Utsetter du barnet ditt for phubbing?

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

 

 

 

 

Så nå er "regelen" 100% oppmerksomhet til ungen 24/7? Lykke til....

 

Anonymous poster hash: 1a550...799

 

Nei, det er ikke regelen, og du har tydeligvis heller ikke giddet å lese alle innleggene skikkelig.

 

Så da er vel du kanskje en person som burde følt deg truffet, men som ikke ser problemet? Trist.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 78f75...ec0

Har lest alle fullstendig. Og for meg så virker det som om den store synden er å ikke gi full oppmerksomhet til ungene hele tiden, noe jeg mener er feil, unger kan godt underholde seg selv mens mor og far gjør andre ting. Synes det er en uting at unger ikke skal kan leke selv, mor og far er ikke lekekamerater men mor og far som skal oppdra dem og lære dem og fungere i verden. Ja de kan leke med barna, men det er ikke hovedoppgaven som det virker som her. Man kan heller uansett ikke få med seg alt som skjer, og det er noe unger bare må lære og takle. Å følge med når ungen vil vise noe eller gi oppmerksomhet når ungen trenger det eller ber om det er en ting, men å skal sitte og se etter hvert enkelt tegn på at kanskje det er en sjanse for at nååååå skjer det noe, det blir feil etter min mening...

 

 

Anonymous poster hash: 1a550...799

Jeg klarer ikke å forstå at hvordan du kan tolke dette på den måten. Det handler ikke om at de skal ha all oppmerksomhet hele tiden, men at ikke dingsene skal ha det. En her sa at de var tilstede og hadde blikkontakt mens hun snek på dingsen, det er bare noe du tror at du klarer, og ungen merker veldig godt at du ikke er der.

 

Og det er på ingen måte skadelig, bare ungen også opplever at du er tilstede og interessert i hva det har å formidle.

[furutre]

det har jeg garantert gjort av og til. Nå gjør hun det mot meg av og til også. 

når jeg står der og er kjempeivrig, har noe skikkelig spennende eller viktig å formidle, gidder hun ikke høre for hun spiller moviestarplanet eller noe. irriterende. 

karma is a bitch, er det ikke det de sier? 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Så nå er "regelen" 100% oppmerksomhet til ungen 24/7? Lykke til....

 

Anonymous poster hash: 1a550...799

Nei, det er ikke regelen, og du har tydeligvis heller ikke giddet å lese alle innleggene skikkelig.

 

Så da er vel du kanskje en person som burde følt deg truffet, men som ikke ser problemet? Trist.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 78f75...ec0

Har lest alle fullstendig. Og for meg så virker det som om den store synden er å ikke gi full oppmerksomhet til ungene hele tiden, noe jeg mener er feil, unger kan godt underholde seg selv mens mor og far gjør andre ting. Synes det er en uting at unger ikke skal kan leke selv, mor og far er ikke lekekamerater men mor og far som skal oppdra dem og lære dem og fungere i verden. Ja de kan leke med barna, men det er ikke hovedoppgaven som det virker som her. Man kan heller uansett ikke få med seg alt som skjer, og det er noe unger bare må lære og takle. Å følge med når ungen vil vise noe eller gi oppmerksomhet når ungen trenger det eller ber om det er en ting, men å skal sitte og se etter hvert enkelt tegn på at kanskje det er en sjanse for at nååååå skjer det noe, det blir feil etter min mening...

 

 

Anonymous poster hash: 1a550...799

Jeg klarer ikke å forstå at hvordan du kan tolke dette på den måten. Det handler ikke om at de skal ha all oppmerksomhet hele tiden, men at ikke dingsene skal ha det. En her sa at de var tilstede og hadde blikkontakt mens hun snek på dingsen, det er bare noe du tror at du klarer, og ungen merker veldig godt at du ikke er der.

 

Og det er på ingen måte skadelig, bare ungen også opplever at du er tilstede og interessert i hva det har å formidle.

 

Så dermed så skal telefoner, nettbrett og pce ikke være i bruk når ungen er der for ungen vil da ikke få 100% oppmerksomhet/tilstedeværelse? Må jo være det samme om man ser på tve, leser i bok, avis (papiravis ikke nettavis), vasker kopper, lager mat osv. Man kan bli like fraværende med det... 

 

Anonymous poster hash: 1a550...799

[Mamsenoglillegutt]

Grusomt at barn må føle seg oversett, usynlig og må kjempe om oppmerksomheten.

 

 

Jeg sender meldiger og sjekker Facebook, men jeg sitter sjeldent på mobilen over lengere tid, og han er den første som får min oppmerksomhet om det skulle være.

 

Surfing, iPad og snartphone er hjernedøde og gir oss fint lite. Også mener jeg det er den siste ting i verden aol bør prioriteres framfor barna!

[Mamsenoglillegutt]

Å sette seg ned å lese en bok en halvtimes tid er IKKE det samme som å stadig vekk ha oppe mobilen, pc og nettbrett. En bok er levende, den lager naturlig lyd, føles naturlig og sluker ikke oppmerksomheten på samme måte som Internett har en tendens til å gjøre. Det er også en helt annen stemning. En annen ting er at vi er forbilder og om du leser en bok så sender det ut helt andre signaler enn om du sitter på pc. Vi kan ikke oppdra barna våre til å tro det er bra å sitte klistret til en skjerm hele livet?! Det er veldig mange som nesten lever gjennom Facebook og andre nettsteder. Trist!

 

Merkelig hvordn alle barn lekte mere ute før....

[Anonym bruker]

Uff, nå fikk jeg dårlig samvittighet. Jeg surfer mer på ipaden en hva som egentlig er greit. Ungene leker så fint, og da har det vært min unnskyldning. Jeg sitter i sofaen med se leker eller ser på tv.. Mange ganger roper de "se nå!" Osv, og jeg har såvidt greid å løfte blikket. Er mye tilstedet, men kan helt klart bli bedre. Nå skal jeg avvenne meg selv! Takk for påminnelse!

 

Anonymous poster hash: 8f3b4...24d

[ms.Pond]

Jeg føler meg vel litt truffet ja. Har et par 10-minutters økter på mobilen eller pcn i løpet av en ettermiddag, for å koble av litt rett og slett. Men jeg har likevel et øre ute, klarer ikke å 'logge helt ut' verden så lenge junior er oppe. Så han har alltid fått svar når han sier noe. Men det er godt å kunne surfe litt på face og dib innimellom for å distansere seg litt fra en slitsom hverdag. Ser ikke på meg selv som et dårlig forbilde fordet. 

 

Har absolutt sett reaksjoner som nevnes her, med et ivrig barn som skal vise en forelder noe de har klart, laget eller opplevd, og som etter flere forsøk resignerer. Og å se den gløden i øynene slukne og barnet gi opp, det er vondt. Tror det er en av grunnene til at jeg ikke klarer å la meg forsvinne helt de gangene jeg leser på pcn eller mobilen og junior er i nærheten. Det blir noe helt annet når han sover, da merker jeg selv at jeg forsvinner mye mer når jeg surfer.

 

Jeg prøver å alltid være tilgjengelig for barna hvis de prøver å kommunisere - at de alltid skal få et svar, uansett om det er at jeg ikke har tid til å leke akkurat nå, fordi jeg lager middag, står i dusjen eller hva det nå er. Jeg forteller innimellom junior at "nå skal mamma lese litt nyheter", og da vet han at jeg sitter på pcn med kaffekoppen mens han får leke litt på egenhånd, men at han får kontakt dersom han sier noe. 

[Mamma_til_2]

jeg skal sende link til denne tråden til svigermor hun er avhengig må ha iphonen eller ipaden mellom hendene konstant, kommer for sent til middagsbordet for hun må bare spille ferdig eller sjekke face, leter febrilsk etter nettverk når hun er ute av huset etc ,  hun utsetter mannen, baran og barnebarna sine for dette fenomenet  

[*Miss Marple*]

 

Så dermed så skal telefoner, nettbrett og pce ikke være i bruk når ungen er der for ungen vil da ikke få 100% oppmerksomhet/tilstedeværelse? Må jo være det samme om man ser på tve, leser i bok, avis (papiravis ikke nettavis), vasker kopper, lager mat osv. Man kan bli like fraværende med det... 

 

 

Anonymous poster hash: 1a550...799

 

Skjønner du virkelig ikke forskjellen, eller er du bare ute etter å kverulere?

 

Det er ingen som sier at barn skal ha full oppmerksomhet hele tiden, men at alle slags duppedingser er en tidstyv og at man bør være litt bevisst på når man bruker dem sammen med resten av familien.

 

Når jeg vasker opp eller lager mat hender det ofte at et av barna sitter på kjøkkenbenken og skravler med meg og da har hn jo min fulle oppmerksomhet da det ikke kreves særlig tankevirksomhet å vaske en kopp eller steke en fisk. Men når jeg kikker innom Facebook eller Dib må jeg konsentrere meg litt om å lese og kan fort ende opp med å svare mmmhhhmmm når barnet forteller meg noe.

 

Dette er noe jeg prøver å være bevisst på, på samme måte som jeg lærer barna at nå skal jeg se nyheter, lese en bok eller hvile litt på sofaen så nå trenger jeg litt fred. Siden du er så veldig i forsvar så lurer jeg på om ikke du også føler deg litt truffet av dette?

[Anonym bruker]

er skremt over hvor mange (enkelte NICK som går igjen het inne), hvor jeg har fått med meg at dette er en person med små barn og som ikke har barna annenhver uke eller noe...

og de sitter her inne og kommenterer på ALT så og si hele dagen... har dere ikke jobb?? permisjon? evt hva med barna?

sitter jo på dataen hele tiden...

jeg kan gå innom her mens jeg er på jobb (de er ikke etisk rett det heller, men det skader ikke barna mine )

Anonymous poster hash: c4420...99b

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk at nesten alle her inne føler seg truffet. Leser også av svarene at de som har svart føler seg truffet!

 

Anonymous poster hash: 6deb5...54d

[Anonym bruker]

 

Føler meg kanskje bitte litt truffet, men har jeg brettet etter på mobilen, og datteren kommer, legger jeg det bort før hun kommer til, når jeg ser henne vil meg noe.Anonymous poster hash: 08038...3e9

Vel, den moren jeg nevnte i hovedinnlegget ville sikkert også sagt noe lignende. Poenget er bare at hun SER ikke alltid at barnet vil henne noe. Det er veldig tydelig for en som IKKE har nesa ned i en nett-dings. Og helt hjerteskjærende å se på. Barnet sitter på gulvet og plukker opp en ny leke, rister på den -og den lager lyd! Ungen skvetter først litt, prøver en gang til likevel, og så kommer et bredt glis! Leken rekkes opp mot moren på andre siden av rommet, barnet stirrer intenst på henne mens leken ristes litt til: "SE DA MAMMA!" (barnet er for lite til å snakke enda) . Og så synker ungen liksom bare sammen i skuldrene, for det skjønner at mamma ser ikke og bryr seg ikke. Og ungen har også lært at da er det ikke noen vits i å mase mer. Best å bare leke videre alene, liksom. Hvis ikke pappa er der da, for HAN ser meg, heldigvis. Jeg blir helt trist av å være på besøk hos denne familien. Legg forresten merke til at moren sitter med nesa nede i en dings selv om hun har besøk også! HI Anonymous poster hash: 78f75...ec0

Veit selv at jeg ikke er så ille som du beskriver, men jeg sitter aldri helt oppslukt med brett eller mobil, ikke når jeg er alene om dagene heller...

 

Anonymous poster hash: 08038...3e9

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

er skremt over hvor mange (enkelte NICK som går igjen het inne), hvor jeg har fått med meg at dette er en person med små barn og som ikke har barna annenhver uke eller noe...

og de sitter her inne og kommenterer på ALT så og si hele dagen... har dere ikke jobb?? permisjon? evt hva med barna?

sitter jo på dataen hele tiden...

jeg kan gå innom her mens jeg er på jobb (de er ikke etisk rett det heller, men det skader ikke barna mine )

 

Anonymous poster hash: c4420...99b

 

Jeg for min del jobber turnus, og barna er på skolen på dagtid. Jeg har også litt dødtid innimellom på jobb, og titter innom da også  

 

Men jeg dibber mens barna er hjemme også, egentlig mer enn jeg burde

[Anonym bruker]

Dette ble lagt ut på nrk.no på lørdag formiddag, og dreier seg om AKKURAT samme tema. Jeg hadde IKKE lest dette før jeg la ut denne tråden. Les og gråt, alle dere som iherdig påstår at barna deres ikke merker at dere er fraværende når dere stadig sjekker mobilen og nettet.

http://www.nrk.no/livsstil/_-barna-kan-fole-seg-nedprioritert-1.11316826

 

Og for ordens skyld: Temaet kom opp i kaffepausen på jobb i morges, derfor var jeg inn på nrk.no og sjekket nå. Jeg er på jobb, ikke hjemme med barna når jeg poster dette. Ikke bra at jeg skulker jobb heller, så jeg kommer ikke til å svare mer på denne tråden før i kveld!

 

HI

Anonymous poster hash: 78f75...ec0

[Anonym bruker]

Jeg føler meg truffet.Ikke at jeg sitter hele tiden,men det er endel ganger jeg har hatt større oppmerksomhet mot pc`n enn mot barnet mitt.Skjerpings!

 

Men mannen min er verre,for han har, i tillegg til pc`n,en smartphone som ALDRI ligger i ro...så jeg blir fryktelig irritert til tider,for dette stjeler masse tid fra meg og barna,samt at man er så fjern når man er på mobilen.

Anonymous poster hash: ac13d...068

[Anonym bruker]

Jeg føler meg truffet og få svart samvittighet. Det er så lett å ta opp mobilen når jeg kommer hjem fra jobb, og bli sittende der. Det er min måte å slappe av på. Ser ofte mannen sitter for mye med mobilen og da ser jeg for fælt det er, men jeg er like ille selv. Har sagt til meg selv flere ganger at jeg skal legge bort telefonen på ettermiddagene, men jeg klarer ikke Kan klare det i noen dager, og så er det pån igjen. 

Anonymous poster hash: 0798e...c82

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg er så opptatt av dette er at jeg har fått barn i to kull. Og da de to eldste ble født -i tidlig steinalder- hadde jeg vel ikke hørt om Facebook en gang. Ingen hadde smart-telefoner. Jeg hadde et gammalt ræl av en stasjonær-PC og en nettforbindelse som var så treig at det å skulle sjekke noe på internett var en prøvelse i tålmodighet. Og vi hadde ikke kabel-TV, bare billigste parabolpakke, og Netflix eksisterte ikke. Det var ikke vanlig å ha ettåringer i barnehagen heller for den saks skyld (fantes ikke nok småbarnsplasser heller). Så eldste barn var hjemme til de var gamle nok til å prate og savne unger å leke med, mens jeg jobbet deltid og vi hadde veldig lite penger.

 

Og selv om vi manglet alle disse tidstyvene som er helt selvfølgelige i dag, så synes jeg nå i ettertid at småbarnstida bare fløy avgårde! Plutselig var ungene store og ville heller henge med vennene sine. Det er masse aktiviteter jeg hadde gledet meg til å gjøre sammen med ungene som vi faktisk aldri fikk tid til, eller som vi bare fikk gjort èn gang.

 

Derfor er jeg veldig bevisst på å faktisk glede meg over småbarnstida nå med de yngste. Å bruke den lille tida vi har sammen mellom jobb og barnehage, og leggetid for de små SAMMEN. Det betyr ikke at jeg leker med dem fra vi kommer hjem til de legger seg. De kan godt leke litt alene, men jeg er oppmerksom på dem. Det samme gjelder helger. Vi kan godt ha voksentid, men da er det "kvalitetstid" der vi faktisk GJØR noe vi liker, gjerne sammen med andre venner. Ikke oppstykket, stressende konstante små fraværsstunder mens vi egentlig er hjemme.

 

HI

Anonymous poster hash: 78f75...ec0

[Anonym bruker]

Hjemme har vi forbud mot at ungen skal underholdes hele tiden. Nettaviser er en del av den faste morgenrutinen (jeg jobber natt, så har mye fri). Vi står opp, steller oss, spiser frokost sammen, og så leker ungen mens jeg drikker kaffen min og leser nyheter. Når ungen blir kontaktsøkende, etter 20-40 min, får han oppmerksomhet. Da finner vi på noe annet, enten sammen, eller han dilter etter mens jeg gjør andre ting som ikke nødvendigvis er å underholde ham, som husarbeid eller div forefallende.

Ja, vi har valgt å få et barn og det krever 100% bevissthet 100% av tiden. Men det er også et bevisst valg å lære barnet å underholde seg selv av og til.

Anonymous poster hash: 60850...702

[prekæs]

Visste ikke at det var det det het:) Jeg tror det er viktig å ha litt fokus på dette og ikke bare feie det under en stol med at "mine foreldre leste avisen og så nyheter uten at vi tok skade av det". Det må kunne gå an å ta en tur i skauen uten å være pålogget div., det må kunne gå an å spise middag uten mobilen liggenes ved siden av. Slik det er blitt nå er veldig mange pålogget ett eller annet døgnet rundt. Det å ta en tur ut i naturen uten ørepropper med musikk er egentlig ganske fint. Leker man med ungene må det gå an å la mobilen ligge ett øyeblikk (eller to). Virker som om det er viktigere med "likes" på fb enn "likes" fra vår familie og venner "face til face.

[Anonym bruker]

Siden jeg er arbeidssøker for tiden, så blir det litt data på dagtid, men jeg har lovet barnet at data ikke er i bruk mer enn 10 minutter hver dag når barnet er hjemme og våkent. Har fått en ny hverdag og et gladere barn...

 

Har hatt katt mange ganger før, men det var før datamaskinens tid. Katten jeg har nå viser tydelig at den er sjalu på dataen! Den maser om oppmerksomhet når jeg sitter på nettet, sirkler rundt meg og prøver å legge seg oppå tastaturet.

Anonymous poster hash: 17862...4cc