Er dette uvanlig for babyer?

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 8 måneder som siden hun var 5 måneder sluttet med samsoving. Vi sluttet fordi hun ble kavete, sparket og slo, og til slutt; gråt. 

Hun nekter å sove sammen med oss, hun klarer ikke engang sovne om jeg er i samme rom som henne (har ikke ammet henne siden hun var 7 måneder, og er slik fremdeles). Noen ganger når jeg skal legge henne, hylgråter hun når jeg legger henne ned i sengen. Disse gangene har jeg tatt henne opp igjen, forsøkt å trøste, men ingenting har hjulpet. Til slutt har hun sovnet i armene mine, av utmattelse. En dag la jeg henne ned i sengen, hun hylgråt, men jeg løp ut for å hente en koseklut som jeg hadde glemt på badet. Med en gang jeg gikk ut døren, ble det stille. Hun sovnet nesten med en gang, etter litt pludring og småsutring. Så nå har jeg begynt å gå ut hver gang hun hyler til, og da blir hun alltid stille... 

Er det normalt?! Det føles som om jeg har gjort noe galt et sted, kanskje hun ikke føler seg trygg nok med meg til å kunne sove med meg tilstede? Det ble gradvis verre og verre etter ca 4 måneder.

Jeg lurer også på om det er vanlig at babyer skyver seg vekk når de får trøst? Hun gråter mye for tiden, hun åler seg rundt og dunker seg mye. Jeg løper rundt og trøster og trøster, men hun hyler bare enda mer, skyver seg vekk fra meg, vrir hodet unna, og prøver helt tydelig å komme løs. Jeg holder ikke hardt eller noe som helst! Hun blir heller ikke beroliget av stemmen min. Det hjelper heller ikke legge henne fra meg, hun gråter da også, men da roer hun seg likevel litt ned, og ser seg rundt i rommet mens hun gråter. 

Hun er generelt veldig til å "feie" meg vekk med hånden, om jeg stryker henne over kinnet, eller skal vaske henne etter mat. Eneste nærkontakten jeg får ha med henne, er når jeg kiler henne, lager prompelyder på magen hennes, later som jeg spiser henne opp etc... Jeg benytter meg alltid av å nusse meg halvt i hjel på henne mens jeg gjør det, bare for å gi henne kjærlighet jeg føler hun ikke ønsker ellers. Jeg må liksom alltid herje med henne for å få lov til å komme innpå... 

Anonymous poster hash: 3ff24...2b9

[Bustetroll]

Min liker heller ikke trøst.. Må plukke opp, men kos og klem gjør det bare værre- må bare holde henne i "seutover-posisjon" og humpe litt opp og ned men sjeg prøver å distrahere med bikkja eller lignende. Hun bare dytter seg bort og kaver hvis jeg prøver å kose henne, sånn er hun uansett da. Eneste gangene jeg får ha en rolig baby på fanget, det er når hun har feber og er syk. Eller sovner i armene mine på bussen

[Anonym bruker]

Det er jo godt det ikke bare er min baby da. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal trøste når hun gjør sånn... 

Hi

Anonymous poster hash: 3ff24...2b9

[Anonym bruker]

Min gutt er lignende.. Han gråter ikke, men om jeg blir i rommet, så bare kaver han og skal ha oppmerksomhet og tulle.. Samme om han er i vår seng.. Tror kanskje at de ikke skjønner helt at det er natta om vi er der...

 

 

Trøstingen og kosingen er vel kke så mye du kan gjøre noe med, ikke ta det personlig, er vel mer det at de ikke har tid til å kose.. Min kan ramle og slå seg, så vil han ned å leke så fort jeg har tatt han opp og prøvd å trøste..

Anonymous poster hash: f0ec0...92e