Glemmer man virkelig fødsel?

[Lammelåret]

Klart man ikke glemmer fødselssmertene, men de blir borte og barnet får oppmerksomheten, tror nok det er det som menes. 

[Kanutten83]

Jeg har ikke sjans i havet til å huske fødselsmertene, og jeg har født uten smertestillende. Eneste grunnen til at jeg vet det gjorde vondt er fordi jeg vet på lik linje med alle at en fødsel er vond Har født 3 barn, den siste for snart 10 mnd siden

[Anonym bruker]

Jeg ble litt traumatisert av begge mine fødsler, og etter siste fødsel, vond, intens og kortvarig styrtfødsel, sa jeg til alle at jeg ikke husket noen ting, bare for å slippe å snakke om det. Men jeg husket alt, og trodde jeg for alltid skulle bli hjemsøkt av minnene. Det verste var barseltiden, egentlig. Men akkurat nå, halvannet år etterpå, så husker jeg faktisk svært lite av det hele, og ingenting av alle de reelle smertene. Kropp og sjel har ikke interesse av lagre slikt, tror jeg. Og glad er jeg for det, og kan derfor nå trygt si, at nei, jeg husker ikke smertene. Og jeg er glad jeg aldri skal oppleve dem igjen.

Anonymous poster hash: 1f555...75d

[Anonym bruker]

Når jeg ett år etter aldri ønsker å føde et barn, men ønsker et barn til, er det fødselsangst jeg har da?

Anonymous poster hash: 5cb48...a8f

[Gjest mphs]

Nei jeg har ikke glemt hvordan fødslene var.

8 og 5,5 år siden. 

[Anonym bruker]

 

Når jeg ett år etter aldri ønsker å føde et barn, men ønsker et barn til, er det fødselsangst jeg har da?

 

Anonymous poster hash: 5cb48...a8f

 

 

Det kan jo selvsagt hende. Eller så trenger du bare litt ekstra tid på å fordøye alt. Det tok fem år mellom mine to fødsler, så lang tid trengte jeg.  

 

Anonymous poster hash: 1f555...75d

[Anonym bruker]

Jeg har ikke glemt smertene, men smerter går over.  Det var komplikasjonene rett etter fødsel hvor fem leger og en haug med sykepleiere jobbet i fire timer for å redde livet mitt, som gjør at jeg er meget skeptisk til å få flere barn.

Anonymous poster hash: 79822...5d6

[Anonym bruker]

Første fødsel var ganske rask, men utrolig intens. Smertefrie pauser mellom riene, ikke tale om!

 

Likevel var smertene glemt etter bare en times tid! Husker jeg var så glad og både psykisk og fysisk lettet! Hadde mest lyst til å hoppe rundt, tro det eller ei. Jordmor måtte være streng for å få meg til å roe meg ned. Husker at jeg sa til samboer at "dette kunne jeg gjort igjen allerede i morgen" da jeg skulle gå i dusjen etterpå.

 

Ingen problemer eller plager i dagene etterpå heller, til tross for revning og sying.

 

Litt skuffa etter neste fødsel da det faktisk gjorde litt vondt i ett par døgns tid etterpå også!

 

Men skremt ble jeg ikke, så jeg har fått tre barn. Først denne siste gangen fikk jeg litt følelse av hvor slitsomt det kan være når fødselen stopper opp, og var sikker på at nå var jeg ferdig i noen måneder. Men jammen glemmer man og begynner å tenke på en ny baby igjen...

Anonymous poster hash: 43954...7f0