Gravid og alene for 2 gang!

[Anonym bruker]

Du sier det så godt og du har virkelig rett at det er ØNSKET og velkomment.

 

Jeg synes du sier mye av det samme som jeg tenker, at venner kan støtte meg men også være de som sier at abort er best i dette tilfelle. Nå er jo valget mitt og det jeg skulle ønske jeg slapp var den " ja du har jo ikke god tid på deg, du har kommet langt, nå må du ta abort vis ikke så er det snart forseint altså"  ..

 

Den greia der vil jeg slippe å høre mer, og istad snakket jeg med hun ene som har vært pådriver for aborten og sa det som det var: Barnet er velkomment, ønsket og elsket, selv om du mener det riktige for meg å ta abort har jeg nok tenkt å beholde barnet og jeg skulle ønske vi kunne kutte ut praten om abort, selv om du tenker på mitt beste....så får jeg se, vedvarer prat og press om abort vil jeg kutte kontakt.

 

Jeg setter veldig pris på det gode og lange svaret ditt, du har satt deg i min situasjon og det virker som du har satt deg selv i bry for å gi meg et nyansert svart, og det er jeg veldig takknemlig for , tusen takk  

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

 

 

Bare hyggelig - innlegget ditt grep meg på måte

 

Så bra du har sagt fra til din venninne! Da setter du grenser for deg selv.

 

Ingen har rett til å ta fra deg energi og glede over det barnet du allerede ønsker deg og føler tilknytning til!

 

Lykke til med fremtiden

 

Anonymous poster hash: a4c62...2a4

[Anonym bruker]

 

Dette minner meg om ansvarsfraskrivelse. Du kan faktisk velge at et av to barn ikke skal oppleve sorgen over å ikke ha en far. Så vet du det

 

Anonymous poster hash: 02a17...2bf

 

Seriøst? Det er jo nettopp ansvar HI her tar!

 

Den eneste som her driver ansvarsfraskrivelse er den komplett uansvarlige faren som er så umoden at han så lett velger bort sine barn.

 

HI, derimot, tar følgene av at et barn er blitt skapt, og hun har stor nok plass i hjertet til å elske dette barnet og ønske seg dette barnet selv om det ikke er et barn hun planla.

 

Jeg er for selvbestemt abort. Men jeg synes man skal respektere de som faktisk tar på seg ansvaret og til og med greier å snu om og glede seg til et uplanlagt i en slik situasjon som HI befinner seg i.

 

Om det er noen du bør mene driver ansvarsfraskrivelse så er det han som ikke tar på seg noe helst ansvar for barn han allerede har skapt!

 

HI har tydeligvis mer enn nok kjærlighet til barna sine, hun har en ordnet tilværelse - og det er det viktigste.

 

HI blir en god mor, det er jeg overbevist om - nettopp fordi hun tar dette valget så bevisst

 

Anonymous poster hash: a4c62...2a4

 

Takk du sier det jeg ikke klarer å si men som rører seg i både hjertet og i sinnet!

Jeg føler ikke at det er jeg som driver med ansvarsfraskrivelse men det motsatte , jeg tar ansvar for et barn som ikke er planlagt og jeg har masse kjærlighet og omsorg for å kunne ta meg av barnet på best mulig måte også takket min familie som trår til og støtter meg. 

Jeg blir rørt av svaret ditt, jeg må si takk for gode ord, de gir mer MER styrke til å kunne klare dette og å glede meg over fremtiden, tusen hjerlig takk!!

 

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

[Anonym bruker]

 

Ønsker deg lykke til, og gratulerer! Selv om du hadde tatt abort og fikk et nytt barn med en annen senere er det jo ingen garanti for at det barnet får en pappa heller, er det noe jeg har lært her inne så er det at ting skjer! Du er gravid NÅ og barnet er ønsket, i hvert fall av mamma'n sin, og det synes jeg holder så lenge du har det meste på plass for å kunne ta deg av det. Jeg er sikkert litt farget av at jeg selv ble alenemor første gang jeg fikk barn, men uansett heier jeg på deg og babyen Min barnefar kom inn i bildet igjen når barnet var syv år, nå har de i det minste et forhold, så selv det kan jo forandre seg etter hvert.

 

Anonymous poster hash: c7c2f...9dd

 

Det er sant at om jeg tar abort  og får et nytt barn med en ny far så er det ikke dermed garanti for at det barnet får vokse opp med faren sin! Eneste som er sikkert i livet er at ting endrer seg, ja både den ene og andre vegen men styrken er å finne det positive og sette pris på det livet man har selv om det til tider virker uoverkommelig tøft! Jeg er så glad på deres vegne at barnefar kom inn igjen i bildet når barnet ble syv år, det viser at det er håp og godt å høre at de nå har et forhold.

Takk for at du heier på oss, det betyr så mye for meg

 

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

[Anonym bruker]

 

Du sier det så godt og du har virkelig rett at det er ØNSKET og velkomment.

 

Jeg synes du sier mye av det samme som jeg tenker, at venner kan støtte meg men også være de som sier at abort er best i dette tilfelle. Nå er jo valget mitt og det jeg skulle ønske jeg slapp var den " ja du har jo ikke god tid på deg, du har kommet langt, nå må du ta abort vis ikke så er det snart forseint altså"  ..

 

Den greia der vil jeg slippe å høre mer, og istad snakket jeg med hun ene som har vært pådriver for aborten og sa det som det var: Barnet er velkomment, ønsket og elsket, selv om du mener det riktige for meg å ta abort har jeg nok tenkt å beholde barnet og jeg skulle ønske vi kunne kutte ut praten om abort, selv om du tenker på mitt beste....så får jeg se, vedvarer prat og press om abort vil jeg kutte kontakt.

 

Jeg setter veldig pris på det gode og lange svaret ditt, du har satt deg i min situasjon og det virker som du har satt deg selv i bry for å gi meg et nyansert svart, og det er jeg veldig takknemlig for , tusen takk  

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

 

 

Bare hyggelig - innlegget ditt grep meg på måte

 

Så bra du har sagt fra til din venninne! Da setter du grenser for deg selv.

 

Ingen har rett til å ta fra deg energi og glede over det barnet du allerede ønsker deg og føler tilknytning til!

 

Lykke til med fremtiden

 

Anonymous poster hash: a4c62...2a4

 

Du har fullstendig rett, ingen har rett til å ta fra meg/oss energien og derfor må jeg sette grenser for meg selv på et tidligere tidspunkt sånn at unødvendigheter ikke sårer/tar fra oss energi og gleder.

Tusen takk, du gjorde dagen min lys!

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

[FrkKværner]

Hva jeg syntes

Jeg syntes du er tøff som gjør det som er best for deg, selv om vennene dine mener det ene og det andre. Din kropp, ditt valg. Jeg forstår egentlig ikke hvordan vennene dine kan si noe slikt heller, når du allerede har bestemt deg. Dessuten er det ikke så simpelt for alle å ta abort heller, slik din venninne påstår. Du er tøff som velger å ta et valg som du kanskje ikke får mye støtte på i starten. Alt i alt vet du som har et barn fra før av du aldri vil angre på barn nummer to heller.

 

Ønsker deg masse lykke til med svangerskapet. Kos deg. Gled deg over den voksende spiren som blir lillebror eller lillesøster til barnet ditt. Håper vennene dine tar til fornuften snart å respekterer det valget du har tatt, i stedet for å komme meg tåpelig abort propaganda. Stå på

[FrkKværner]

Dessuten følelser for menn kan komme å gå. Det har man aldri noen garanti for. Kjærligheten ovenfor barna dine vil du alltid ha, uansett hvordan forholdet til barnefar er :-)

[Jippipippi]

Er det å vokse opp uten en far det verste som kan skje? Blir oppgitt! Tenk på alle familieforhold som finnes i dagens samfunn. Det er eksempelvis ikke bedre at ungene blir kasteballer fordi foreldre skiller seg. Eller at en har to mødre, to fedre osv.. Du ønsker å beholde barnet og det vil vokse opp med et søsken og en stor familie som stiller opp. I forhold til studiene, så klarer du å fullføre disse om du ønsker. Dette er snakk om prioriteringer. Det kommer til å bli slitsomt, men det er for en periode.

[Anonym bruker]

Hva jeg syntes

Jeg syntes du er tøff som gjør det som er best for deg, selv om vennene dine mener det ene og det andre. Din kropp, ditt valg. Jeg forstår egentlig ikke hvordan vennene dine kan si noe slikt heller, når du allerede har bestemt deg. Dessuten er det ikke så simpelt for alle å ta abort heller, slik din venninne påstår. Du er tøff som velger å ta et valg som du kanskje ikke får mye støtte på i starten. Alt i alt vet du som har et barn fra før av du aldri vil angre på barn nummer to heller.

 

Ønsker deg masse lykke til med svangerskapet. Kos deg. Gled deg over den voksende spiren som blir lillebror eller lillesøster til barnet ditt. Håper vennene dine tar til fornuften snart å respekterer det valget du har tatt, i stedet for å komme meg tåpelig abort propaganda. Stå på

 

Dessuten følelser for menn kan komme å gå. Det har man aldri noen garanti for. Kjærligheten ovenfor barna dine vil du alltid ha, uansett hvordan forholdet til barnefar er :-)

 

Takk for støtten FrkKværner. En må være sterk for å ta det valget jeg har gjort, for jeg får mye pepper og motstand blant disse 4 vennene som jeg har nevnt. Men jeg skal takle det, jeg har taklet lang verre ting før!.Jeg har et barn fra før av og som du sier kan jeg aldri få meg til å angre på barn nummer to, morsskjærlighet og søskenkjærlighet har jeg tro på er sterke saker hehe   

Jeg tar deg på ordet og skal glede meg over svangerskapet, tusen takk for gode ord som gir styrke og tro på at dette og skal min " lille familie" vende om til noe positivt, du er så god  

 

Mitt motto er   "Livet er hardt, men det skal faen meg leves"! Det får meg fremover og det gir meg styrke og tro på at jeg kan klare å overkomme livets vanskligheter og utfordringer!

 

Jeg er overrasket over den støtten og forståelse jeg har fått,jeg setter også pris på dere som har svart som ikke har sagt at alt blir rosenrødt og at jeg bør tenke meg om, jeg ville ha tips råd,støtte ris og ros og det har dere alle gitt meg, tusen takk for deres tid og til alle som har svart!  

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

[Anonym bruker]

Er det å vokse opp uten en far det verste som kan skje? Blir oppgitt! Tenk på alle familieforhold som finnes i dagens samfunn. Det er eksempelvis ikke bedre at ungene blir kasteballer fordi foreldre skiller seg. Eller at en har to mødre, to fedre osv.. Du ønsker å beholde barnet og det vil vokse opp med et søsken og en stor familie som stiller opp. I forhold til studiene, så klarer du å fullføre disse om du ønsker. Dette er snakk om prioriteringer. Det kommer til å bli slitsomt, men det er for en periode

Enig med deg, det er nå engang slik at HAN har valgt oss vekk,jeg har lagt opp til og er åpen for at faren til barna kan ha kontakt med de, han velger det vekk da får han leve med det valget så får jeg ta ansvar for at barna har den kjærligheten, tryggheten og omsorgen jeg kan gi. Dessverre ikke sånn at jeg kan tvinge han til stille opp når han ikke ønsker det! Livet er ikke svart/hvitt, og livet endrer seg, det rår man ikke over.Takk Jippipippi   

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

[Anonym bruker]

Ja det stemmer.. 

 

Jeg er en av de som sliter pågrunn av min oppvekst. Og det er mange av oss.. 

 

Da jeg var 20år ble jeg sykmeldt og havnet til slutt på AAP grunnet deprisjoner og utmattelse. Jeg har måtte gjøre alt for meg selv i mange år og man blir utslitt av slike tilstander jeg vokste opp med. 

 

Men, min mor var ikke en gang en fryktelig dårlig mor da jeg var liten (under 7) hun slo, ikke og hun var ikke voldelig osv.. Vi vokste opp i et fint hus med hage osv,osv.. 

 

Men, da jeg var liten så stilte min mor aldri opp for meg hun var bare på jobb og jeg har nermest ikke noen barndoms minner med henne i. Min far døde da jeg var 4år så ingen kunne ha forrutsett at vi ble alene eller.. 

 

Men, min mor er ganske spessiell ved at hun viste aldri ordentilg kjærlighet eller sa hun elsket oss osv. Så jeg regner med at HI ikke er sånn eller kommer til å bli sånn mot barna sine. 

 

Når jeg ble eldre, var min sliten,stresset og sint å jeg hadde ikke tilligtt til henne. Det ente i et veldig turbulent familie liv og oppvekst. 

 

Om jeg er umoden? hmm nei, jeg tror ikke det er det folk flest ville beskrevet meg som. Men, at jeg ikke har fått mulighet til å utvikle et veldig bra følelsesmønster før jeg ble 20år og fikk igang satt inntensiv hjelp. Det stemmer nokk. 

 

Men, jeg vill vel heller si at jeg har mere selvinnsikt enn folk flest.  Etter flere år til psykolog. 

 

Jeg vill bare minne på at de søte små, vokser en dag opp. Og det er ikke alltid de ender opp med å ha det så flott med seg selv. 

 

Så isteden for å evnt tenke på seg selv, og tenke på hvordan man vil føle det er å ta abort. Så kan man tenke på. Men, hvordan kommer barna mine til å ha det som voksne? Hvor mye tid har jeg egentlig til det ene barne jeg har nå? hvor mye tid vill jeg ha til to barn? 

 

Osv… 

 

Nå, sier jeg ikke dette som et direkte svar til deg HI. Men, dette er noe ALLE burde tenke over før de får barn gjenerelt! og gjelder ikke bare som spml om man er alene eller ikke..  

 

Det er det jeg tenker hvertfall. Og noe man ofte glemmer, når man ønsker seg søte små barn… 

 

De blir voksne mennesker med destruktive liv eller stabile, glade mennesker. 

Anonymous poster hash: fa81b...e38

[MJ<3]

Hva med alle de som vokser opp uten en far pga død? De blir altså ødelagte?

 

Nei, YOU go girl! 

 

Og jeg må jo bare si, at jeg tror du har veeeeldig unge og umodne venninner.

[FrkKværner]

 

 

Hva jeg syntes

Jeg syntes du er tøff som gjør det som er best for deg, selv om vennene dine mener det ene og det andre. Din kropp, ditt valg. Jeg forstår egentlig ikke hvordan vennene dine kan si noe slikt heller, når du allerede har bestemt deg. Dessuten er det ikke så simpelt for alle å ta abort heller, slik din venninne påstår. Du er tøff som velger å ta et valg som du kanskje ikke får mye støtte på i starten. Alt i alt vet du som har et barn fra før av du aldri vil angre på barn nummer to heller.

 

Ønsker deg masse lykke til med svangerskapet. Kos deg. Gled deg over den voksende spiren som blir lillebror eller lillesøster til barnet ditt. Håper vennene dine tar til fornuften snart å respekterer det valget du har tatt, i stedet for å komme meg tåpelig abort propaganda. Stå på

 

 

Dessuten følelser for menn kan komme å gå. Det har man aldri noen garanti for. Kjærligheten ovenfor barna dine vil du alltid ha, uansett hvordan forholdet til barnefar er :-)

 

Takk for støtten FrkKværner. En må være sterk for å ta det valget jeg har gjort, for jeg får mye pepper og motstand blant disse 4 vennene som jeg har nevnt. Men jeg skal takle det, jeg har taklet lang verre ting før!.Jeg har et barn fra før av og som du sier kan jeg aldri få meg til å angre på barn nummer to, morsskjærlighet og søskenkjærlighet har jeg tro på er sterke saker hehe

Jeg tar deg på ordet og skal glede meg over svangerskapet, tusen takk for gode ord som gir styrke og tro på at dette og skal min " lille familie" vende om til noe positivt, du er så god

 

Mitt motto er "Livet er hardt, men det skal faen meg leves"! Det får meg fremover og det gir meg styrke og tro på at jeg kan klare å overkomme livets vanskligheter og utfordringer!

 

Jeg er overrasket over den støtten og forståelse jeg har fått,jeg setter også pris på dere som har svart som ikke har sagt at alt blir rosenrødt og at jeg bør tenke meg om, jeg ville ha tips råd,støtte ris og ros og det har dere alle gitt meg, tusen takk for deres tid og til alle som har svart!

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41 [/quote

]

 

Ingenting å takke for kjære deg :-) dette klarer du utmerket ting blir nok ikke rosenrødt, men hvem lever et rosenrødt liv? Du har bestemt deg, du er sterk som velger å gå din vei. Vet ikke om det er tiden å si dette på, men jeg mener som sagt at vennene dine viser svært liten respekt for deg. For meg virker det helt utenkelig at skulle "presse" en venninne til abort. Hvis de generelt viser deg slike holdninger, ville jeg nesten vurdert vennskapet litt. Tror ikke de forstår hvor mye slike ord sårer, i tillegg til at du nå er i en sårbar periode. Kanskje du Bør snakke ordentlig med dem? Fortelle dem om valget ditt, å at det sårer deg at de ikke respekterer ditt valg. Si at du trenger deres støtte, ikke kritikk.

 

Vi her inne heier på deg hvertfall :-)

[Anonym bruker]

 

Ja det stemmer.. 

 

Jeg er en av de som sliter pågrunn av min oppvekst. Og det er mange av oss.. 

 

Da jeg var 20år ble jeg sykmeldt og havnet til slutt på AAP grunnet deprisjoner og utmattelse. Jeg har måtte gjøre alt for meg selv i mange år og man blir utslitt av slike tilstander jeg vokste opp med. 

 

Men, min mor var ikke en gang en fryktelig dårlig mor da jeg var liten (under 7) hun slo, ikke og hun var ikke voldelig osv.. Vi vokste opp i et fint hus med hage osv,osv.. 

 

Men, da jeg var liten så stilte min mor aldri opp for meg hun var bare på jobb og jeg har nermest ikke noen barndoms minner med henne i. Min far døde da jeg var 4år så ingen kunne ha forrutsett at vi ble alene eller.. 

 

Men, min mor er ganske spessiell ved at hun viste aldri ordentilg kjærlighet eller sa hun elsket oss osv. Så jeg regner med at HI ikke er sånn eller kommer til å bli sånn mot barna sine. 

 

Når jeg ble eldre, var min sliten,stresset og sint å jeg hadde ikke tilligtt til henne. Det ente i et veldig turbulent familie liv og oppvekst. 

 

Om jeg er umoden? hmm nei, jeg tror ikke det er det folk flest ville beskrevet meg som. Men, at jeg ikke har fått mulighet til å utvikle et veldig bra følelsesmønster før jeg ble 20år og fikk igang satt inntensiv hjelp. Det stemmer nokk. 

 

Men, jeg vill vel heller si at jeg har mere selvinnsikt enn folk flest.  Etter flere år til psykolog. 

 

Jeg vill bare minne på at de søte små, vokser en dag opp. Og det er ikke alltid de ender opp med å ha det så flott med seg selv. 

 

Så isteden for å evnt tenke på seg selv, og tenke på hvordan man vil føle det er å ta abort. Så kan man tenke på. Men, hvordan kommer barna mine til å ha det som voksne? Hvor mye tid har jeg egentlig til det ene barne jeg har nå? hvor mye tid vill jeg ha til to barn? 

 

Osv… 

 

Nå, sier jeg ikke dette som et direkte svar til deg HI. Men, dette er noe ALLE burde tenke over før de får barn gjenerelt! og gjelder ikke bare som spml om man er alene eller ikke..  

 

Det er det jeg tenker hvertfall. Og noe man ofte glemmer, når man ønsker seg søte små barn… 

 

De blir voksne mennesker med destruktive liv eller stabile, glade mennesker. 

 

Anonymous poster hash: fa81b...e38

 

Det er leit å lese at du sliter pga din oppvekst. Jeg unner deg ikke dette og har hatt en nokså turbulent barndom selv hvor vi flytta mye og hvor far og mor var gift men kom aldri overens. Mitt forbilde her i livet er min mor som tross 7 barn, udannet seg, vasket klær jobbet laget middag rengjorde og stilte opp for oss så godt hun kunne. Det å rekke alt med syv barn sier seg selv er umulig,far var mye borte og han døde når han ble 40. De yngste av mine søsken ble aldri godt kjent med han og forholdt seg til moren vår. Vår mor ble sliten og nedbrutt men vi sto samlet og sterke rundt henne og hun gav oss en trygghet og omsorg når vi var små så vi hjalp til når vi ble eldre og den dag idag er vi en familie med opp og nedturer!

 

Jeg tror ikke at det å få små søte barn er det viktigste med å få barn. Ja jeg kan bare håpe og ønske at de blir voksne og flotte mennesker og når de trenger hjelp så stiller jeg som mor opp for dem.

Man kan heller ikke velge vekk å få barn fordi deetterhvert  går fra å være små og søte og blir voksne mennesker  som kan få destruktive liv. Jeg tror og mener det blir feil å ha en så negativ innstilling. 

En kan ikke alltid vite hvordan et barns liv blir når det vokser opp, og derfor heller ikke gå hen å ta abort itilfelle det kanskje får et vondt liv og et vansklig liv som voksen, er du med på tankegangen.

 

Da vil jo ingen tørt å føde mer  for sjansen for turbulent liv kan ramme alle, ikke bare de som har en mor og en far!  Hi her!

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

[Anonym bruker]

Hva med alle de som vokser opp uten en far pga død? De blir altså ødelagte?

 

Nei, YOU go girl! 

 

Og jeg må jo bare si, at jeg tror du har veeeeldig unge og umodne venninner.

Nettopp, det blir folk ut av de også. Jeg har en far som døde når han var 40 og ellers i livet var han lite der for meg, jeg forholdt meg til min mor og hun gav meg en god oppdragelse, gode verdier, alt av kjærlighet støtte og omsorg og ikke mist troen på meg selv. Hun er mitt forbilde på sterk!

 

Det verste er at disse venninne er 30/32/36 og 40 år så de er nok umodne men ikke unge.

Jeg forventet mer av de enn jeg forventer av feks yngre venner. Men på tide med en alvorsprat og finne ut hvem som er det som ekte venner og hvem som driver med alt annet. Takk Gullet mitt, digger at du gir meg positiv feedback og govibber   

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

[Anonym bruker]

Gratulerer

Vil du ikke ta abort så ikke ta abort. Du bestemmer over din kropp og du skal leve med det valget du tar. Du eier og studerer så regner med du har fleksible dager, så hvordan kan det være ustabilt/dårlige oppvekstvilkår som noen over her sier?

Mange barn vokser opp uten en far som er veldig engasjert, man gjør bare det beste ut av det. Jeg studerer med to barn og syns det går strålende. Lykke til

 

Anonymous poster hash: a0153...23c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hva jeg syntes

Jeg syntes du er tøff som gjør det som er best for deg, selv om vennene dine mener det ene og det andre. Din kropp, ditt valg. Jeg forstår egentlig ikke hvordan vennene dine kan si noe slikt heller, når du allerede har bestemt deg. Dessuten er det ikke så simpelt for alle å ta abort heller, slik din venninne påstår. Du er tøff som velger å ta et valg som du kanskje ikke får mye støtte på i starten. Alt i alt vet du som har et barn fra før av du aldri vil angre på barn nummer to heller.

 

Ønsker deg masse lykke til med svangerskapet. Kos deg. Gled deg over den voksende spiren som blir lillebror eller lillesøster til barnet ditt. Håper vennene dine tar til fornuften snart å respekterer det valget du har tatt, i stedet for å komme meg tåpelig abort propaganda. Stå på

 

 

Dessuten følelser for menn kan komme å gå. Det har man aldri noen garanti for. Kjærligheten ovenfor barna dine vil du alltid ha, uansett hvordan forholdet til barnefar er :-)

Takk for støtten FrkKværner. En må være sterk for å ta det valget jeg har gjort, for jeg får mye pepper og motstand blant disse 4 vennene som jeg har nevnt. Men jeg skal takle det, jeg har taklet lang verre ting før!.Jeg har et barn fra før av og som du sier kan jeg aldri få meg til å angre på barn nummer to, morsskjærlighet og søskenkjærlighet har jeg tro på er sterke saker hehe

Jeg tar deg på ordet og skal glede meg over svangerskapet, tusen takk for gode ord som gir styrke og tro på at dette og skal min " lille familie" vende om til noe positivt, du er så god

 

Mitt motto er "Livet er hardt, men det skal faen meg leves"! Det får meg fremover og det gir meg styrke og tro på at jeg kan klare å overkomme livets vanskligheter og utfordringer!

 

Jeg er overrasket over den støtten og forståelse jeg har fått,jeg setter også pris på dere som har svart som ikke har sagt at alt blir rosenrødt og at jeg bør tenke meg om, jeg ville ha tips råd,støtte ris og ros og det har dere alle gitt meg, tusen takk for deres tid og til alle som har svart!

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41 [/quote

]

 

Ingenting å takke for kjære deg :-) dette klarer du utmerket ting blir nok ikke rosenrødt, men hvem lever et rosenrødt liv? Du har bestemt deg, du er sterk som velger å gå din vei. Vet ikke om det er tiden å si dette på, men jeg mener som sagt at vennene dine viser svært liten respekt for deg. For meg virker det helt utenkelig at skulle "presse" en venninne til abort. Hvis de generelt viser deg slike holdninger, ville jeg nesten vurdert vennskapet litt. Tror ikke de forstår hvor mye slike ord sårer, i tillegg til at du nå er i en sårbar periode. Kanskje du Bør snakke ordentlig med dem? Fortelle dem om valget ditt, å at det sårer deg at de ikke respekterer ditt valg. Si at du trenger deres støtte, ikke kritikk.

 

Vi her inne heier på deg hvertfall :-)

 

Tror du har fullstendig rett angående en alvorsprat med disse 4 vennene mine, jeg er kommet til et punkt i livet hvor det er veldig viktig å ha folk rundt seg som gir meg energi og får energi av meg, støtte og respekt!

 

Det er sårende, det er tøft og høre på og forholde seg til det de sier, de mener det er for mitt eget beste men jeg mener ikke dette hjelper meg på noe vis at de presser på abort! Det kan hende de ikke ser det, og da er tiden moden for en prat sånn at vi kan forstå hverandre bedre eller velge å bryte kontakt!

 

Jo må takke deg, det du sier  viktig for meg og det betyr enormt den støtten jeg har fått av deg og dere her inne, dere er GULL dere

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

[Anonym bruker]

Gratulerer

Vil du ikke ta abort så ikke ta abort. Du bestemmer over din kropp og du skal leve med det valget du tar. Du eier og studerer så regner med du har fleksible dager, så hvordan kan det være ustabilt/dårlige oppvekstvilkår som noen over her sier?

Mange barn vokser opp uten en far som er veldig engasjert, man gjør bare det beste ut av det. Jeg studerer med to barn og syns det går strålende. Lykke til

 

 

Anonymous poster hash: a0153...23c

Tusen takk   Man gjør det beste ut av det ja,og jeg synes du er tøff som studerer med to barn og er glad på dine vegne at det går kjempebra.Livet blir ikke alltid slik man har planlagt at det blir men en kan finne glede likevel og tøffe perioder går alle igjennom , men mor og far sammen eller hver for seg, takk for gode ord kjære deg og lykke til videre med studiene dine

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

[MJ<3]

 

Hva med alle de som vokser opp uten en far pga død? De blir altså ødelagte?

 

Nei, YOU go girl! 

 

Og jeg må jo bare si, at jeg tror du har veeeeldig unge og umodne venninner.

Nettopp, det blir folk ut av de også. Jeg har en far som døde når han var 40 og ellers i livet var han lite der for meg, jeg forholdt meg til min mor og hun gav meg en god oppdragelse, gode verdier, alt av kjærlighet støtte og omsorg og ikke mist troen på meg selv. Hun er mitt forbilde på sterk!

 

Det verste er at disse venninne er 30/32/36 og 40 år så de er nok umodne men ikke unge.

Jeg forventet mer av de enn jeg forventer av feks yngre venner. Men på tide med en alvorsprat og finne ut hvem som er det som ekte venner og hvem som driver med alt annet. Takk Gullet mitt, digger at du gir meg positiv feedback og govibber   

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

 

Helt enig, det viktigste er kjærligheten DU kan gi til ditt barn.

Klart det også er viktig med mannlige rollemodeller, men det høres ut som du har stor familie og omgangskrets som fint kan ta denne "jobben". 

 

 

Jeg heier veldig på deg! Blir provosert av bedrevitere om ditten og datten, det er ditt liv og du vet best hva du er i stand til å klare å ta deg av. Absolutt INGEN som skal komme og si at du skal ta bort ditt eget barn. De burde faktisk skamme seg... Og såpass "voksne" attpåtil!

 

Nei, finn deg noen nye venner HI, som backer deg opp og hjelper deg videre på veien i de avgjørelsene DU tar i ditt liv!

 

Klem og GRATTIS

[Anonym bruker]

 

 

Hva med alle de som vokser opp uten en far pga død? De blir altså ødelagte?

 

Nei, YOU go girl! 

 

Og jeg må jo bare si, at jeg tror du har veeeeldig unge og umodne venninner.

Nettopp, det blir folk ut av de også. Jeg har en far som døde når han var 40 og ellers i livet var han lite der for meg, jeg forholdt meg til min mor og hun gav meg en god oppdragelse, gode verdier, alt av kjærlighet støtte og omsorg og ikke mist troen på meg selv. Hun er mitt forbilde på sterk!

 

Det verste er at disse venninne er 30/32/36 og 40 år så de er nok umodne men ikke unge.

Jeg forventet mer av de enn jeg forventer av feks yngre venner. Men på tide med en alvorsprat og finne ut hvem som er det som ekte venner og hvem som driver med alt annet. Takk Gullet mitt, digger at du gir meg positiv feedback og govibber   

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

 

Helt enig, det viktigste er kjærligheten DU kan gi til ditt barn.

Klart det også er viktig med mannlige rollemodeller, men det høres ut som du har stor familie og omgangskrets som fint kan ta denne "jobben". 

 

 

Jeg heier veldig på deg! Blir provosert av bedrevitere om ditten og datten, det er ditt liv og du vet best hva du er i stand til å klare å ta deg av. Absolutt INGEN som skal komme og si at du skal ta bort ditt eget barn. De burde faktisk skamme seg... Og såpass "voksne" attpåtil!

 

Nei, finn deg noen nye venner HI, som backer deg opp og hjelper deg videre på veien i de avgjørelsene DU tar i ditt liv!

 

Klem og GRATTIS

 

Skjønne deg, det er sånne ting jeg tar med meg videre og som er verdt å huske på her i livet når det de som skal støtte ikke gjør det.Tusen takk, jeg sender en varm klem tilbake   

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

[MJ<3]

Du virker også som en helt nydelig dame/mamma HI 

[Anonym bruker]

Du virker også som en helt nydelig dame/mamma HI 

Så hyggelig kompliment, takk søte! Du virker som et grepa kvinnfolk og en herlig dame du Gullet mitt, digger nicket ditt også, får så gode vibber av deg   

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

[MJ<3]

 

Du virker også som en helt nydelig dame/mamma HI 

Så hyggelig kompliment, takk søte! Du virker som et grepa kvinnfolk og en herlig dame du Gullet mitt, digger nicket ditt også, får så gode vibber av deg   

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41

 

Tusen takk   Så hyggelig å høre! 

[Lillababy]

Blir heilt oppgitt over argumentasjonen. Fordi at det no kan sjå ut som at dette barnet vil vokse opp utan far, så har det ikkje livets rett??? At stakkars liten, deg er det så synd på likevel, så då treng du ikkje leva heller. Utruleg!

 

Flott med dei fine svara du har fått! Lykke til og klem!

[Våryr ✿]

Gratulerer så mye! ut i fra det du skriver håper jeg du beholder lykke til!!

[Anonym bruker]

Blir heilt oppgitt over argumentasjonen. Fordi at det no kan sjå ut som at dette barnet vil vokse opp utan far, så har det ikkje livets rett??? At stakkars liten, deg er det så synd på likevel, så då treng du ikkje leva heller. Utruleg!

 

Flott med dei fine svara du har fått! Lykke til og klem!

Ja blir helt feil!Faren har valgt vekk kontakt og samvær med sitt nåværende og kommende barn, det blir ikke riktig å straffe seg selv eller det ufødte barnet med å ta abort.  

Med andre ord har argumentasjonen gått ut på at det er bedre at barnet ikke blir født i det hele tatt siden det da kommer til å vokse opp uten far ....Er vel ikke bare meg som synes dette er urettferdig og riv ruskende galt?

 

Tusen takk for lykkeønskning Lilla80, klem til deg også

 

Anonymous poster hash: 2a66b...a41