Hund til salgs/omplassering

[Anonym bruker]

Mamma'n min måtte avlive hunden sin nå i helga (han ble 13 år nå i sommer, så helt naturlig årsak), og hun ønsker seg veldig en ny hund ganske fort. Men hun ønsker seg helst ikke en liten valp. Mamma jobber normale arbeidsdager og hunden må nesten kunne overleve sånne dager alene. Vi bor bare 3 min unna og vil ofte være innom i løpet av dagen, men det er jo ikke hver dag jeg har mulighet til det.

Mamma bor alene i et stort hus ved skogkanten, har stor hage og det er lite trafikk der. Hunden vil få en rolig og trygg hverdag der, men den vil også bli en del av vår familie med små unger. Vi er for eksempel ofte på tur i skogen og da er det naturlig å stikke innom etter hunden så den får være med. Skal mamma bort vil hunden være hos oss.

 

Er det noen av dere som vet om en hund som av en eller annen årsak skal selges eller omplasserers og som kan passe inn hos oss, så vær så snill å si ifra. Det er fint om den befinner seg i overkommelig avstand fra Gardermoen. (Er ikke redde for å kjøre litt altså...)

 

Anonymous poster hash: 728e3...169

[Catlady]

Mamma'n min måtte avlive hunden sin nå i helga (han ble 13 år nå i sommer, så helt naturlig årsak), og hun ønsker seg veldig en ny hund ganske fort. Men hun ønsker seg helst ikke en liten valp. Mamma jobber normale arbeidsdager og hunden må nesten kunne overleve sånne dager alene. Vi bor bare 3 min unna og vil ofte være innom i løpet av dagen, men det er jo ikke hver dag jeg har mulighet til det.

Mamma bor alene i et stort hus ved skogkanten, har stor hage og det er lite trafikk der. Hunden vil få en rolig og trygg hverdag der, men den vil også bli en del av vår familie med små unger. Vi er for eksempel ofte på tur i skogen og da er det naturlig å stikke innom etter hunden så den får være med. Skal mamma bort vil hunden være hos oss.

Er det noen av dere som vet om en hund som av en eller annen årsak skal selges eller omplasserers og som kan passe inn hos oss, så vær så snill å si ifra. Det er fint om den befinner seg i overkommelig avstand fra Gardermoen. (Er ikke redde for å kjøre litt altså...)Anonymous poster hash: 728e3...169

Ta en kikk her

http://www.fod.no/

[Anonym bruker]

Jeg dro med mamma og pappa på FOD-gården for 13 år siden da de skulle ha ny hund. Jeg kan si såpass som at jeg får aldri med mamma dit igjen. Mamma og pappa har alltid hatt hund. Mamma er oppvokt med harehunder, og når mamma og pappa gifta seg skaffa de seg en Flat Coated retriver. Etter det ble det tre Flater og en Golden. Så litt erfaring har de jo. (Den første hunden gjorde det veldig bra på utstilling også.)Men hun dama på FOD-gården mente at de ikke kunne få en hund derfra fordi de var i jobb begge to. Mamma jobber vanlige dager og pappa jobba skift, så det ble aldri så lenge hjemme alene om gangen. De hadde også gjerdet inn en del av tomta, så hundene har hatt hundegård med skog og hytte inni.

Så de endte opp med en blandingsvalp i stedet. Et merkelig vesen som vi vil savne alle sammen.

 

Anonymous poster hash: 728e3...169

[Bustetroll]

Hva med å ta en titt på finn? Der er det jo haugevis av annonser.
Det er en side til med masse annonser, men den husker jeg så klart ikke nå

[Anonym bruker]

Ja da. Finn sjekkes både titt og ofte. Og rubrikk.no.

Men det er ikke lett å finne noen som passer mammas kriterier. Ung men ikke for ung, voksen men ikke gammel, ikke for liten, ikke for stor, må kunne være sammen med unger osv. Mødre er ikke alltid så lette å ha med å gjøre

 

Anonymous poster hash: 728e3...169

[monson]

JEG skjønner meg ikke på folk som ønsker seg en hund rett etter at man har mistet en hund de har hatt i mange år! Man, SKAL sørge over tapet over den hunden man har hatt i mange år, og ikke bare prøve å bytte den ut!!… 

[Anonym bruker]

JEG skjønner meg ikke på folk som ønsker seg en hund rett etter at man har mistet en hund de har hatt i mange år! Man, SKAL sørge over tapet over den hunden man har hatt i mange år, og ikke bare prøve å bytte den ut!!… 

 

Enig =/

 

Anonymous poster hash: 4f3f3...e4f

[PrinsesseHengepupp]

Finn først ut hvilken rase som kan passe. Mye har sikkert endret seg siden forrige hund kom i hus, og det kan være verdt å tenke igjennom hvilken type hund som passer nå, ikke bare hva slags hund som passet for 13 år siden. Mulig jeg ikke leste godt nok, men det virket som om moren din nå er alene? Og hun begynner kanskje å bli litt opp i årene? Så da kan feks tilfeldige blandinger mellom border collie og husky bli for meget, og en jakthund (som flat eller golden) like så. Kanskje en litt mindre hund, som mops, cavalier eller tibbe er mer aktuelt? 

 

Uansett, når dere har funnet ut hvilken rase som passer kan dere ta kontakt med gode oppdrettere og forhøre dere, "våre" oppdrettere har fra tid til annen hunder til omplassering. Da får dere en halvvoksen/voksen hund som dere kjenner historikken på og dere vil ha en oppdretter i bakhånd for råd og veiledning. Misforstå meg rett, jeg har ingenting imot blandinger, men man vet lite om hva man ender opp med, man kan være fryktelig heldig, eller motsatt. Og ofte vet man ikke engang om det er jakt eller bruks eller selskapsgener som finnes inni pelsen. Og for å sammenligne; om mamma skulle fått seg hund nå hadde vi nok forsøkt å finne en "enkel" hund, uten for mye bagasje. 

[Anonym bruker]

JEG skjønner meg ikke på folk som ønsker seg en hund rett etter at man har mistet en hund de har hatt i mange år! Man, SKAL sørge over tapet over den hunden man har hatt i mange år, og ikke bare prøve å bytte den ut!!…

 

Nå spurte jeg vel ikke om akkurat det gjorde jeg?

Alle er ikke like vet du. Heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 728e3...169

[Anonym bruker]

Finn først ut hvilken rase som kan passe. Mye har sikkert endret seg siden forrige hund kom i hus, og det kan være verdt å tenke igjennom hvilken type hund som passer nå, ikke bare hva slags hund som passet for 13 år siden. Mulig jeg ikke leste godt nok, men det virket som om moren din nå er alene? Og hun begynner kanskje å bli litt opp i årene? Så da kan feks tilfeldige blandinger mellom border collie og husky bli for meget, og en jakthund (som flat eller golden) like så. Kanskje en litt mindre hund, som mops, cavalier eller tibbe er mer aktuelt? 

 

Uansett, når dere har funnet ut hvilken rase som passer kan dere ta kontakt med gode oppdrettere og forhøre dere, "våre" oppdrettere har fra tid til annen hunder til omplassering. Da får dere en halvvoksen/voksen hund som dere kjenner historikken på og dere vil ha en oppdretter i bakhånd for råd og veiledning. Misforstå meg rett, jeg har ingenting imot blandinger, men man vet lite om hva man ender opp med, man kan være fryktelig heldig, eller motsatt. Og ofte vet man ikke engang om det er jakt eller bruks eller selskapsgener som finnes inni pelsen. Og for å sammenligne; om mamma skulle fått seg hund nå hadde vi nok forsøkt å finne en "enkel" hund, uten for mye bagasje.

 

Ja hun er klar for et lite bytte i størrelse og aktivitetsnivå nå. Men hun vil ikke ha de minste hundene. Hun føler seg nok litt "tryggere" alene hjemme med en hund med litt str på.

Vi har gode erfaringer med blandingshunder (vi har hatt to og mamma en) men vi er fullstendig klar over at man må være litt kritisk til hva det er blandinger av.

Jeg prøver å overbevise om at en labrador ville vært perfekt, men mamma synes den er for lat...

 

Anonymous poster hash: 728e3...169

[monson]

 

JEG skjønner meg ikke på folk som ønsker seg en hund rett etter at man har mistet en hund de har hatt i mange år! Man, SKAL sørge over tapet over den hunden man har hatt i mange år, og ikke bare prøve å bytte den ut!!…

Nå spurte jeg vel ikke om akkurat det gjorde jeg?

Alle er ikke like vet du. Heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 728e3...169

 

Nei, men jeg syns det er veldig spesielt og kvalmt! at man begynner og se etter en ny hund når man nylig (for et par dager siden ) avlivet en hund man har hatt et nært å kjært forhold til i 13år! 

 

Det tar lang tid før man har sørget over et familimedlem som dør, og det hjelper ikke og skaffe seg ett nytt familie medlem som et plaster på såret… 

[Anonym bruker]

 

 

JEG skjønner meg ikke på folk som ønsker seg en hund rett etter at man har mistet en hund de har hatt i mange år! Man, SKAL sørge over tapet over den hunden man har hatt i mange år, og ikke bare prøve å bytte den ut!!…

 

Nå spurte jeg vel ikke om akkurat det gjorde jeg?

Alle er ikke like vet du. Heldigvis.Anonymous poster hash: 728e3...169

Nei, men jeg syns det er veldig spesielt og kvalmt! at man begynner og se etter en ny hund når man nylig (for et par dager siden ) avlivet en hund man har hatt et nært å kjært forhold til i 13år! 

 

Det tar lang tid før man har sørget over et familimedlem som dør, og det hjelper ikke og skaffe seg ett nytt familie medlem som et plaster på såret…

Kvalmt faktisk...

Da synes jeg du skal holde deg unna denne tråden jeg.

 

Anonymous poster hash: 728e3...169

[monson]

 

 

 

JEG skjønner meg ikke på folk som ønsker seg en hund rett etter at man har mistet en hund de har hatt i mange år! Man, SKAL sørge over tapet over den hunden man har hatt i mange år, og ikke bare prøve å bytte den ut!!…

Nå spurte jeg vel ikke om akkurat det gjorde jeg?

Alle er ikke like vet du. Heldigvis.Anonymous poster hash: 728e3...169

Nei, men jeg syns det er veldig spesielt og kvalmt! at man begynner og se etter en ny hund når man nylig (for et par dager siden ) avlivet en hund man har hatt et nært å kjært forhold til i 13år! 

 

Det tar lang tid før man har sørget over et familimedlem som dør, og det hjelper ikke og skaffe seg ett nytt familie medlem som et plaster på såret…

Kvalmt faktisk...

Da synes jeg du skal holde deg unna denne tråden jeg.

 

Anonymous poster hash: 728e3...169

 

Ja, jeg blir uvell og kvalm inni meg! akkurat som om de er bare å bytte ut! 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

JEG skjønner meg ikke på folk som ønsker seg en hund rett etter at man har mistet en hund de har hatt i mange år! Man, SKAL sørge over tapet over den hunden man har hatt i mange år, og ikke bare prøve å bytte den ut!!…

Nå spurte jeg vel ikke om akkurat det gjorde jeg?

Alle er ikke like vet du. Heldigvis.Anonymous poster hash: 728e3...169

Nei, men jeg syns det er veldig spesielt og kvalmt! at man begynner og se etter en ny hund når man nylig (for et par dager siden ) avlivet en hund man har hatt et nært å kjært forhold til i 13år! 

 

Det tar lang tid før man har sørget over et familimedlem som dør, og det hjelper ikke og skaffe seg ett nytt familie medlem som et plaster på såret…

Kvalmt faktisk...

Da synes jeg du skal holde deg unna denne tråden jeg.

 

Anonymous poster hash: 728e3...169

 

Ja, jeg blir uvell og kvalm inni meg! akkurat som om de er bare å bytte ut! 

 

 

Jeg er enig med deg! Helt sykt å behandle dyr som noe som bare kan byttes ut ved behov!

 

Anonymous poster hash: 4f3f3...e4f

[Musemorbr /]

Ro dere ned folkens. Hva er poenget med å vri om tråden til en debatt om hi sin mor sørger nok over tapet av hunden sin? Noen mennesker er så langt inne i hundetilværelsen at de har vanskelig for å se for seg en normal hverdag uten hund. Selv om de da får ny hund rellativt fort, sørger de samtidig over tapet over den hunden de mistet. Hva får dere til å tro noe annet? Ta dere sammen nå.

 

Hi: Det finnes fine facebookgrupper for omplassering av hund. Kanskje finner dere noen der.

[Anonym bruker]

Sjekk finn og http://solplassenhund.org/ :-)

Anonymous poster hash: 10e3a...dbf

[PrinsesseHengepupp]

 

Finn først ut hvilken rase som kan passe. Mye har sikkert endret seg siden forrige hund kom i hus, og det kan være verdt å tenke igjennom hvilken type hund som passer nå, ikke bare hva slags hund som passet for 13 år siden. Mulig jeg ikke leste godt nok, men det virket som om moren din nå er alene? Og hun begynner kanskje å bli litt opp i årene? Så da kan feks tilfeldige blandinger mellom border collie og husky bli for meget, og en jakthund (som flat eller golden) like så. Kanskje en litt mindre hund, som mops, cavalier eller tibbe er mer aktuelt? 

 

Uansett, når dere har funnet ut hvilken rase som passer kan dere ta kontakt med gode oppdrettere og forhøre dere, "våre" oppdrettere har fra tid til annen hunder til omplassering. Da får dere en halvvoksen/voksen hund som dere kjenner historikken på og dere vil ha en oppdretter i bakhånd for råd og veiledning. Misforstå meg rett, jeg har ingenting imot blandinger, men man vet lite om hva man ender opp med, man kan være fryktelig heldig, eller motsatt. Og ofte vet man ikke engang om det er jakt eller bruks eller selskapsgener som finnes inni pelsen. Og for å sammenligne; om mamma skulle fått seg hund nå hadde vi nok forsøkt å finne en "enkel" hund, uten for mye bagasje.

Ja hun er klar for et lite bytte i størrelse og aktivitetsnivå nå. Men hun vil ikke ha de minste hundene. Hun føler seg nok litt "tryggere" alene hjemme med en hund med litt str på.

Vi har gode erfaringer med blandingshunder (vi har hatt to og mamma en) men vi er fullstendig klar over at man må være litt kritisk til hva det er blandinger av.

Jeg prøver å overbevise om at en labrador ville vært perfekt, men mamma synes den er for lat...

 

Anonymous poster hash: 728e3...169

 

Og jeg ville sagt at labrador er en svært aktiv rase, så det kommer nok an på individene. Noen av labbene jeg kjenner til er fortsatt propeller, i godt voksen alder :-p 

 

Her har vi en gigant og en dverg. Og det er dvergen som kan skremme fanden på flatmark. Så det er ikke alltid størrelsen har så mye å si. Men han er av en ganske så tøff rase da, hadde nok ikke vært like fryktingytende å møte en cavalier i døra, jeg ser den. 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

JEG skjønner meg ikke på folk som ønsker seg en hund rett etter at man har mistet en hund de har hatt i mange år! Man, SKAL sørge over tapet over den hunden man har hatt i mange år, og ikke bare prøve å bytte den ut!!…

Nå spurte jeg vel ikke om akkurat det gjorde jeg?Alle er ikke like vet du. Heldigvis.Anonymous poster hash: 728e3...169

Nei, men jeg syns det er veldig spesielt og kvalmt! at man begynner og se etter en ny hund når man nylig (for et par dager siden ) avlivet en hund man har hatt et nært å kjært forhold til i 13år!  Det tar lang tid før man har sørget over et familimedlem som dør, og det hjelper ikke og skaffe seg ett nytt familie medlem som et plaster på såret…

Kvalmt faktisk...Da synes jeg du skal holde deg unna denne tråden jeg.Anonymous poster hash: 728e3...169

Ja, jeg blir uvell og kvalm inni meg! akkurat som om de er bare å bytte ut!

 Jeg er enig med deg! Helt sykt å behandle dyr som noe som bare kan byttes ut ved behov! Anonymous poster hash: 4f3f3...e4f

Syns heller vi skal fokusere på at dama vil adoptere en hund som trenger det, frmfor å formane frem hvor dårlig det er at hun ikke sørger over tapet på den avdøde "lenge nok"!

 

Anonymous poster hash: 4e15c...6e7

[Anonym bruker]

Nei, men jeg syns det er veldig spesielt og kvalmt! at man begynner og se etter en ny hund når man nylig (for et par dager siden ) avlivet en hund man har hatt et nært å kjært forhold til i 13år! 

 

Det tar lang tid før man har sørget over et familimedlem som dør, og det hjelper ikke og skaffe seg ett nytt familie medlem som et plaster på såret… 

 

 

Du må nesten få synes hva du vil.

 

Men jeg tror du har litt å lære fremdeles her i livet. Sorg kan bæres på så forskjellige måter. Fire forskjellige personer kan sørge på fire forskjellige måter. Det som er riktig for en kan være totalt feil og hårreisende for en annen.

Er ikke det viktigste at man finner sin egen måte å sørge på?

 

En venninne av meg har gjort akkurat det du mener er riktig. Etter at hunden deres døde brukte de mer enn et halvt år på å sørge over han som gikk bort. Så begynte de å kikke etter en ny hund, brukte god tid på å finne en oppdretter som virkelig bryr seg om hundene og rasen, og som ønsker friske og mentalt stabile hunder. Den oppdretteren fant de, og etter hvert fikk de også valpen sin.

De elsker den nye hunden over alt på denne jord! Og likevel er det bare et par uker siden min venninne - etter å ha lagt ut hvor fantastisk den nye hunden er og hvor glad hun er i den - i neste setning sa hvor mye hun savnet den forrige hunden. Den nye hunden er vel nå ca to år, tror jeg. Skulle hun latt være å skaffe seg en ny hund inntil hun ikke savnet den gamle? Det å bruke tid er ikke nødvendigvis noen garanti for hverken det ene eller det andre!

For min venninne er det akkurat like naturlig å si at hun elsker sin nye hund som å felle en tåre fordi hun savner sin gamle hund. Det er ingen motsetning mellom de to følelsene. Begge er like naturlig.

Denne venninnen har hatt flere hunder, mellom hund nr 2 og 3 gikk det minimalt med tid fra den ene døde til de fikk den andre. De ble ikke mindre glad i hund nr 3 - som er den hun nå savner. Hun snakker alltid med stor hengivenhet om alle sine hunder. De har alle vært samme rase, men hundenes personlighet har vært veldig forskjellig. Og hun har latt dem få være seg selv. Aldri har hun prøvd at en hund skal fylle tomrommet etter den forrige, eller "erstatte" den!

 

Jeg forstår at du blir kvalm fordi det for deg blir veldig feil å gjøre som moren til HI. Siden du føler så sterkt på akkurat det så bør du selvfølgelig vente før du skaffer deg en ny hund etter at den du har nå dør.

 

Men greier du virkelig ikke å se at andre kan reagere anderledes enn deg uten at det er galt av den grunn?

 

Hva ga deg retten til å sitte på fasiten over hva som er rett og galt?

 

At HIs mor ønsker seg en hund raskt er ikke feil for henne - og dermed heller ikke for den hunden som er så heldig å komme til et hjem hvor den er virkelig ønsket!

 

Din måte å reagere på hvis du mister en hund er heller ikke feil.

Men det er veldig feil å sette deg selv til doms over andre!

 

Vær tro mot deg selv og det som er riktig for deg - og la andre få være tro mot det som er riktig for dem

 

Anonymous poster hash: 8d43b...cd5

[monson]

 

Nei, men jeg syns det er veldig spesielt og kvalmt! at man begynner og se etter en ny hund når man nylig (for et par dager siden ) avlivet en hund man har hatt et nært å kjært forhold til i 13år! 

 

Det tar lang tid før man har sørget over et familimedlem som dør, og det hjelper ikke og skaffe seg ett nytt familie medlem som et plaster på såret… 

 

 

Du må nesten få synes hva du vil.

 

Men jeg tror du har litt å lære fremdeles her i livet. Sorg kan bæres på så forskjellige måter. Fire forskjellige personer kan sørge på fire forskjellige måter. Det som er riktig for en kan være totalt feil og hårreisende for en annen.

Er ikke det viktigste at man finner sin egen måte å sørge på?

 

En venninne av meg har gjort akkurat det du mener er riktig. Etter at hunden deres døde brukte de mer enn et halvt år på å sørge over han som gikk bort. Så begynte de å kikke etter en ny hund, brukte god tid på å finne en oppdretter som virkelig bryr seg om hundene og rasen, og som ønsker friske og mentalt stabile hunder. Den oppdretteren fant de, og etter hvert fikk de også valpen sin.

De elsker den nye hunden over alt på denne jord! Og likevel er det bare et par uker siden min venninne - etter å ha lagt ut hvor fantastisk den nye hunden er og hvor glad hun er i den - i neste setning sa hvor mye hun savnet den forrige hunden. Den nye hunden er vel nå ca to år, tror jeg. Skulle hun latt være å skaffe seg en ny hund inntil hun ikke savnet den gamle? Det å bruke tid er ikke nødvendigvis noen garanti for hverken det ene eller det andre!

For min venninne er det akkurat like naturlig å si at hun elsker sin nye hund som å felle en tåre fordi hun savner sin gamle hund. Det er ingen motsetning mellom de to følelsene. Begge er like naturlig.

Denne venninnen har hatt flere hunder, mellom hund nr 2 og 3 gikk det minimalt med tid fra den ene døde til de fikk den andre. De ble ikke mindre glad i hund nr 3 - som er den hun nå savner. Hun snakker alltid med stor hengivenhet om alle sine hunder. De har alle vært samme rase, men hundenes personlighet har vært veldig forskjellig. Og hun har latt dem få være seg selv. Aldri har hun prøvd at en hund skal fylle tomrommet etter den forrige, eller "erstatte" den!

 

Jeg forstår at du blir kvalm fordi det for deg blir veldig feil å gjøre som moren til HI. Siden du føler så sterkt på akkurat det så bør du selvfølgelig vente før du skaffer deg en ny hund etter at den du har nå dør.

 

Men greier du virkelig ikke å se at andre kan reagere anderledes enn deg uten at det er galt av den grunn?

 

Hva ga deg retten til å sitte på fasiten over hva som er rett og galt?

 

At HIs mor ønsker seg en hund raskt er ikke feil for henne - og dermed heller ikke for den hunden som er så heldig å komme til et hjem hvor den er virkelig ønsket!

 

Din måte å reagere på hvis du mister en hund er heller ikke feil.

Men det er veldig feil å sette deg selv til doms over andre!

 

Vær tro mot deg selv og det som er riktig for deg - og la andre få være tro mot det som er riktig for dem

 

Anonymous poster hash: 8d43b...cd5

 

Vell å merke så skrev jeg, "JEG". 

 

Men, hunder merker raskt om den nye flokk lederen er stabil nokk til å være leder eller ikke. Man, ender ofte opp med "problemhunder" om man skaffer seg en valp alt for raskt etter å ha mistet en hund. 

 

Og det er stor forskjell på å kunne felle tårer over den hunden man mistet for 1/2eller i mitt tilfelle 10år siden, og en helt ny hund en uke etter å ha mistet en hund man trolig var veldig glad i 13år. 

 

Man, glemmer aldri en hund man har hatt i så mange år og man har alltid et savn. Men, det er snakk om å ha bedarbeidet følelsene sine. 

 

Og å evnt ikke havne i en slags "felle" hvor man sammenligner den nye hunden med den siste hunden man har hatt. Og evnt blir skuffet eller trist eller hva det måtte være for at den nye hunden ikke er sånn som den siste hunden. 

 

Jeg tror det er mange flere fallgruver om man skaffer seg en hun for raskt etter at man har mistet en hund. 

 

Men, jo for all del så bare skaff en ny hund. Jeg er ikke moralensvåkter jeg… 

 

Jeg bare sier hva jeg tenker og føler om, folk som skaffer seg en ny hund, rett etter at man har nylig mistet en hund!. 

 

Akkurat slik som man gjør i alle andre forum her., Enig/uenig.

Eller kanskje dette ikke er noe de har tenkt over (?) hvem vet. Jeg kjenner ikke hun eller moren hennes! 

[Anonym bruker]

Vi er da for fanden ulike alle sammen, og vi sørger alle på ulike måter. Jeg synes det er fint at din mor ønsker ny hund, selv tror jeg ikke hun prøver å erstatte den gamle hunden, men heller ønsker å finne en ny kompis å "dele hverdagen" med. Det er dessuten fint at hun er ute etter en omplasseringshund.

Anonymous poster hash: 23aca...6e5