Kenga Skrevet 31. oktober 2013 #26 Del Skrevet 31. oktober 2013 Jeg er råimponert over at du pumpet i 3 mnd, tviler på at jeg hadde hatt motivasjon hvis man ikke fikk kosen ved amminga! Tror du har rett i det om at folk ikke tenker. Litt det samme som de som kommenterer magestørrelsen når man er gravid.... er ikke moro å få kommentert liten gravidmage dersom årsaken er en liten eller syk baby, eller omvendt. En "feil" jeg ofte gjør er å si "kjønn spiller ingen rolle, så lenge barnet er frisk".... men hvordan blir det for de som har oppdaget at ikke barnet er helt frisk. ... det verste er jo at jeg vet det, men det glipper lissom ut av meg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
lilletrillekruspersille Skrevet 1. november 2013 Forfatter #27 Del Skrevet 1. november 2013 Jeg pumpet i 2 og ei halv uke og var mildt sagt lei på slutten da, så er også kjempe imponert over at du pumpet i 3 måneder! Jeg var heldig og fikk time relativt raskt på ammeklinikken på HUS(Haukeland i Bergen) og der fikk jeg hjelp til å få til ammingen. Men jeg opplevde at de ikke trodde meg på barsel da jeg sa at jeg sa at det var noe som ikke stemte med amminga, det var først da jeg dro opp t-skjorta og viste de åpne infiserte sårene mine på brystvortene før jeg fikk skikkelig hjelp. Har sagt det før og sier det igjen, pupp er best, men ikke for enhver pris og det er det samme hvilken innpakningen maten kommer i så lenge babyen er fornøyd! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
elma82 Skrevet 1. november 2013 #28 Del Skrevet 1. november 2013 Jeg skjønner tabufølelsen, men synes det må være lov å være seg selv og si hvordan man har det. Babytida er slitsom, og det må være lov å ha behov for noe annet også. God mor kan man være uansett Da jeg begynte å jobbe etter den første permisjonen min var Storebror 9 mnd, og jeg var i grunnen glad for at faren skulle ta over permisjonen. Han sov dårlig både dag og natt, og jeg var sliten og glad for å "slippe unna" alt dagsovestyret litt... Nå er Lillesøster 10 mnd, og jeg er fremdeles hjemme. Skal begynne å jobbe litt på nyåret, men har ikke lyst, vil heller være hjemme med henne. Alt begynner å bli enklere nå som hun er større, og så vet jeg jo at jeg skal tilbake i en slitsom jobb som jeg egentlig ikke ønsker meg tilbake til (men finner ikke noe annet..) Så nå kunne jeg vært hjemme lengre. Men jeg kjenner flere i permisjon som gjerne vil tilbake til jobb, og det skjønner jeg godt, siden de har jobber som de elsker. Tenker ikke på dem som dårlige mødre av den grunn, liksom. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kenga Skrevet 1. november 2013 #29 Del Skrevet 1. november 2013 Vi skal gradere permisjonen vår etter jul, og det tror jeg blir veldig positivt. Da får vi begge godt med tid med lillenurket, samtidig som vi får litt avbrekk med voksenkontakt :-). Jeg merker at jeg fort blir brakkesyk. Vi har en som sliter med å sove daglurer noe annet sted enn sengen sin, og det gjør meg litt begrenset for å si det sånn. Tror de fleste syns det er slitsomt, spesielt de første mnd. Husker fra forrige gang at det ble mye morsommere fra han car omtrent 6 mnd, alt var lissom mer forutsigbart, friere og med mer respons enn tidligere. Det faktum at søvnen bedrer seg hjelper jo også masse Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå