ville ligge våken i barnevogna. I tillegg nektet 2-åringen ofte å sove dagduppen da han ikke ville at mamma skulle få være alene med babyen. Og da satt jeg der med to overtrøtte unger sånn fra kl 15 og utover

 

Og 2-åringen skjønte jo ikke at han måtte være stille mens mamma la babyen, og han gikk gjerne bort og klatret på barnevogna/rugget på den når babyen akkurat hadde sovnet. Da våknet babyen igjen og hylte og vi var i gang på nytt... Ble til at ingen fikk det de trengte og 2-åringen ble lei av å se at mamma måtte bære og amme babyen hele tiden. Så jeg gav opp prosjektet med å ha ham mye hjemme i permisjonstida. Nå leverer vi ham i bhg kl 9 hver dag og henter kl 15, det er perfekt for vår familie  Og babyen får masse alenekosetid, akkurat slik broren fikk når han var baby.

Jeg sliter også med dette at babyen ikke så lett sovner, mens jeg blir stressa av at 2 åringen sitter og venter. Hvordan gjorde du det med legging av babyen? Jeg må trille og det er upraktisk når 2 åringen vil leke...

 

Anonymous poster hash: f919d...e65

[Anonym bruker]

Jeg syns det gikk overraskende greit. Eneste var at han ble veldig lei seg når lillebror lagde lyder og kanskje grein.. Men etter at han skjønte at det var pga sult, så var det greit. Var i tillegg litt vanskelig å lære seg å vente om jeg var opptatt med babyen, men det er vel vanlig uansett alder..

 

 

Jeg hadde min i 100% bhg, men hadde fri ca. 1 gang i uka og korte dager. Noe av grunnen var at lillebror sov dårlig om natta og var veldig urolig på natta, og eldste elsket barnehagen og likte å ha tiden der for seg selv. Etter 2-3mnd så sov lillebror mer, og da hadde jeg eldste hjemme 1-2dager i uka, litt etter hva de skulle i barnehagen.. Jeg likte godt å ha plassen, og hller ta han fri enn å måtte ha han der faste dager.. men man må jo se hva som passer seg.. Her var det greit med bhg, slik at jeg fikk hentet meg inn når minsten sov

Anonymous poster hash: 473de...341

[trintra]

24 mnd mellom mine gutter. Jeg hadde 2-åringen i bhg men korte dager, og hadde ham hjemme en hverdag i uka og var alene med dem annenhver lørdag pga min manns jobbturnus. Det som åpenbarte seg når babyen var ca 2 mnd var hvor ulike behov 2-åringen og babyen hadde. Babyen var noe urolig og jeg brukte veldig mye tid på å få ham til å sove. Han sov bare to-tre 30 minutters dupper på dagtid etter fylte 2 mnd (sov opptil 20 t i døgnet før det), krevde mye ro og ville amme og kose masse. Min 2-årige gutt hadde helt motsatte behov. Han lekte ganske bråkete med dinosaurer og tog, og trengte en real luftetur ut hver dag på 1-2-3 timer for ikke å bli sur og trassete på ettermiddagene hjemme. Det var vanskelig med skogstur/turer på lekeplassen sammen med 2-åringen når jeg måtte ha med en baby som sjelden sov mer enn 30 minutter og som ikke ville ligge våken i barnevogna. I tillegg nektet 2-åringen ofte å sove dagduppen da han ikke ville at mamma skulle få være alene med babyen. Og da satt jeg der med to overtrøtte unger sånn fra kl 15 og utover

 

Og 2-åringen skjønte jo ikke at han måtte være stille mens mamma la babyen, og han gikk gjerne bort og klatret på barnevogna/rugget på den når babyen akkurat hadde sovnet. Da våknet babyen igjen og hylte og vi var i gang på nytt... Ble til at ingen fikk det de trengte og 2-åringen ble lei av å se at mamma måtte bære og amme babyen hele tiden. Så jeg gav opp prosjektet med å ha ham mye hjemme i permisjonstida. Nå leverer vi ham i bhg kl 9 hver dag og henter kl 15, det er perfekt for vår familie  Og babyen får masse alenekosetid, akkurat slik broren fikk når han var baby.

Har veldig lik erfaring som Madolyn. 22 mnd mellom mine, og takk og lov for barnehageplass for min da to år gamle svært aktive gutt! Det var absolutt ikke forenlig med å være hjemme med meg og lillebror som hadde kolikk. En toåring syns stort sett det er stor stas i barnehage, masse lek og andre barn! Så vil anbefale det på det varmeste til HI.

[Anonym bruker]

Litt under to år mellom mine. Strevsomt i begynnelsen, nå er det ett og tre og ting er mye enklere. I begynnelsen skulle begge sove på dagen, til ulike tider, de hadde ulike rutiner på spising og ikke minst helt forskjellige behov ift. aktiviteter. Som andre også skriver, følte jeg at jeg ikke klarte å fylle behovene til noen av dem ordentlig de dagene begge var hjemme. Eldste hadde derfor 100 % barnehageplass selv om jeg var hjemme, han går i en strålende barnehage, stortrives, og hadde et tilbud tilpasset sin alder på dagtid, mens jeg og lillebror har kost oss hjemme og gjort ting tilpasset minstes alder.

 

Tips ellers? Hvil når du kan....

Anonymous poster hash: 4adfb...02f

[Tyra79]

Hadde "verdens snilleste" 2-åring hjemme på fulltid sammen med en søvnglad baby. Babyen hadde virkelig sovehjerte;). Det gikk strålende. Vi gikk i åpen bhg to formiddager i uka og babysvømming en ettermiddag i uka.

 

Storebror var så stolt av lillesøster, var rett og slett rørende å se. Under amming satt vi oss ned alle tre. Det ble høytlesning og amming i ett. Et av de beste årene i mitt liv!! Tenker tilbake på det med et smil:)! I dag er de 12 og 10, og har fremdeles et godt forhold. De kan selvfølgelig friste på hverandre, men de blir alltid venner igjen. De sier alltid god natt til hverandre og gir hverandre en god klem.