På grensa til utbrent, eller er jeg bare sutrete?

[Anonym bruker]

Føler bare at jeg er på vei ned i kjelleren. Det har vært så mye de siste årene. Mye i familien og et sinnsykt press på jobb. Nå begynner ting å gå seg til på alle fronter, bortsett fra jobb ( har en veldig krevende og veldig artig jobb). Ekteskapet er kanskje ikke på topp akkurat nå, men til vanlig takler jeg alle slags utfordringer på en god måte. Nå føler jeg meg elendig. Jeg våkner med en klump i magen, har lyst til å gråte for ingenting, alt er et ork, til og med tanken på å betale en regning. Jeg har mye som skal forberedes til i morgen, men jeg blir kvalm av tanken. Orker ikke å forholde meg til omverdenen akkurat nå.

 

Alle disse følelsene har kommet snikende siden i vår. Var på randen før sommerferien, men fikk hentet meg inn litt i sommer. Nå føles alt ille, men vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg greier ikke å "ta meg sammen", alt flyter rundt i hodet.

 

Hva gjør jeg nå?

 

Anonymous poster hash: 9bb75...3aa

[Anonym bruker]

Ta en prat med legen, kanskje du kan bli delvis sykmeldt for en periode.

bedre å være litt føre var enn å treffe veggen med et smell.

 

Anonymous poster hash: 66544...799

[Anonym bruker]

Tja, du bør kanskje se litt på hvordan du lever livet ditt, om du blir så sliten av det?

Anonymous poster hash: beab3...136

[Anonym bruker]

Ja, mulig jeg bør ta meg en tur til legen. Det bare føles som en nedtur.

 

Og til den siste anonyme: jeg skrev jo hvorfor jeg er sliten. Ikke fysisk, men mentalt... vet ikke helt hva jeg bør gjøre. Vil ikke si opp en jobb jeg liker. Og kan jeg bare si til mannen min at jeg ikke orker mer?

 

Jeg vet ikke hva som skjer med meg og hvordan jeg kan komme meg over denne kneika.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9bb75...3aa