Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2013 #1 Skrevet 28. oktober 2013 Jeg hadde en sjef for en tid tilbake som var helt grusom. Tålte press veldig dårlig, løp rundt i lokalene, hylte og skrek og beskyldte folk for alle mulige absurde ting. Samtlige ansatte hadde problemer med henne, men det var selvsagt alle andre det var noe feil med. Har byttet jobb, og herregud så deilig å slippe det der lenger. Hørte henne tilfeldigvis i korridoren på arbeidsplassen min i dag, jeg skyndte meg å lukke kontordøra, klarer ikke forholde meg til henne mer (og heldigvis trenger jeg ikke heller). Anonymous poster hash: 4077d...8e8
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2013 #2 Skrevet 28. oktober 2013 Min verste kollega drev visst og satte ut rykter om både meg og andre, røykte og drakk på en måte som gikk ut over arbeidet, samt gjorde seg til leder i fagforeningen på jobb og prøvde å snike til seg forhøyelse av egen lønn på helt tåpelig grunnlag og på bekostning av oss andre. Vedkommende ble gjennomskuet hele veien - kanskje sist av meg. Gadd ikke ha slike ubehageligheter i livet mitt lenger og byttet jobb. Anonymous poster hash: fd15c...f7a
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2013 #3 Skrevet 28. oktober 2013 Jeg har han nå, men jeg har lært av de andre på jobben å la ting gå inn den ene øra og ut den andre øra. Han gjør ikke jobben sin, presser på sine arbeidsoppgaver på andre, maser og styrer dagen lang. Det meste er ett problem uansett hva det er for noe. Positive tilbakemeldinger kan vi bare se langt etter, de få gangene vi har fått så er det nesten så vi får sjokk. Og gjelder det flere, så er det bare en som får positiv tilbakemelding. Han går rundt hver regel som ikke går til hans fordel, såvi må vite hva vi har rett på og ikke rett på selv. Han er ung, og det merkes desverre. Ikke flink med mennesker, og ekstremt dårlig på konfliktløsning. Men jeg stortrives på jobben, og det er pga alle de andre jeg jobber med. Jeg unngår sjefen min så mye som mulig, selv om vi går rundt hverandre hver dag. Men med årene så har jeg lært mine metod å takle han på, jeg har jobbet lengre enn han i samme yrke, så jeg vet mer om endel ting enn han. Jeg vet nesten før han mas hva han skal klage og mase på, så har lært meg å være føre var for har jeg tenkt på noe før han så blir han helt paff og går igjen. En sjelden gang kommer det ett hmmm... Det var det jeg skulle si. Jeg hadde en annen sjef engang, alle de andre jeg jobbet med kunne ikke fordra han men jeg syns han var helt ok. Han var ganske slitsom, mulig ett sterkt anngrepet av adhd eller noe slikt. For han kalrte ikke å stå stille i to sek av gangen. Men jeg hadde en go og munter tone med han. Vi hadde samme form for humor, så han kunne jeg si: det gidder jeg ikke til eller det gir jeg faen i. Og da stoppen han opp og tenkte litt og hørte egentlig hva han selv hadde sagt og hvor feil det kom ut. Så isen med han ble fort brutt og jeg hadde noen morsomme år. Anonymous poster hash: 0b19b...fb4
Kathrine. Skrevet 28. oktober 2013 #4 Skrevet 28. oktober 2013 Psykopat. Superhøflig mot noen, totalt oversåg andre. Holdt på å kjøre bedriften konkurs (der samme hadde han gjort forrige sted han jobba). Styrte med frykt istedenfor motivasjon. Og utseendemessig ligna han på Stalin. Haha. Helt jævlig type.
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2013 #5 Skrevet 28. oktober 2013 Psykopat, melka bedriften, fikk sparken men skyldte på alle andre. Det varden værste. Nå så er det en leder under meg som ikke er lojal , kjører sitt eget løp, bruker mye tid på å krangle for å ikke gjennomføre beslutninger som er tatt . Jeg bruker ikke tid på personen, overkjører de gangene det går. Anonymous poster hash: 55b15...dc6
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2013 #6 Skrevet 28. oktober 2013 Jeg har hatt flere, men den som tok kaka var en tulling som bla bet en av sine ansatte i armen en gang... Tror egentlig han burde hatt en tur til legen for å få stilt diagnose, han var virkelig ikke god. En annen var veldig flink til å legge skylden for sine feiltrinn over på de under seg, tror ikke hun har blitt gjennomskuet av ledelsen enda, hun er i alle fall fortsatt ansatt i samme firma. Hadde en som prøvde å skremme de ansatte til å gjøre som han ville. Det fungerer veldig dårlig i et firma hvor de fleste ansatte er voksne folk som har vært ansatt årevis. Han fikk sparken, og de fleste av oss som jobbet for ham jobber der fortsatt Anonymous poster hash: 58a1c...6e6
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2013 #7 Skrevet 28. oktober 2013 Han som var forelsket i meg var nok den som gjorde livet mitt vanskeligst... Eller kanskje ikke akkurat han, men kona hans ble litt i overkant etter hvert. Anonymous poster hash: 1fb23...930
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2013 #8 Skrevet 28. oktober 2013 Jeg hadde en sjef for en tid tilbake som var helt grusom. Tålte press veldig dårlig, løp rundt i lokalene, hylte og skrek og beskyldte folk for alle mulige absurde ting. Samtlige ansatte hadde problemer med henne, men det var selvsagt alle andre det var noe feil med. Har byttet jobb, og herregud så deilig å slippe det der lenger. Hørte henne tilfeldigvis i korridoren på arbeidsplassen min i dag, jeg skyndte meg å lukke kontordøra, klarer ikke forholde meg til henne mer (og heldigvis trenger jeg ikke heller). Anonymous poster hash: 4077d...8e8 Hahah.. det der høres ut som min mor.. huff. Hun er klin gal som sjef.. stakkars hennes ansatte. Ikke rart de slutter en etter en... Anonymous poster hash: a4cf3...e7d
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #9 Skrevet 29. oktober 2013 Sjef: Psykopat (dame) som dessverre er for sleip og utspekulert til at noen klarer å "ta" henne". Hun setter mennesker opp mot hverandre, er kontrollfreak, sprer usikkerhet og gjør de fleste medarbeidere småparanoide. Anonymous poster hash: 71e8c...de3
Bustetroll Skrevet 29. oktober 2013 #10 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg hadde tidenes verste arbeidsgiver...Han er "kjent" i området der butikken lå.. Bærum, hvis noen er nysgjerrige, haha. GRUSOM mann. Slem, ekkel, spydig, nedlatende.. Ja, bare et direkte forferdelig menneske..Han har nylig gjort så jeg og datteren min har stått uten inntekt i 2 mnd også. STOR takk til han.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #11 Skrevet 29. oktober 2013 Vi hadde verdens værste personalsjef. Skulle likt å trø henne på tåa med spisse sko altsÅ! Det var en av de ansatte som ikke gjorde en god jobb, noe jeg en gang sa til sjefen. ( sa det ikke var meg som fikk betalt for å gjøre hennes oppgaver) Dette ble også bekreftet fra FLERE hold. Kort fortalt jeg var 18 hun andre i 50årene, jeg hadde jobbet 6mnd og hun sikkert i 30år. Siden jeg var ung og ny, var det jeg som løy og ifølge denne personalsjefen måtte jeg belage meg på å komme inn til megling i tvistesaker (eller et eller annet hun prøvde å skremme meg med). Sa det var helt ok, og jeg kom til å ta med hele gjengen som kunne bekrefte hva jeg sa. Hørte ikke mer da, og et par år senere fikk denne eldre dama sparken pga stjeling på arb plass.. Hærlig! Anonymous poster hash: 1a2d7...bc2
Mamma_til_2 Skrevet 29. oktober 2013 #12 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg hadde tidenes verste arbeidsgiver... Han er "kjent" i området der butikken lå.. Bærum, hvis noen er nysgjerrige, haha. GRUSOM mann. Slem, ekkel, spydig, nedlatende.. Ja, bare et direkte forferdelig menneske.. Han har nylig gjort så jeg og datteren min har stått uten inntekt i 2 mnd også. STOR takk til han. Ble nysgjerrig nå, jeg bor jo i Bærum
Bustetroll Skrevet 29. oktober 2013 #13 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg hadde tidenes verste arbeidsgiver... Han er "kjent" i området der butikken lå.. Bærum, hvis noen er nysgjerrige, haha. GRUSOM mann. Slem, ekkel, spydig, nedlatende.. Ja, bare et direkte forferdelig menneske.. Han har nylig gjort så jeg og datteren min har stått uten inntekt i 2 mnd også. STOR takk til han. Ble nysgjerrig nå, jeg bor jo i Bærum På bekkestua..
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #14 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg har hatt flere på samme arbeidsplass. Min nærmeste leder gikk til sin sjef og løy om meg da jeg var syk i en periode. Sa at jeg ikke var på plass når jeg skulle (hadde fleksitid men han forventet visst at jeg skulle følge HANS rytme) , at jeg hadde for mange sykedager (hadde to egenmeldingsdager på siste 7 mnd), at jeg ikke varslet når jeg var syk (jeg hadde kopi av mailer og sms jeg hadde sendt - vanlig å sende det istendet for å ringe på denne plassen), og mye mer. Da begynte denne sjefen å se på meg som et råttent eple og bringte det videre opp i systemet, helt til adm. dir. Mobbing og trakassering for å få meg bort. Måtte etter noen år bare slutte på denne arbeidsplassen og har nå vært arbeidsledig i 1,5 år fordi jeg ikke klarer å jobbe i denne typen miljø lenger etter dette. Anonymous poster hash: 189ff...b47
Elsker livet Skrevet 29. oktober 2013 #15 Skrevet 29. oktober 2013 Min verste kollega var sosial på alle andre avdelinger enn den hun skulle være på. Hun var tafatt og kom alltid for sent. Plutselig hadde hun sluttet, og det var ikke noe stort savn.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #16 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg jobbet med salg av mobiltelefoner og hadde en sjef som beskyldte meg for å stjele kontankort. Jeg og en til ble satt til å passe på de så de ikke ble borte og allikevel var det noen som var borte dagen etter. Det var ikke meg og tror ikke det var han andre heller. Tror det var sjefen selv. Gud vet...han var ihvertfall helt syk i hode. Beskyldte meg for alt mulig som ikke var sant. Sluttet til slutt og fikk aldri noe attest enda jeg ble kåret til årets selger blant alle butikkene i den kjeden. Anonymous poster hash: d72f9...e7d
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #17 Skrevet 29. oktober 2013 Sjefen min, hun hadde kontor i en annen bygning. De gangene hun var i vårt lokale så var det for å spionere. På møter fikk vi masse ufortjent kjeft. Aldri fikk vi skryt for det arbeidet vi gjorde. Hun var veldig humørsyk og hadde ingen problemer med å vise det. Har i ettertid fått høre at veldig mange gruer seg til å dra på jobb og at noen t.o.m kaster opp fordi de gruer seg sånn. Selv er jeg i permisjon nå og ska si opp før permisjonen er over! Anonymous poster hash: c2bc5...433
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #18 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg hadde en sjef for en tid tilbake som var helt grusom. Tålte press veldig dårlig, løp rundt i lokalene, hylte og skrek og beskyldte folk for alle mulige absurde ting. Samtlige ansatte hadde problemer med henne, men det var selvsagt alle andre det var noe feil med. Har byttet jobb, og herregud så deilig å slippe det der lenger. Hørte henne tilfeldigvis i korridoren på arbeidsplassen min i dag, jeg skyndte meg å lukke kontordøra, klarer ikke forholde meg til henne mer (og heldigvis trenger jeg ikke heller). Anonymous poster hash: 4077d...8e8 Min verste sjef pressa meg ut av bedriften og beskyldte meg for falske ting. Tvang meg en gang til å si jeg var gravid når jeg ba om å få starte en time senere grunnet legetime. Når datteren min var syk og jeg alene med henne, oppfordret hun meg til å bare starte litt senere på jobb. Hun solgte mat som var utgått på dato til kundene og mat som hadde stått i romtempratur over natta. Jobbet der to måneder, holdt ikke mer ut! Hyggelig med kundene, et helvete med de ansatte. Skjønner meg ikke på dem som liker henne.. Anonymous poster hash: bc05c...f0c
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #19 Skrevet 29. oktober 2013 Den verste sjefen jeg har hatt må være hun jeg har nå. Hun passer ikke i sjefsrollen rett og slett. Klarer ikke å formulere seg ordentlig på personalmøter, og roter seg helt bort i egne ord. Bruker en evighet på å få frem ting som er helt utenfor relevans. Hun roser aldri noen, og blir furt når man ringer inn syk. Ikke noe god bedring der nei; "hrmf, okej da, hade". Hun er vanvittig tafatt, og kan gi mange forhåpninger om at hun skal ta tak i ting, men så lærer man seg etterhvert at alt bare er prat og ikke noe blir gjort. Hun blir totalt overkjørt av de andre sjefene hun skal samarbeide med og fordele arbeidsmengde med. Ergo sitter vi som regel igjen med det korteste strået. Anonymous poster hash: 0bd0c...b84
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #20 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg jobbet med salg av mobiltelefoner og hadde en sjef som beskyldte meg for å stjele kontankort. Jeg og en til ble satt til å passe på de så de ikke ble borte og allikevel var det noen som var borte dagen etter. Det var ikke meg og tror ikke det var han andre heller. Tror det var sjefen selv. Gud vet...han var ihvertfall helt syk i hode. Beskyldte meg for alt mulig som ikke var sant. Sluttet til slutt og fikk aldri noe attest enda jeg ble kåret til årets selger blant alle butikkene i den kjeden. Anonymous poster hash: d72f9...e7d Høres ut som en "felle" for å kunne si dere opp.... Anonymous poster hash: ff5a1...759
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #21 Skrevet 29. oktober 2013 Jeg jobbet med salg av mobiltelefoner og hadde en sjef som beskyldte meg for å stjele kontankort. Jeg og en til ble satt til å passe på de så de ikke ble borte og allikevel var det noen som var borte dagen etter. Det var ikke meg og tror ikke det var han andre heller. Tror det var sjefen selv. Gud vet...han var ihvertfall helt syk i hode. Beskyldte meg for alt mulig som ikke var sant. Sluttet til slutt og fikk aldri noe attest enda jeg ble kåret til årets selger blant alle butikkene i den kjeden. Anonymous poster hash: d72f9...e7d Høres ut som en "felle" for å kunne si dere opp.... Anonymous poster hash: ff5a1...759 Første gangen jeg telte oppgjøret et sted jeg jobbet, var det en 100-lapp for mye. Jeg sa i fra om det til min sjef (som også eide det stedet) og tenkte ikke mer over det. Men senere falt tanken meg inn om de testet meg for å se om de kunne stole på meg.. Anonymous poster hash: b867b...22f
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2013 #22 Skrevet 29. oktober 2013 Nå har jeg akkurat Lync'et min etterfølger i den gamle jobben for å høre om hun gale sjefen er her i dag også (jeg jobber nå på hovedkontoret i bedriften), men hun er heldigvis for meg tilbake hos dem.. Husker også en episode for 1,5 år siden, jeg og ungene skulle på ferie til Asia sammen med søsteren min og familien, dette var midt på sommeren, fellesferie og greier, veldig stille og rolig på jobben. En uke før avreise begynte hun "du kan ikke dra på ferie nå, det ser ut som dette blir vanskelig, det er så mye å gjøre her". Eh javel.. Det var ingenting å gjøre, den roligste perioden hele året.. Ferien var innvilget et halvt år i forveien, reisen bestilt 4 måneder før. To dager før avreise kommer hun inn til meg og forlanger at jeg ikke reiser. Jeg svarer at da får hun beordre meg til å bli hjemme og inndra ferien min (dvs. jobben hadde måttet betale meg tilbake utgiftene til ferien). Da skriker hun at jeg får gjøre det frivillig! Jeg var så stressa da dagen var over at jeg grein i bilen hjem. Søsteren min jobber i personal i en annen bedrift, hun sa jeg bare skulle reise, og det gjorde jeg. Men hadde med en ekkel følelse i bagasjen pga jobben. hi Anonymous poster hash: 4077d...8e8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå