jeg savner min svigermor så innmari..

[Anonym bruker]

Hun valgte å forlate oss for 4 uker siden etter mange år med psykisk sykdom. Jeg fikk kjenne henne i 12 år og kunne ikke fått en bedre svigermor. Jeg har akseptert at hun gjorde som hun gjorde, men alikevel duker spørsmålene opp rett som det er. Hvorfor gjorde du det? Hva tenkte du i det du valgte å svelge masse tabletter for så å legge deg for å sove og aldri våkne mer? Vi var jo alle så innmari glad i deg,du var vetdens snilleste.

 

Feller noen tårer her jeg sitter nå, selvom det fortsatt er helt tomt inni meg. Har ikke helt forstått det enda.

 

Jeg måtte bare få skrevet ned noen tanker, er ikke alltid så lett å prate med mannen om det heller. Syns så synd på han og min svigerfar,som desverre fant henne.

 

Du er dypt savnet kjære svigermor.

 

Anonymous poster hash: 493ad...219

[Anonym bruker]

Sender dere mange gode tanker....ta vare på hverandre. Psykisk sykdom er aldri logisk:( klem

 

Anonymous poster hash: 48cb8...d25

[CaptainHindsight]

Huff, så grusomt
Har selv mistet noen til selvmord, og det er ubeskrivelig vondt. Det er vanskelig å forstå og akseptere hvorfor noen gjør akkurat dette, men på en måte var det en trøst for meg at personen endelig kan få fred.  

Mange klemmer og tanker til deg og dine.

[Lillababy]

klem til deg <3 grusomt at ho ikkje lever lenger. prøv å halda fast på det gode forholdet dekas. du opplever eit enormt tap no, men samtidig har du gut noko veldig mange mangler.

 

det har gått veldig kort tid, du må få sørga lenge lenge, så lenge du treng. og om ei tid, ein dag lenger framme, så er det ikkje like lammande vondt.

 

ta vare på deg sjølv og kvarandre.

[Anonym bruker]

Det gjør så vondt å miste noen.. Sender deg en klem <3

 

Anonymous poster hash: ba90c...0b5

[Anonym bruker]

Mamman min valgte også å forlate oss for 5 år siden. Jeg savner henne hver eneste dag, og det blir ikke mindre vondt med tiden for meg iallfall. Jeg kan sitte på bussen på vei til jobb, og så plutselig komme på noe med mamma, eller bare at det kommer en bølge av savn så jeg får tårer i øynene.

 

Føler med dere - det er en grusom situasjon, og det er vanskeligere å være etterlatt ved selvmord enn ved andre dødsårsaker. 

Anonymous poster hash: c84af...e0d

[Anonym bruker]

Takk for gode ord dere,det varmer. Jeg tenker og at nå har hun fått fred,hun har det ikke vondt lenger og det er godt å vite. Men er jo helt forferdelig trist for oss som sitter igjen. Jeg har hatt god insikt i hennes sykdom og forstått hvordan hun har hatt det til tider. Hun var en god samtalepartner. Psykisk sykdom er ikke lett å forstå seg på.off som jeg savner henne.

 

Jeg har vært den som har måtte vært her for mannen min,barna og svigerfar. Har ikke helt tenkt på meg selv oppi det her. Har måtte være sterk,gått på jobb og sliti meg igjennom dagene,selvom det har hjulpet og ikke tenke på det. Ja,ble mye det her. Men det hjelper jo.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 493ad...219