Inspirert: Hvorfor er Time-out plutselig så galt?

[Anonym bruker]

For en tid tilbake var "time-out" noe som alle skulle gjøre, den gode pedagogiske måten å håndtere trassanfall og diverse.

 

Men nå virker det som at det er fy-fy og skader barnet for alltid.

 

Inspirert av en annen tråd hvor barnehagen hadde brukt time-out, hvorfor er dette plutselig så galt? En skal selvsagt ikke lukke et lite barn inn på et eget rom, men hvorfor skal det plutselig skade barnet å få f.eks beskjed om at "Når du ikke klarer å leke fint med de andre må du sitte på benken til du klarer å leke fint".

 

Barnet er ikke alene, men borte fra "der ting skjer", får tid til å roe seg litt, samt at en voksen gjerne snakker om hvorfor en ble satt der etterpå.

 

Hva er løsningen for de som ikke bruker time-out? Skal barnet få beskjed 100 ganger om å ikke slå noen med spaden, men ikke konsekvenser? Hva er det "riktige" å gjøre?

Anonymous poster hash: cef1e...634

[Anonym bruker]

Det er forskjell på å fjerne et barn fra en situasjon og å plassere barnet i en moderne form for skammekrok. Jeg har alltid vært motstander av bruken av time-out, og hvis flere andre kommer til samme konklusjon er det bare gledelig.

 

Anonymous poster hash: d0355...2dd

[Anonym bruker]

Det som er problematisk med time-out slik jeg ser det er at barnet kanskje, med hell, lærer hva det ikke skal gjøre, men det lærer ikke hva det skal gjøre, og i alle fall ikke hvorfor...  Dessuten, å overlate et barn til seg selv når det har vanskelige følelser, er ikke bra. Barn har ikke evner til selv å regulere sitt følelsesliv, og trenger hjelp fra voksne til å komme ut av det vonde..

 

Jeg er tilhenger av at negativ atferd skal få konsekvenser, men det kan like gjerne være fravær av goder, som en straff. Vi vet jo etter hvert en del om at straff ikke fungerer.. Negative konsekvenser (fravær av goder) har derimot god effekt.. Lær barna gjennom å være gode rollemodeller, og aksepter barnet, inkludert negative følelser, men forklar at visse typer atferd ikke er ønskelig. Det er f.eks lov å være sint, det er lov å være lei seg, til og med rasende er det lov å være... det er naturlige følelser.. Men, å slå, skade seg selv eller andre, det er problematisk.. I slike tilfeller mener jeg barnet kan tas ut av situasjonen, men da bør en voksen være med og snakke med barnet om hvorfor det ble så vanskelig, og høre med barnet om det har forslag til hvordan han eller hun kunne ha håndtert det på en bedre måte. Viktigst av alt er å anerkjenne positiv atferd..

Anonymous poster hash: 66231...a11

[Anonym bruker]

Men hjelper det å fjerne barnet fra situasjonen, men ikke få konsekvenser? Type "Når du slår med spaden får du ikke leke med spade. Kom heller å perle med meg, du".

 

Får ikke barnet sjokk når de oppdager at verden ikke fungerer slik?

Anonymous poster hash: cef1e...634

[skjotta]

"time out" i seg selv er ikke fryktelig galt. det er hvordan den brukes.

 

dersom ett barn slår ett annet og er trassig/oppjaget når man prøver å snakke med det etterpå, har det mye for seg å la barnet sitte litt for seg selv. ikke "for å tenke over hva du har gjort" men heller for å roe seg ned og bli åpen for samtale igjen.

 

så lenge man så følger opp med å returnere til barnet (aller helst sitte sammen med barnet hele tiden, bare uten å snakke mens barnet roer seg) og ha en god samtale om hva som skjedde, hva konsekvensen blir og hvordan vi ønsker å ha det fremover (på barnets nivå) så er ikke "time out" likeverdig med barnemishandling, men jeg tror mange har ulike meninger om hva "time out" er...

[Anonym bruker]

 

Men hjelper det å fjerne barnet fra situasjonen, men ikke få konsekvenser? Type "Når du slår med spaden får du ikke leke med spade. Kom heller å perle med meg, du".

 

Får ikke barnet sjokk når de oppdager at verden ikke fungerer slik?

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

Hvordan fungerer verden da mener du?

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

[Anonym bruker]

 

 

Men hjelper det å fjerne barnet fra situasjonen, men ikke få konsekvenser? Type "Når du slår med spaden får du ikke leke med spade. Kom heller å perle med meg, du".

 

Får ikke barnet sjokk når de oppdager at verden ikke fungerer slik?

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

Hvordan fungerer verden da mener du?

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

 

Tja, hva er fengsel utenom en kjempestor time-out?  Nå er jo ikke det norske rettsystemet så strengt som i mange andre land (bra eller dessverre, det er en annen sak), men en blir likevel fjernet fra en situasjon.

 

Og om en ikke skal dra den så langt så fungerer ikke skole og fritidsaktiviteter slik. Om et barn blir utagerende på fotballtrening blir en bokstavelig talt plassert på benken, må ikke tro at treneren sitter der med barnet til det har håndtert følelsene sine.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

[minion]

Nå var vel denne timeouten blitt brukt på en som ikke er fylt tre enda. Hva den voksne ville oppnå av en slik situasjon er ikke læring i hvertfall, heller et barn som er redd og alene i eget rom. Denne behandlingen ville jeg aldri akseptert på mitt barn.

Endret 28. oktober 2013 av Studentmamma25

[Anonym bruker]

 

 

 

Men hjelper det å fjerne barnet fra situasjonen, men ikke få konsekvenser? Type "Når du slår med spaden får du ikke leke med spade. Kom heller å perle med meg, du".

 

Får ikke barnet sjokk når de oppdager at verden ikke fungerer slik?

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

Hvordan fungerer verden da mener du?

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

 

Tja, hva er fengsel utenom en kjempestor time-out?  Nå er jo ikke det norske rettsystemet så strengt som i mange andre land (bra eller dessverre, det er en annen sak), men en blir likevel fjernet fra en situasjon.

 

Og om en ikke skal dra den så langt så fungerer ikke skole og fritidsaktiviteter slik. Om et barn blir utagerende på fotballtrening blir en bokstavelig talt plassert på benken, må ikke tro at treneren sitter der med barnet til det har håndtert følelsene sine.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

Men det er jo snakk om små barn dette!.. Hvis du skulle bruke argumentet at "livet ikke er sånn" kunne du jo nesten slutte med alt du gjør med ditt lille barn, for det samme gjør vi ikke med større barn, og slik er det ikke i det virkelige livet... Voksne får ikke ros i tide og utide, vi får ikke belønninger når vi gjør noe bra, og vi får stort sett ikke annen straff en sosial misbilligelse, med mindre foreteelsen er så grov at det grenser til kriminalitet.. Du sier en utagerende fotballspiller vil settes på benken, joda, men han vil også forklares hvorfor, og oppfordres til å agere annerledes på banen, han vil ikke settes i et rom for seg selv med beskjed om å sitte der i ti minutter (fordi han er ti år?).. Stort sett ikke... Og, på jobben, dersom du har en dårlig dag og bjeffer til sjefen, du blir ikke bedt om å gå på lageret og sitte der i 32 minutter fordi du er 32 år... eller? Så.. time out fordi sånn er livet? neppe

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Men hjelper det å fjerne barnet fra situasjonen, men ikke få konsekvenser? Type "Når du slår med spaden får du ikke leke med spade. Kom heller å perle med meg, du".

 

Får ikke barnet sjokk når de oppdager at verden ikke fungerer slik?

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

Hvordan fungerer verden da mener du?

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

 

Tja, hva er fengsel utenom en kjempestor time-out?  Nå er jo ikke det norske rettsystemet så strengt som i mange andre land (bra eller dessverre, det er en annen sak), men en blir likevel fjernet fra en situasjon.

 

Og om en ikke skal dra den så langt så fungerer ikke skole og fritidsaktiviteter slik. Om et barn blir utagerende på fotballtrening blir en bokstavelig talt plassert på benken, må ikke tro at treneren sitter der med barnet til det har håndtert følelsene sine.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

Men det er jo snakk om små barn dette!.. Hvis du skulle bruke argumentet at "livet ikke er sånn" kunne du jo nesten slutte med alt du gjør med ditt lille barn, for det samme gjør vi ikke med større barn, og slik er det ikke i det virkelige livet... Voksne får ikke ros i tide og utide, vi får ikke belønninger når vi gjør noe bra, og vi får stort sett ikke annen straff en sosial misbilligelse, med mindre foreteelsen er så grov at det grenser til kriminalitet.. Du sier en utagerende fotballspiller vil settes på benken, joda, men han vil også forklares hvorfor, og oppfordres til å agere annerledes på banen, han vil ikke settes i et rom for seg selv med beskjed om å sitte der i ti minutter (fordi han er ti år?).. Stort sett ikke... Og, på jobben, dersom du har en dårlig dag og bjeffer til sjefen, du blir ikke bedt om å gå på lageret og sitte der i 32 minutter fordi du er 32 år... eller? Så.. time out fordi sånn er livet? neppe

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

 

 

Nei, ikke "time out, for sånn er livet", men konsekvenser, for sånn er livet. 

 

Nå skal det sies at jeg spør fordi jeg lurer på hvorfor noe som var "så bra" når Nannyhjelpen kom på TV plutselig er blitt "så galt".  Ikke fordi jeg nødvendigvis bruker det selv og skal forsvare det.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Men hjelper det å fjerne barnet fra situasjonen, men ikke få konsekvenser? Type "Når du slår med spaden får du ikke leke med spade. Kom heller å perle med meg, du".

 

Får ikke barnet sjokk når de oppdager at verden ikke fungerer slik?

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

Hvordan fungerer verden da mener du?

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

 

Tja, hva er fengsel utenom en kjempestor time-out?  Nå er jo ikke det norske rettsystemet så strengt som i mange andre land (bra eller dessverre, det er en annen sak), men en blir likevel fjernet fra en situasjon.

 

Og om en ikke skal dra den så langt så fungerer ikke skole og fritidsaktiviteter slik. Om et barn blir utagerende på fotballtrening blir en bokstavelig talt plassert på benken, må ikke tro at treneren sitter der med barnet til det har håndtert følelsene sine.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

Men det er jo snakk om små barn dette!.. Hvis du skulle bruke argumentet at "livet ikke er sånn" kunne du jo nesten slutte med alt du gjør med ditt lille barn, for det samme gjør vi ikke med større barn, og slik er det ikke i det virkelige livet... Voksne får ikke ros i tide og utide, vi får ikke belønninger når vi gjør noe bra, og vi får stort sett ikke annen straff en sosial misbilligelse, med mindre foreteelsen er så grov at det grenser til kriminalitet.. Du sier en utagerende fotballspiller vil settes på benken, joda, men han vil også forklares hvorfor, og oppfordres til å agere annerledes på banen, han vil ikke settes i et rom for seg selv med beskjed om å sitte der i ti minutter (fordi han er ti år?).. Stort sett ikke... Og, på jobben, dersom du har en dårlig dag og bjeffer til sjefen, du blir ikke bedt om å gå på lageret og sitte der i 32 minutter fordi du er 32 år... eller? Så.. time out fordi sånn er livet? neppe

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

 

 

Nei, ikke "time out, for sånn er livet", men konsekvenser, for sånn er livet. 

 

Nå skal det sies at jeg spør fordi jeg lurer på hvorfor noe som var "så bra" når Nannyhjelpen kom på TV plutselig er blitt "så galt".  Ikke fordi jeg nødvendigvis bruker det selv og skal forsvare det.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

Kan hende noen syntes det var veldig bra da Nanny-hjelpen kom på tv, og at en del har rukket å tenke seg litt om og nå ser at dette ikke er en veldig hyggelig måte å forholde seg til barn på.

 

Nannys fremgangsmåte fokuserer på atferd, fremfor på barnets vesen. Den fokuserer på strenge behavioristiske prinsipper som å forsterke positiv atferd og hemme negativ atferd, men jeg mener den på en måte glemmer at barn ikke er bikkjer, og at klassisk betinging og operant betinging kan være gull for å endre atferd, men at ungen lett kan bli sittende igjen og ikke føle seg sett og verdsatt som vesen og menneske...

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Men hjelper det å fjerne barnet fra situasjonen, men ikke få konsekvenser? Type "Når du slår med spaden får du ikke leke med spade. Kom heller å perle med meg, du".

 

Får ikke barnet sjokk når de oppdager at verden ikke fungerer slik?

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

Hvordan fungerer verden da mener du?

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

 

Tja, hva er fengsel utenom en kjempestor time-out?  Nå er jo ikke det norske rettsystemet så strengt som i mange andre land (bra eller dessverre, det er en annen sak), men en blir likevel fjernet fra en situasjon.

 

Og om en ikke skal dra den så langt så fungerer ikke skole og fritidsaktiviteter slik. Om et barn blir utagerende på fotballtrening blir en bokstavelig talt plassert på benken, må ikke tro at treneren sitter der med barnet til det har håndtert følelsene sine.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

Men det er jo snakk om små barn dette!.. Hvis du skulle bruke argumentet at "livet ikke er sånn" kunne du jo nesten slutte med alt du gjør med ditt lille barn, for det samme gjør vi ikke med større barn, og slik er det ikke i det virkelige livet... Voksne får ikke ros i tide og utide, vi får ikke belønninger når vi gjør noe bra, og vi får stort sett ikke annen straff en sosial misbilligelse, med mindre foreteelsen er så grov at det grenser til kriminalitet.. Du sier en utagerende fotballspiller vil settes på benken, joda, men han vil også forklares hvorfor, og oppfordres til å agere annerledes på banen, han vil ikke settes i et rom for seg selv med beskjed om å sitte der i ti minutter (fordi han er ti år?).. Stort sett ikke... Og, på jobben, dersom du har en dårlig dag og bjeffer til sjefen, du blir ikke bedt om å gå på lageret og sitte der i 32 minutter fordi du er 32 år... eller? Så.. time out fordi sånn er livet? neppe

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

 

 

Nei, ikke "time out, for sånn er livet", men konsekvenser, for sånn er livet. 

 

Nå skal det sies at jeg spør fordi jeg lurer på hvorfor noe som var "så bra" når Nannyhjelpen kom på TV plutselig er blitt "så galt".  Ikke fordi jeg nødvendigvis bruker det selv og skal forsvare det.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

For øvrig er det vel ingen som er imot konsekvenser...

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Men hjelper det å fjerne barnet fra situasjonen, men ikke få konsekvenser? Type "Når du slår med spaden får du ikke leke med spade. Kom heller å perle med meg, du".

 

Får ikke barnet sjokk når de oppdager at verden ikke fungerer slik?

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

Hvordan fungerer verden da mener du?

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

 

Tja, hva er fengsel utenom en kjempestor time-out?  Nå er jo ikke det norske rettsystemet så strengt som i mange andre land (bra eller dessverre, det er en annen sak), men en blir likevel fjernet fra en situasjon.

 

Og om en ikke skal dra den så langt så fungerer ikke skole og fritidsaktiviteter slik. Om et barn blir utagerende på fotballtrening blir en bokstavelig talt plassert på benken, må ikke tro at treneren sitter der med barnet til det har håndtert følelsene sine.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

Men det er jo snakk om små barn dette!.. Hvis du skulle bruke argumentet at "livet ikke er sånn" kunne du jo nesten slutte med alt du gjør med ditt lille barn, for det samme gjør vi ikke med større barn, og slik er det ikke i det virkelige livet... Voksne får ikke ros i tide og utide, vi får ikke belønninger når vi gjør noe bra, og vi får stort sett ikke annen straff en sosial misbilligelse, med mindre foreteelsen er så grov at det grenser til kriminalitet.. Du sier en utagerende fotballspiller vil settes på benken, joda, men han vil også forklares hvorfor, og oppfordres til å agere annerledes på banen, han vil ikke settes i et rom for seg selv med beskjed om å sitte der i ti minutter (fordi han er ti år?).. Stort sett ikke... Og, på jobben, dersom du har en dårlig dag og bjeffer til sjefen, du blir ikke bedt om å gå på lageret og sitte der i 32 minutter fordi du er 32 år... eller? Så.. time out fordi sånn er livet? neppe

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

 

 

Nei, ikke "time out, for sånn er livet", men konsekvenser, for sånn er livet. 

 

Nå skal det sies at jeg spør fordi jeg lurer på hvorfor noe som var "så bra" når Nannyhjelpen kom på TV plutselig er blitt "så galt".  Ikke fordi jeg nødvendigvis bruker det selv og skal forsvare det.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

 

For øvrig er det vel ingen som er imot konsekvenser...

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

 

Men det er jo det jeg lurer på, hva gjør dere for konsekvenser om en ikke kan fjerne barnet fra situasjonen? Blir det ikke slik "Du kan ikke leke i sandkassen når du slår, kom og skli med meg"?

 

Og til deg som snakker om at time-out er behaveoristisk betinget og "god oppførsel er en lært respons", hva da med Skinner, den største behaveoristen av dem alle? Med konseptet "belønning og fravær av belønning"? 

 

Belønningen: Får være i situasjonen, Ikke belønning: Blir fjernet fra situasjonen.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

[Jippipippi]

Ikke rart ungene i dag er som de er. Mange har null respekt for voksne. Det har vært kjempe store utfordringer i begge mine barn sine klasser. Det går på oppførsel og det å følge regler. Har tro på skryt, men og på konsekvenser. Det ene utelukker ikke det andre !

[skjotta]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men hjelper det å fjerne barnet fra situasjonen, men ikke få konsekvenser? Type "Når du slår med spaden får du ikke leke med spade. Kom heller å perle med meg, du".

 

Får ikke barnet sjokk når de oppdager at verden ikke fungerer slik?

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

 

Hvordan fungerer verden da mener du?

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

Tja, hva er fengsel utenom en kjempestor time-out? Nå er jo ikke det norske rettsystemet så strengt som i mange andre land (bra eller dessverre, det er en annen sak), men en blir likevel fjernet fra en situasjon.

 

Og om en ikke skal dra den så langt så fungerer ikke skole og fritidsaktiviteter slik. Om et barn blir utagerende på fotballtrening blir en bokstavelig talt plassert på benken, må ikke tro at treneren sitter der med barnet til det har håndtert følelsene sine.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

Men det er jo snakk om små barn dette!.. Hvis du skulle bruke argumentet at "livet ikke er sånn" kunne du jo nesten slutte med alt du gjør med ditt lille barn, for det samme gjør vi ikke med større barn, og slik er det ikke i det virkelige livet... Voksne får ikke ros i tide og utide, vi får ikke belønninger når vi gjør noe bra, og vi får stort sett ikke annen straff en sosial misbilligelse, med mindre foreteelsen er så grov at det grenser til kriminalitet.. Du sier en utagerende fotballspiller vil settes på benken, joda, men han vil også forklares hvorfor, og oppfordres til å agere annerledes på banen, han vil ikke settes i et rom for seg selv med beskjed om å sitte der i ti minutter (fordi han er ti år?).. Stort sett ikke... Og, på jobben, dersom du har en dårlig dag og bjeffer til sjefen, du blir ikke bedt om å gå på lageret og sitte der i 32 minutter fordi du er 32 år... eller? Så.. time out fordi sånn er livet? neppe

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

Nei, ikke "time out, for sånn er livet", men konsekvenser, for sånn er livet.

 

Nå skal det sies at jeg spør fordi jeg lurer på hvorfor noe som var "så bra" når Nannyhjelpen kom på TV plutselig er blitt "så galt". Ikke fordi jeg nødvendigvis bruker det selv og skal forsvare det.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

For øvrig er det vel ingen som er imot konsekvenser...

 

Anonymous poster hash: 66231...a11

Men det er jo det jeg lurer på, hva gjør dere for konsekvenser om en ikke kan fjerne barnet fra situasjonen? Blir det ikke slik "Du kan ikke leke i sandkassen når du slår, kom og skli med meg"?

 

Og til deg som snakker om at time-out er behaveoristisk betinget og "god oppførsel er en lært respons", hva da med Skinner, den største behaveoristen av dem alle? Med konseptet "belønning og fravær av belønning"?

 

Belønningen: Får være i situasjonen, Ikke belønning: Blir fjernet fra situasjonen.

 

Anonymous poster hash: cef1e...634

De som forsker på atferd og mobbing sier at det er essensielt å ta barn ut av situasjonen når uønsket atferd finner sted. Får de bli i situasjonen (f.eks. at du tar med barnet som ble slått ut av situasjonen for å trøste) har du gitt barnet som slo en tilnærmet nytelse. Han/hun oppnådde det de ønsket og fikk fjernet ett barn fra sandkassa. Dermed vil de gjenta atferden for å oppnå det samme neste gang. Man må blokkere denne atferden.