Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #1 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg er veldig sjelden syk ( heldigvis for det)- men noen av de jeg jobber sammen med et stadig "syke" , da tenker jeg ikke så syke at de er hjemme. Neida de er på jobb , men starter som regel dagen med Hei! Jeg har så vondt i hodet i dag, føler meg litt rar i kroppen, sov i hele går osv. ... Kjenner det " irriterer" meg litt med denne sytinga hele tida - tenker er du syk så et du hjemme, er du frisk nok til å gå på jobb så et du der for å gjøre den jobben du skal.. Er det noen andre som tenker det samme?? Anonymous poster hash: 25502...5f1
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #2 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg er litt enig med deg. Her hos oss så er det ikke akseptert å være syk så vi må på jobb selv om vi er syke. Det er så lite forståelse. Det som provoserer meg er venninner som hele tiden skal snakke om sykdommen, den som har det mest alvorligste er en som har migrene. Hun er i tillegg lege og hun syter så mye at det er kvalmt å høre på..jeg har ikke noe problem med at det er vondt men å hele tiden gå å kjenne på om noe er vondt syns jeg er litt vel merkelig. Anonymous poster hash: 5a3fa...376
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #3 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg ser poenget ditt, hi, men hadde det ikke vært mye mer irriterende om folk stadig vekk var borte fra jobb på grunn av hodepine, småvondter o.l? Anonymous poster hash: a0904...65a
Himmel og hav Skrevet 29. oktober 2013 #4 Skrevet 29. oktober 2013 Folk er forskjellige. Mannen min er enten syk eller frisk, aldri noe midt i mellom. Jeg kan gå og hangle i ukesvis med hoste, bihulebetennelse ol. Ikke så ille at jeg er borte fra jobb, men ikke så frisk at det er strålende å være der heller. Om du er en av de som er enten sengeliggende eller i OL-form, så pris deg lykkelig for det, for jeg tror det er langt å foretrekke. Så kan du enten lukke ørene når kollegene dine snakker, eller koste på deg et "Uff, det hørtes ikke greit ut" i ny og ne.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #5 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg er en av dem som går på jobb nesten uansett (så lenge jeg ikke har noe som lett kan smitte andre, som magesyke eller influensa). Jeg sier som regel ikke noe om formen min uoppfordret, selv om jeg har en del kroniske plager som også gjør at formen min kan endre seg raskt. Men det jeg opplever, det er at kolleger spør meg "hvordan er formen din i dag?", og svarer jeg bare lett, så gir de seg ikke, de spør igjen for å høre hvordan formen er. Da svarer jeg som regel. Men det er tydeligvis også feil, for da blir jeg tydeligvis oppfattet som en som syter. Som sagt sier jeg så godt som aldri noe uoppfordret om helsen min på jobb. Derfor synes jeg også det er rart at jeg skal ses på som klagende når jeg aldri bringer temaet på bane uten at de nærmest forhører meg. Min erfaring er at jeg er i ferd med å bli veldig privat, vil ikke fortelle noe på jobb om helsen min. Men da blir jeg sett på som sur, altfor privat, uengasjert og ikke villig til å være en del av fellesskapet... Og nå er det blitt slik at jeg bare trekker meg enda mer bort, for jeg finner ingen middelvei lenger. Hvis man ikke vil vite så ikke begynn å spørre mer hvis du bare får et "det går bra" som svar. Kan hende er dagen så elendig at man ikke ønsker å snakke om det. Eller kanskje har man faktisk en dag langt over sin normale form og bare ønsker å nyte den uten å bli minnet på plagene. De som stadig klager over masse småting, de har etter min erfaring andre problemer i livene sine. De kan være på nippet til å bli utbrent, de kan ha det elendig hjemme, men kamuflerer elendigheten bak sine "vondter" for ikke å miste ansikt utad. Det kan være mange årsaker til at noen syter mer enn andre. Men min erfaring er at de færreste gjør det fordi de er veldig selvopptatt. De har som regel en grunn - bare ikke nødvendigvis det de gir utad som grunn... Anonymous poster hash: 87afe...695
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #6 Skrevet 29. oktober 2013 Mennesker trenger å bli sett. Kanskje får de bare litt lite omsorg i hverdagen. Ikke nør oppunder når de kommenterer helsa, gi de heller masse oppmerksomhet når de snakker om noe mer lystbetont. Klarer du ikke det, så smil til dem og be dem fylle ut et 'sytemeldingsskjema'. Det skulle man tro var et tydelig hint for å få de til å stoppe med sytingen. Anonymous poster hash: 3bcf9...a55
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå