Var dette omsorgssvikt?

[Anonym bruker]

80-tallet. Mor og far skilte seg og mor fikk hovedomsorgen. Barn på 12 og 8 år. Mor jobbet fra 08-18 eller lenger omtrent hver dag pluss i helger fordi hun ville det - ikke måtte. Eldste på 12 hadde ansvar for å stelle i stand enkel frokost, middag (varierte mellom spaghetti eller ferdigpizza) og kvelds pluss matpakker. Som regel ble det brødskiver med Nugatti.

 

Eldste fikk også ansvar for fylling og tømming av oppvaskmaskin, rydding av kjøkken, samt vasking av egne klær. Kun far og besteforeldre laget og serverte ordentlig middag og måltider. Tannpuss fikk barna ansvar alene for altfor tidlig. Det var dårlig stelt med klær (dårlig utstyrt til tross for mye aktivitet utendørs) og stell generelt (frisør) o.l. Null oppfølging ifht skole og aktiviteter. Ingen spesiell omsorg eller kjærlighet for barna.

 

Er dette omsorgssvikt?

 

Anonymous poster hash: 2d7a2...308

[Anonym bruker]

Du svarer på ditt eget spørsmål i siste setning: "Ingen spesiell omsorg eller kjærlighet for barna"

 

Ingen spesiell omsorg er en svikt i omsorgen - ergo omsorgssvikt

Anonymous poster hash: 8a777...c30

[Anonym bruker]

Takk. Ja, det er vel sant. Vanskelig å innse det. Jeg er 12-åringen. Har nok gått veldig bra med meg, men det er på grunn av andre omsorgspersoner. Trist. Og vanskelig å tilby et hjertelig forhold mellom min mor og mine barn. Selv om mor er høyst oppegående og fremstår mer følsom og mulig en smule angrende per i dag.

 

Som mor selv er det ubegripelig for meg at noen kan egotrippe så mye og fullstendig overse egne barn.

 

Anonymous poster hash: 2d7a2...308

[Anonym bruker]

Takk. Ja, det er vel sant. Vanskelig å innse det. Jeg er 12-åringen. Har nok gått veldig bra med meg, men det er på grunn av andre omsorgspersoner. Trist. Og vanskelig å tilby et hjertelig forhold mellom min mor og mine barn. Selv om mor er høyst oppegående og fremstår mer følsom og mulig en smule angrende per i dag.

 

Som mor selv er det ubegripelig for meg at noen kan egotrippe så mye og fullstendig overse egne barn.

 

Anonymous poster hash: 2d7a2...308

 

Skjønner at det er vanskelig å innse. Det å passe på yngre søsken er ikke omsorgssvikt, ei heller å hjelpe til hjemme. Men når en 12-åring har hovedansvaret i hjemmet for mat, hygiene, lekser, komme seg på skolen og for yngre søsken, samt at den voksne i huset verken utviser særlig god omsorg eller kjærlighet så er det omsorgssvikt.

 

 

Anonymous poster hash: 8a777...c30

[Anonym bruker]

Ja, de tvil jeg si det er. Et barn skal aldri ta mor eller fars ansvar i heimen. Selvsagt skal de hjelpe til,det er bare sunt,men ikke fordi de MÅ ellers er det ingen andre som gjør det,men heller fordi de skal lære å bli uavhengige og lære og hjelpe til som en del av en familie.

 

Så bra å høre at du er hundre ganger mer reflektert enn din mor...

Anonymous poster hash: 1a8a8...d64

[Anonym bruker]

Ja, det var nok det. Jeg innser det mest i ettertid, men merket jo godt forskjell på hvordan vi hadde det hjemme i forhold til mine.

 

Har alltid fått sånn skryt for selvstendighet og ansvarlighet, og jeg kjenner nå at jeg blir helt kvalm av det. Føler av og til at jeg vil gjøre litt opprør og protestere som reaksjon på dette. Men det gjør jo ingenting godt. Akkurat i kveld går det ut over samboer som må rydde kjøkkenbenken.

 

Anonymous poster hash: 2d7a2...308

[Anonym bruker]

Ja, det var nok det. Jeg innser det mest i ettertid, men merket jo godt forskjell på hvordan vi hadde det hjemme i forhold til mine.

 

Har alltid fått sånn skryt for selvstendighet og ansvarlighet, og jeg kjenner nå at jeg blir helt kvalm av det. Føler av og til at jeg vil gjøre litt opprør og protestere som reaksjon på dette. Men det gjør jo ingenting godt. Akkurat i kveld går det ut over samboer som må rydde kjøkkenbenken.

 

Anonymous poster hash: 2d7a2...308

Gjør noe uanstendig innenfor rimelighetens grenser. tatover hele ryggen din,kjøp deg en boble,klipp håret kort og farg det grønt eller gjør noe som du har lyst til som ikke er helt "stuerent"!

 

Anonymous poster hash: 1a8a8...d64

[Anonym bruker]

Ha, ha! Jeg ammer ungene til de er to år. Holder det?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2d7a2...308

[Anonym bruker]

Ha, ha! Jeg ammer ungene til de er to år. Holder det?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2d7a2...308

Ja, amm de gjerne enda lenger ,bare for å understreke det hele!

 

Anonymous poster hash: 1a8a8...d64

[Anonym bruker]

Det kommer litt an på hvor gammel du er.... På slutten av 70 - tallet, begynnelsen av 80 - tallet var dette ganske vanlig i mange hjem. Ikke at barna ikke hadde ordentlige klær, men ofte at den eldste måtte ta tidlig ansvar for mindre søsken. Arbeidsdagene var ofte lange, selv om din mor ikke måtte jobbe....

Anonymous poster hash: e5f1e...839

[Anonym bruker]

 

 

Ha, ha! Jeg ammer ungene til de er to år. Holder det?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2d7a2...308

Ja, amm de gjerne enda lenger ,bare for å understreke det hele!

 

Anonymous poster hash: 1a8a8...d64

Hi, hi!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2d7a2...308

[Anonym bruker]

Ja, det er et poeng. Dette var nok mest tidlig nittitallet når jeg tenker meg bedre om. Min mor var en karrierekvinne som jobbet mye for karrieren sin skyld, ikke fordi hun måtte. Men omsorgssvikten fra hennes side har nok alltid vært der. Fra jeg var nyfødt var det min mormor som hadde meg alene i lange perioder (uker - 24/7). Det er hun som føles som en mor for meg den dag i dag - og hun har nok ikke villet innse hvor "ille" hennes datter var som mor.

 

Jeg undrer meg over hvor viktig tilknytningen mellom nyfødt og mor (hovedomsorgsperson) er. Ikke bare for de små, men for mor.

 

Anonymous poster hash: 2d7a2...308