Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #1 Skrevet 29. oktober 2013 Da mener jeg ikke folk som tenker positivt, men folk som liksom skal være så glade og morsomme hele tiden at det virker påtvungen og falskt. De samme snakker også gjerne litt for høyt og skravla går i ett. Begynte i ny jobb på et sykehjem for et par uker siden. Jeg er en rolig person, ikke sjenert, men rolig og "behagelig" får jeg høre. Mange av de jeg jobber med, spesielt damer over 35 ++ (nå snakker jeg bare om hvor JEG jobber, ikke om alle over 35) synes jeg kan være veldig voldsomme. Når de snakker med både kollegaer og brukere, overdriver de kroppspråket fullstendig, klasker seg på lårene og roper "ÅGUBBANOA" med en sjokkert mine (av en filleting). De har en "Hoppsann-heisann" holdning, alt skal være så morsomt og voldsomt, har ikke hørt noen av de sette seg ned og ha en rolig og behagelig samtale med noen. Jeg blir helt tappet for energi etter jobb, og da er det ikke pga jobben er krevende, men fordi jeg blir helt utmattet av denne påtvungen og falske positiviteten. Er det flere som har det sånn, eller er jeg bare sær? Anonymous poster hash: f5295...698
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #2 Skrevet 29. oktober 2013 tappet* skulle det stå. HI Anonymous poster hash: 47bda...ee0
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #3 Skrevet 29. oktober 2013 Skjønner hva du mener. Jeg blir også sliten av å smile hele tiden for å være høflig pga de hele tiden gir inntrykk av at det de sier er morsomt, (ler etter hver setning). Det er forferdelig slitsomt! Føler litt med deg som må jobbe med dem, det har jeg aldri måttet. Er forresten 34 år selv, tror ikke dette har noe særlig med alder å gjøre, mer personlighet!? Anonymous poster hash: f9eb0...e4d
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #4 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg kan også synes at slike som stadig overdriver kan være slitsomme. Det blir litt "too much". Når det er sagt.... noen ganger kan helsevesen-humor/sjargong være litt spesiell. Så hvis du ikke har jobbet med det tidligere så kan det være litt "sjokkopplevelse". Eller at det bare er akkurat den avdelingen som har en litt spesiell tone. Ofte er det en eller to som drar med seg de andre, for det er sjeldent alle er like hektiske. Jeg bruker å forholde meg til slike hektiske personer i små doser, akkurat nok til at det blir positivt, men trekker meg fort unna om jeg føler for det. Anonymous poster hash: 35d93...3f8
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #5 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg har ikke samme jobb, men må være sosial og blid ( noen ganger så kvalmt positiv at jeg kan spy av meg selv) hele dagen pga kundeservice. Jeg er to forskjellige personer i arbeid og utenfor. Dette er et bevist valg, men min måte å overleve i kontakt med forskjellige mennesker. Kanskje de lever et dobbel liv for å overleve på jobben på sin måte? Anonymous poster hash: 99778...063
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #6 Skrevet 29. oktober 2013 Haha, må le litt for jeg trodde ikke at andre også følte det sånn!Jeg ser på meg selv som en blid og fornøyd dame, og klarer å tilpasse meg de fleste mennesker. Jeg er generelt positiv til det meste. Men jeg blir gaaal av å omgås overlykkelige mennesker, og har trodd det var meg det var noe galt med som føler det sånn. Vi har akkurat flyttet og sønnen min har fått ny bestevenn. Moren hans er veldig hyggelig hun altså, men dessverre så er ikke det nok for meg når hun i tillegg er like blid som julenissen på lykkepiller, sånn glad som han ville vært hvis han fikk pule i Disneyland i tillegg. Anonymous poster hash: 6444e...005
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #7 Skrevet 29. oktober 2013 Godt det ikke bare er meg da Jeg er en positiv dame altså, men det finnes jo grenser. Kan bli minst like utmattet av de, som av de som alltid er negative. HI Anonymous poster hash: 47bda...ee0
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #8 Skrevet 29. oktober 2013 Haha, må le litt for jeg trodde ikke at andre også følte det sånn! Jeg ser på meg selv som en blid og fornøyd dame, og klarer å tilpasse meg de fleste mennesker. Jeg er generelt positiv til det meste. Men jeg blir gaaal av å omgås overlykkelige mennesker, og har trodd det var meg det var noe galt med som føler det sånn. Vi har akkurat flyttet og sønnen min har fått ny bestevenn. Moren hans er veldig hyggelig hun altså, men dessverre så er ikke det nok for meg når hun i tillegg er like blid som julenissen på lykkepiller, sånn glad som han ville vært hvis han fikk pule i Disneyland i tillegg. Anonymous poster hash: 6444e...005 Haha, denne var morsom Anonymous poster hash: 47bda...ee0
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #9 Skrevet 29. oktober 2013 Skjønner akkurat hva du mener. Jeg blir ikke tappet for energi av slike folk, men klarer dem ikke. Synes de er stressende. Spesielt de som er overpositive til alt, at alt skal være så koselig... "Nå kooooser vi oss dere...". De som behandler voksne folk som en gjeng med barnehageunger. "Så fliiinke dere har vært, nå var du jammen flink" osv. Hakket verre er faktisk voksne folk som forventer slik ros når de har gjort noe som alle andre ser på som helt opplagt at de skal gjøre..... Anonymous poster hash: 82848...a2d
Virginia. Skrevet 29. oktober 2013 #10 Skrevet 29. oktober 2013 Man oppfatter jo ubevisst at superblide mennesker ikke nødvendigvis er det i sitt indre, og for folk flest som er litt sensitive jobber da hjernen og følelsene på høygir for å håndtere de ubevisst blandede signalene man tar inn fra dette mennesket- og da er det ganske naturlig å bli sliten... For å utstråle ektehet og integritet er det viktig at det er kongruens (samsvar) mellom det en person egentlig føler og tenker, og det de viser utad.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå