Utsetter du barnet ditt for phubbing?

[Anonym bruker]

Ansatte i barnevernet ser på dette som et stadig økende problem, spesielt blant unge mødre.

 

Jeg kjenner ei mor som klager på at barnet er en pappadalt, som alltid søker seg til far først. Vel, det er virkelig ikke noe rart! For mor sitter med mobilen eller nettbrettet konstant! Leter etter funn på eBay eller er på Facebook. Hun elsker ungen sin og jobber egentlig hardt for å være en god mor og gjøre alt riktig. Men så klarer hun bare ikke å la være...

 

Det blir som når du skal ringe til en person som har både gammeldags fasttelefon og mobiltelefon. Ringer du fasttelefonen vet du at du får svar om vedkommende er hjemme og ledig akkurat da. Ringer du mobilen får du sannsynligvis kontakt med en gang. Hva velger du? Jo, du ringer selvfølgelig mobilen! Akkurat slik er det med småbarn også. De søker seg til den forelderen som er mest "tilgjengelig". Og det er ikke mor med blikket på nettbrettet!

 

Multitasking med sosiale medier er virkelig ikke noe bra når det gjelder samspill med barna sine!

Anonymous poster hash: 78f75...ec0

[Anonym bruker]

Har aldri hørt det ordet før.

Anonymous poster hash: e3774...eb1

[Anonym bruker]

 

Har aldri hørt det ordet før.

 

Anonymous poster hash: e3774...eb1

 

Denne artikkelen beskriver temaet ganske bra, synes jeg. http://www.irespectonline.com/phubbing-goes-viral/.

 

Jeg er enig i dette med at foreldre som veksler med å være helt fjerne med fokus på nettet, for så plutselig huske at man har et barn, og kaste seg over det med midlertidig full oppmerksomhet må virke litt upålitelige for barnet! Jeg er aldri på nett mens barna mine er hjemme og inne sammen med meg.

 

Kunne vi laget et godt norsk ord for dette? Å være "nettavisende"? Å "interfjerne" seg fra samtalen? Å "Face" ut fra situasjonen?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 78f75...ec0

[Anonym bruker]

Vel, hva med de som har en far som alltid sitter på mobil/pc da? Virker som det er vel så mange av dem

 

Anonymous poster hash: 0ff0b...b52

[Anonym bruker]

Vel, hva med de som har en far som alltid sitter på mobil/pc da? Virker som det er vel så mange av dem

 

Anonymous poster hash: 0ff0b...b52

Like ille det også! Og et elendig forbilde! "Mamma og pappa synes visst at vi barna er kjedeligere enn alle vennene de har på Facebook".

 

Anonymous poster hash: 78f75...ec0

[Anonym bruker]

Og jeg ble hysja ned når de leste avvisen, snakket i telefonen, hørte visse ting på radioen, og alle programmer de likte å se på tv. Ettermiddagsnytt, værmelding, Dagsnytt og Kveldsnytt.

Faren min satt og sa hysj, til og med når vi var musestille, eller han var aleine.

 

PS. Jeg er bevisst, men ungene tåler ikke at de ikke har 100% fokus hele veien. Tror egentlig det er for de er for godt vant!

 

Anonymous poster hash: cde8c...d9c

[Anonym bruker]

Ganske enig med deg HI.

 

Jeg har ikke smartphone, men barnet mitt har felt noen tårer i blant og sagt at jeg er så mye på datamaskinen hjemme og at vi gjør for lite sammen :/. Så her har jeg nylig lagt ned eget forbud mot bruk av PC mer enn 10 minutter på hverdager og mer enn en time i helgen så lenge barnet enda er våkent.

Anonymous poster hash: 17862...4cc

[Mamma_til_2]

Nå setter jeg ting litt på spissen men skal barna ha oppmerksomhet heletiden mens de er våkne? skal ikke mamma/ pappa få se på/ lese  nyhetene etc i ro og fred?

Er det blitt slik at vi skal underholde barna våre 24/7 så de slipper og bruke fantasien?

[Anonym bruker]

Det fantes engang et uttrykk som var i bruk som sa at "Barn skal synes,men ikke høres" (altså la de voksne holde på i fred med sine ting.

 

Anonymous poster hash: f358b...2ce

[Tired mama]

Jeg er helt enig! Har noen bekjente som sitter på iPaden heeele tiden!

 

Jeg tar meg selv i det noen ganger også. Prøver å være flink og gi barna oppmerksomhet når de trenger det.

 

Men sånn som nå sitter barna og er opptatte med barne-TV. Da tar jeg meg faktisk friheten til å surfe litt på telefonen. Jeg er ikke særlig interessert i å sitte og se på Tøfferud X antall ganger. ;-)

 

En mellomting er vel ok i dette tilfellet tenker jeg...

[Anonym bruker]

Jeg er ikke tilgjengelig for mine barn døgnet rundt. Noen ganger må de leke på egenhånd mens jeg driver på med andre ting. Det er ikke så ofte jeg er på nett, men når de leker fint i 2. etg, så ser jeg ikke problemet med å Dibbe litt...

 

Nå har ikke jeg verket nettbrett eller smart-phone, så det blir ikke så mye, men litt tåler ungene. Det er vel med dette som med det aller meste.... Den gylne middelvei.)

Anonymous poster hash: 4340e...d2f

[Anonym bruker]

Jeg tror det er svært mange her inne som føler seg truffet!

 

Anonymous poster hash: 6deb5...54d

[Den perfekte mor, påan igjen]

nå er ikke poenget at ungene skal ha oppmerksomheten 24/7, eller at mor og far ikke skal få lese en nettavis eller to i fred.

 

Saken er at mange foreldre sitter med nesa i nettbrett, mobil eller pc store deler av tiden. At ungene blir avvist med at "jeg skal bare kommentere dette, sjekke facebook, eller gjøre meg ferdig her. At ungene har problemer med å ha blikkontakt i mer enn to sekund, fordi da er blikket til foreldrene tilbake på dingsen.

 

Når ungene gjør en ting for første gang ser vi det ikke, fordi vi leser hva andre gjør. Når ungene gjør noe, så ser vi ikke på dem, men vi ser dem gjennom kameraet på telefonen, fordi vi må legge det ut på sosiale medier.

 

Det piper og blinker i dingsene stadig vekk, fordi vi får varsler, og vi adlyder umiddelbart, selv om ungen kanskje var midt i en spennende fortelling om hva som skjedde i barnehagen.

 

Dette er ikke noe jeg dikter opp, dette er fakta, og det er skremmende.

 

Les denne, det er en tankevekker, og jeg har ihvertfall tatt meg sammen.

http://www.fvn.no/tema/godhelg/Hun-fortjente-applaus_-men-ma-ta-til-takke-med-trost-2300077.html#.Umz9SJF-fLg

Endret 27. oktober 2013 av den perfekte mor

[Iiiiik]

Ja, gjør jeg. Ikke hele tiden, men mine barn har nok gjentatte ganger opplevd å måtte mase om oppmerksomhet. Tror ikke de har tatt stor skade av det, men hva vet vel jeg. Selv maste jeg om oppmerksomhet da mine foreldre leste avisen eller så på tv.

 

Disse barnevernansatte som blir så bekymret og som mener unge mødre er verst, skulle gjerne sett dokumentasjonen på hvor grensen går, hvor mye barna tåler og hvorfor i all verden det er verre at man er på FB eller jobber eller noe annet. Barn trenger å bli sett av foreldrene sine, å oppleve at de er betydningsfulle, at voksne gir dem udelt oppmerksomhet, men de trenger det ikke hele tiden. De trenger også å lære seg behovsutsettelse, at voksne har annet de også vil gjøre osv. Blir matt av at fagutdannede bruker egen utdannelse som argument i diskusjoner uten å vurdere om det er synsing, moralisering eller reelle faglige vurderinger.

[Mandala]

Bra skrevet av den perfekte mor, og jeg må likevel innrømme at jeg føler meg bittelitt truffet. Dvs, jeg er bevisst problemet, og har virkelig skjerpet meg de siste årene. Nå har jeg ikke tv-kanaler i stua (bare på barnerommet, men de skal også bort etter nyttår), og pcen har jeg sjelden på på dagtid. iPaden bruker jeg ikke. Dermed er det mobilen som gjør meg til den største synderen. Men igjen, jeg blir stadig bedre på å legge den også helt bort og fokusere på det barna forteller, vil vise eller gjør sammen med meg der og da. For det er jo det som er problemet. At man egentlig er sammen med barna, under den tiden man bruker i løpet av en dag virkelig sammen med dem, og likevel har mobil etc fremme og oppe. 

[Den perfekte mor, påan igjen]

jeg føler meg også truffet, og må fremdeles jobbe med meg selv. Men første skritt er jo å innrømme problemet Og jeg har blitt mer bevisst

[Anonym bruker]

Vi har vel alle opplevd å bli hysjet på for at foreldrene våre ville ha TV-tid eller litt fred. Og slike ting gjør vi også i blant. Altså forteller barna at akkurat nå kan vi ikke leke med dem, fordi mamma og pappa skal gjøre noe annet. I blant forteller vi dem til og med at "nå i kveld skal mamma og pappa ut og treffe med VÅRE venner, for også voksne liker å treffe venner og gjøre voksenting sammen! Og derfor kommer tante og sitter barnevakt for dere her hjemme." Foreldre trenger også å ha et eget liv, og det tror jeg det er sunt for barn å lære også. At de ikke er verdens midtpunkt, liksom. Og at det å bo sammen innebærer kompromisser. "Ok, vi kan bygge litt briobane sammen nå, men da skal jeg få lese avisen på PCn etterpå mens du kjører tog!"

 

Det var heller ikke poenget med innlegget. Poenget er at det å være så avhengig av smarttelefonen, nettbrettet eller PC at man aldri har skikkelig fokus på situasjonen her og nå, eller aldri har skikkelig blikkontakt med barnet sitt er skadelig for barnet! I hvert fall når man snakker om veldig små barn, som ikke har godt språk enda. Jeg er også helt sikker på at mange brukere her inne føler seg truffet. Men da er man jo bevisst problemet. Det er verre med dem som ikke engang ser problemet!

 

Det er jo så grusomt uhøflig å oppføre seg slik! Du ville nok aldri akseptert det hvis det hadde skjedd i "real life!". Tenk deg at du møtte en venninne, og dere ble enige om å spise lunsj hjemme hos henne. Men hele tiden i samtalen så melder hun seg ut, fordi det stadig stikker naboer, familie og venner innom og veksler noen ord med henne, viser henne bilder, videoer eller ber om meningen hennes. Hun svarer DEM straks, mens deg overser hun bare til de har gått igjen. Og ingen av disse gjestene snakker til deg eller legger merke til deg. Og dette gjentar seg hele dagen. Du ville blitt fortvilet og irritert og forlatt stedet så fort du kunne!

 

HI

Anonymous poster hash: 78f75...ec0

[Anonym bruker]

Føler meg kanskje bitte litt truffet, men har jeg brettet etter på mobilen, og datteren kommer, legger jeg det bort før hun kommer til, når jeg ser henne vil meg noe.

 

Anonymous poster hash: 08038...3e9

[Anonym bruker]

Jeg bruker sitter på nett når barna er hjemme og av og til er jeg nok litt fraværende. Men jeg sitter ikke der hele tiden  

Bruker ikke mobil til nettsurfing. Holder meg til en gammel telefon, så slipper jeg å gå i den fella

 

Men jeg har et par venninner som er helt avhengig. Er jeg på besøk eller de er på besøk her så sjekker de telefonen hvert eneste minutt. Tikker det inn meldinger o.l (sikkert facebook) så hopper de på telefonen og svarer asap. Det er så utroooolig irriterende. Og ikke minst uhøflig. 

Anonymous poster hash: e83bf...a7e

[LittLykkelig]

Tja. Noen dager gjør jeg vel det, andre dager er jeg flink mamma og er mer tilgjengelig. Er bevisst på å ha blikkontakt, være tilstede osv MENS jeg sniker litt på tlf. Det er ikke tlf eller ipad som gjør at jeg er halvt tilstede noen ganger, er vel snarere at treåringen lider av munndiare og at ikke alt han sier er like viktig. Han tåler å høre at mamma er opptatt av og til. Jeg gidder ikke leke med traktorer og biler i X antall timer daglig. Eller følge ivrig med på dora the explorer. Jeg er et voksent menneske som trenger å koble av litt mens ungen styrer med sitt. Så lenge man gjør opp for det ellers så tror jeg det er mer skadelig å være for tilgjengelig..

[Anonym bruker]

Føler meg kanskje bitte litt truffet, men har jeg brettet etter på mobilen, og datteren kommer, legger jeg det bort før hun kommer til, når jeg ser henne vil meg noe.

 

Anonymous poster hash: 08038...3e9

Vel, den moren jeg nevnte i hovedinnlegget ville sikkert også sagt noe lignende. Poenget er bare at hun SER ikke alltid at barnet vil henne noe. Det er veldig tydelig for en som IKKE har nesa ned i en nett-dings. Og helt hjerteskjærende å se på. Barnet sitter på gulvet og plukker opp en ny leke, rister på den -og den lager lyd! Ungen skvetter først litt, prøver en gang til likevel, og så kommer et bredt glis! Leken rekkes opp mot moren på andre siden av rommet, barnet stirrer intenst på henne mens leken ristes litt til: "SE DA MAMMA!" (barnet er for lite til å snakke enda) . Og så synker ungen liksom bare sammen i skuldrene, for det skjønner at mamma ser ikke og bryr seg ikke. Og ungen har også lært at da er det ikke noen vits i å mase mer. Best å bare leke videre alene, liksom. Hvis ikke pappa er der da, for HAN ser meg, heldigvis.

 

Jeg blir helt trist av å være på besøk hos denne familien. Legg forresten merke til at moren sitter med nesa nede i en dings selv om hun har besøk også!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 78f75...ec0

[Anonym bruker]

Så nå er "regelen" 100% oppmerksomhet til ungen 24/7? Lykke til....

Anonymous poster hash: 1a550...799

[Anonym bruker]

Jeg står pålogget hele dagen, men er kun innom når det passer inn, så vier det meste av tiden til ungene mine.. Er nok verre med samboeren sin tid.. Altså, tiden jeg dedikerer til han, når ungene har sovnet for kvelden, så blir det med pc'n.. Men det går på at samboeren kun vil se film/serie med meg, men vil aldri snakke eller spille et kortspill eller noe, og han vet, frem til det er et alternativ utenom tv'n, så blir det så og si null oppmerksomhet på han.

Anonymous poster hash: 7ace4...20d

[Anonym bruker]

 

Så nå er "regelen" 100% oppmerksomhet til ungen 24/7? Lykke til....

 

Anonymous poster hash: 1a550...799

 

Nei, det er ikke regelen, og du har tydeligvis heller ikke giddet å lese alle innleggene skikkelig.

 

Så da er vel du kanskje en person som burde følt deg truffet, men som ikke ser problemet? Trist.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 78f75...ec0

[Anonym bruker]

 

 

Så nå er "regelen" 100% oppmerksomhet til ungen 24/7? Lykke til....

 

Anonymous poster hash: 1a550...799

 

Nei, det er ikke regelen, og du har tydeligvis heller ikke giddet å lese alle innleggene skikkelig.

 

Så da er vel du kanskje en person som burde følt deg truffet, men som ikke ser problemet? Trist.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 78f75...ec0

 

Har lest alle fullstendig. Og for meg så virker det som om den store synden er å ikke gi full oppmerksomhet til ungene hele tiden, noe jeg mener er feil, unger kan godt underholde seg selv mens mor og far gjør andre ting. Synes det er en uting at unger ikke skal kan leke selv, mor og far er ikke lekekamerater men mor og far som skal oppdra dem og lære dem og fungere i verden. Ja de kan leke med barna, men det er ikke hovedoppgaven som det virker som her. Man kan heller uansett ikke få med seg alt som skjer, og det er noe unger bare må lære og takle. Å følge med når ungen vil vise noe eller gi oppmerksomhet når ungen trenger det eller ber om det er en ting, men å skal sitte og se etter hvert enkelt tegn på at kanskje det er en sjanse for at nååååå skjer det noe, det blir feil etter min mening...

 

 

Anonymous poster hash: 1a550...799