Tilgi Utroskap?

[Anonym bruker]

Er det noen her inne som har vært i et "bra" forhold, i laang tid, så kom SJOKKET om at han/henne har vært utro? Men allikevel klart og tilgi og fått et bra forhold igjen? Med unger.

 

De som kommenterer at det hadde jeg aldri gjort, få den personen ut osv, kan lese spørsmålet en gang til for jeg spør ikke om hva du synes.

Anonymous poster hash: 24278...3d5

[3 i april]

Selv har jeg ikke vært utsatt for utroskap ( så jeg vet om). Men har en nær venninne som var utro mot kjæresten sin. Han tilga henne og de er i dag gift, fått barn, byggd hus sammen osv. De har vært sammen i mange år, men det er tydelig at utroskapen ikke er glemt, selv om det 8 år siden det skjedde. Det er tydelig at han ennda ikke har glemt hva dom skjedde og han stoler ikke 100% på henne. Hun får feks ikke være med på jenteturer, turer på bym uten han og jeg mistenker han for å bruke " utrokortet" hver gang han vil ha viljen sin.

Jeg tror nok at samlivet deres aldri blir det samme igjen. Han klarer ikke og glemme og hun tør ikke sette ned foten.

 

Jeg mener om du har planer om og tilgi han, så må du tilgi han. Du kan ikke bruke det mot han 10 år senere, du må vite med deg selv at du faktisk stoler på han. Oppsøk hjelp, parterapi ol. Du må få ut absolutt alle følelser, ras, grin, kjeft. Å mannen din må og skal legge seg langflat å skjønne at dette ikke er noe du kan glemme i løpet av bare noen uker. Still krav til han å få han til og bevise at det er deg han vil ha og at du kan stole på han 100 %.

Om du vet med deg selv at du aldri klarer og tilgi, at du kommer til og bruke dette mot han for resten av livet så bør du tenke deg god om om du virkelig vil fortsette sammen med denne mannen.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

De fleste forhold får seg en alvorlig skrape i lakken av utroskap. Noen klarer tilsynelatende å gå videre, men forholdet vil aldri bli det samme igjen. Jeg kunne muligens tilgitt, men hadde fått store problemer med å stole på han igjen, noe som kanskje er grunn nok til at jeg burde sagt takk for meg. 

Anonymous poster hash: d0379...3b4

[Anonym bruker]

 

Er det noen her inne som har vært i et "bra" forhold, i laang tid, så kom SJOKKET om at han/henne har vært utro? Men allikevel klart og tilgi og fått et bra forhold igjen? Med unger.

 

De som kommenterer at det hadde jeg aldri gjort, få den personen ut osv, kan lese spørsmålet en gang til for jeg spør ikke om hva du synes.

 

Anonymous poster hash: 24278...3d5

 

Hvordan skal man klare å tilgi et utroskap? Jaja...   

 

Man svikter ikke sin partner, hvis man elsker hverandre.... Uansett! 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

[Anonym bruker]

Jeg har tilgitt. Utroskap med løgner om det (han innrømmet det ikke før jeg sa at jeg VET (og viste ham meldinger på hans egen facebook fra elskerinnen til ham som bekreftet det). Problemet her var at elskerinnen er en kollega og nær venn av ham, og at det, hvis man skal tro andre, har vært følelser inne i bildet fra begge sider. Også sprikende historie om de har hatt et forhold eller bare et par treff med sex. Men altså, jeg tilga og vi jobber med forholdet fortsatt. Noen måneder siden nå, og det går lettere for min del. Forholdet oss imellom er bedre enn noen sinne.

Anonymous poster hash: 7c148...de7

[Anonym bruker]

 

Jeg har tilgitt. Utroskap med løgner om det (han innrømmet det ikke før jeg sa at jeg VET (og viste ham meldinger på hans egen facebook fra elskerinnen til ham som bekreftet det). Problemet her var at elskerinnen er en kollega og nær venn av ham, og at det, hvis man skal tro andre, har vært følelser inne i bildet fra begge sider. Også sprikende historie om de har hatt et forhold eller bare et par treff med sex. Men altså, jeg tilga og vi jobber med forholdet fortsatt. Noen måneder siden nå, og det går lettere for min del. Forholdet oss imellom er bedre enn noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Ja, og da er det jo like lett for han å gjøre det igjen? Ødelegge og bygg opp... Enkelt å greit! Hvorfor aldri gjøre det igjen, hvis han vet at du tilgir han? 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

[Anonym bruker]

En gang utro, alltid utro. Beklager, ingen optimistiske ord herfra. Har erfart dt selv og sett venninnger oppleve det, hadde aldri trodd det om disse mannfolka

Anonymous poster hash: 045f0...15e

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har tilgitt. Utroskap med løgner om det (han innrømmet det ikke før jeg sa at jeg VET (og viste ham meldinger på hans egen facebook fra elskerinnen til ham som bekreftet det). Problemet her var at elskerinnen er en kollega og nær venn av ham, og at det, hvis man skal tro andre, har vært følelser inne i bildet fra begge sider. Også sprikende historie om de har hatt et forhold eller bare et par treff med sex. Men altså, jeg tilga og vi jobber med forholdet fortsatt. Noen måneder siden nå, og det går lettere for min del. Forholdet oss imellom er bedre enn noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Ja, og da er det jo like lett for han å gjøre det igjen? Ødelegge og bygg opp... Enkelt å greit! Hvorfor aldri gjøre det igjen, hvis han vet at du tilgir han? 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

 

 

Nei, heller være alene for resten av livet og gjøre ungen til skilsmissebarn. Har vært gjennom brudd med barn i bildet før, og tro meg, singeltilværelse med barn er ingenting å trakte etter.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

[Anonym bruker]

Altså jeg anser mannen min som såpass stabil og trygg, en slik type som aldri kunne vært utro. Og hvis han hadde vært det tror jeg ikke jeg kunne tilgi. 

Han er ikke spesielt utadvent (omgjengelig men ikke sånn som prater og flørter rundt), og var ungkar og jomfru da vi traff hverandre for over 10 år siden. 

 

tror jeg hadde mistet tro på alle menn helt ærlig!

Anonymous poster hash: 23ac5...f2b

[Anonym bruker]

Jeg klarte ikke å tilgi.. Han gikk bak ryggen min i mangen år. Er veldig glad for at jeg gikk, tror ikke at forholdet vårt hadde blitt 100% igjen. Hadde aldri klart å stole på han igjen. Men jeg vet en ting, jeg kommer aldri til å være utro! Så vondt vil jeg ikke at noen skal ha det!

 

Anonymous poster hash: 38b4e...8d9

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har tilgitt. Utroskap med løgner om det (han innrømmet det ikke før jeg sa at jeg VET (og viste ham meldinger på hans egen facebook fra elskerinnen til ham som bekreftet det). Problemet her var at elskerinnen er en kollega og nær venn av ham, og at det, hvis man skal tro andre, har vært følelser inne i bildet fra begge sider. Også sprikende historie om de har hatt et forhold eller bare et par treff med sex. Men altså, jeg tilga og vi jobber med forholdet fortsatt. Noen måneder siden nå, og det går lettere for min del. Forholdet oss imellom er bedre enn noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Ja, og da er det jo like lett for han å gjøre det igjen? Ødelegge og bygg opp... Enkelt å greit! Hvorfor aldri gjøre det igjen, hvis han vet at du tilgir han? 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

 

 

Nei, heller være alene for resten av livet og gjøre ungen til skilsmissebarn. Har vært gjennom brudd med barn i bildet før, og tro meg, singeltilværelse med barn er ingenting å trakte etter.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Ja, heller alene, så får du en annen mann som du fortjener... 

 

Hva skal du men en slik mann? Du sier jo til han at det er ok, at han er utro?! 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

[Anonym bruker]

Eg fant ut at kjæresten var utro etter vi hadde vore i lag i 2-3år. Valgte å tilgi. Fekk svi for dette då eg etter nye 10år fekk vite at han hadde hatt sex med andre heile tida.

Då gikk eg. Tviler ikkje på at han var glad i meg og at han ville ha meg. Meg han ville tilbringe framtida med. Utroskapen handla om å få bekreftelse på at han kunne få damer til sengs fremdeles. Fantastisk sjuk forklaring, men likevel. Lykke til til den neste kjæresten hans..

 

Skulle ønske eg stakk første gangen..

 

Anonymous poster hash: 4947c...611

[Anonym bruker]

 

Altså jeg anser mannen min som såpass stabil og trygg, en slik type som aldri kunne vært utro. Og hvis han hadde vært det tror jeg ikke jeg kunne tilgi. 

Han er ikke spesielt utadvent (omgjengelig men ikke sånn som prater og flørter rundt), og var ungkar og jomfru da vi traff hverandre for over 10 år siden. 

 

tror jeg hadde mistet tro på alle menn helt ærlig!

 

Anonymous poster hash: 23ac5...f2b

 

 

 

Min eks var gift med en og samme dame, mor til hans barn i over 15 år da han traff meg. Familiefar (bruddet kom fordi de kranglet hele tiden over 2-3 år, og jeg kom inn i bildet 2 år etter det igjen), idrettsmann, var veldig imot utroskap og dømte det nord og ned. Var utro etter noter mot meg. Aldri utro mot tidligere partnere. Samme med min nåværende, i alle tidligere forhold var han trofast, opplevd utroskap selv og ble kjempesåret av det, mens mot meg så var han utro allerede etter 3 år inn i forholdet, og et felles barn. Så mitt inntrykk er at 90% av menn er utro i hvert fall en gang i løpet av livet, og hvis det blir slutt med nåværende av en eller annen grunn så kommer jeg aldri til å tørre å stole på en mann igjen.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har tilgitt. Utroskap med løgner om det (han innrømmet det ikke før jeg sa at jeg VET (og viste ham meldinger på hans egen facebook fra elskerinnen til ham som bekreftet det). Problemet her var at elskerinnen er en kollega og nær venn av ham, og at det, hvis man skal tro andre, har vært følelser inne i bildet fra begge sider. Også sprikende historie om de har hatt et forhold eller bare et par treff med sex. Men altså, jeg tilga og vi jobber med forholdet fortsatt. Noen måneder siden nå, og det går lettere for min del. Forholdet oss imellom er bedre enn noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Ja, og da er det jo like lett for han å gjøre det igjen? Ødelegge og bygg opp... Enkelt å greit! Hvorfor aldri gjøre det igjen, hvis han vet at du tilgir han? 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

 

 

Nei, heller være alene for resten av livet og gjøre ungen til skilsmissebarn. Har vært gjennom brudd med barn i bildet før, og tro meg, singeltilværelse med barn er ingenting å trakte etter.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Ja, heller alene, så får du en annen mann som du fortjener... 

 

Hva skal du men en slik mann? Du sier jo til han at det er ok, at han er utro?! 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

 

 

Har som sagt vært alene med barn i mange år og det er det verste jeg har vært borti. Har ingen omgangskrets bortsett fra samboers familie (lang historie) og kommer aldri til å ha sex med noen igjen eller klare å stole på en annen mann igjen hvis det blir slutt med samboer. For jeg har blitt bedratt eller lurt av samtlige jeg har vært med, og jeg er i midten av 30-årene. Orker ikke å gå gjennom det samme i eventuelt nytt forhold. Samtlige av dem som har vært utro mot meg i forhold (totalt 3) har aldri vært utro tidligere og dømte utro menn og kvinner nord og ned. Så det må være noe med meg som er galt.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

[mamma_bergen]

Jeg kunne kanskje prøvd å tilgi, men jeg kjenner meg selv så pass godt at jeg vet at jeg ikke hadde klart å glemme det, og jeg hadde nok ikke klart å stole på han igjen..

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har tilgitt. Utroskap med løgner om det (han innrømmet det ikke før jeg sa at jeg VET (og viste ham meldinger på hans egen facebook fra elskerinnen til ham som bekreftet det). Problemet her var at elskerinnen er en kollega og nær venn av ham, og at det, hvis man skal tro andre, har vært følelser inne i bildet fra begge sider. Også sprikende historie om de har hatt et forhold eller bare et par treff med sex. Men altså, jeg tilga og vi jobber med forholdet fortsatt. Noen måneder siden nå, og det går lettere for min del. Forholdet oss imellom er bedre enn noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Ja, og da er det jo like lett for han å gjøre det igjen? Ødelegge og bygg opp... Enkelt å greit! Hvorfor aldri gjøre det igjen, hvis han vet at du tilgir han?

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

Nei, heller være alene for resten av livet og gjøre ungen til skilsmissebarn. Har vært gjennom brudd med barn i bildet før, og tro meg, singeltilværelse med barn er ingenting å trakte etter.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

Ja, heller alene, så får du en annen mann som du fortjener...

 

Hva skal du men en slik mann? Du sier jo til han at det er ok, at han er utro?!

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

Har som sagt vært alene med barn i mange år og det er det verste jeg har vært borti. Har ingen omgangskrets bortsett fra samboers familie (lang historie) og kommer aldri til å ha sex med noen igjen eller klare å stole på en annen mann igjen hvis det blir slutt med samboer. For jeg har blitt bedratt eller lurt av samtlige jeg har vært med, og jeg er i midten av 30-årene. Orker ikke å gå gjennom det samme i eventuelt nytt forhold. Samtlige av dem som har vært utro mot meg i forhold (totalt 3) har aldri vært utro tidligere og dømte utro menn og kvinner nord og ned. Så det må være noe med meg som er galt.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

Var det ikke sånn at din nåværende mann var utro mot deg for en stund siden og du har tilgitt han? Syns virkelig synd på deg som har opplevd så mange menn som har vært utro.

 

Anonymous poster hash: 30f60...f5f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg har tilgitt. Utroskap med løgner om det (han innrømmet det ikke før jeg sa at jeg VET (og viste ham meldinger på hans egen facebook fra elskerinnen til ham som bekreftet det). Problemet her var at elskerinnen er en kollega og nær venn av ham, og at det, hvis man skal tro andre, har vært følelser inne i bildet fra begge sider. Også sprikende historie om de har hatt et forhold eller bare et par treff med sex. Men altså, jeg tilga og vi jobber med forholdet fortsatt. Noen måneder siden nå, og det går lettere for min del. Forholdet oss imellom er bedre enn noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

Ja, og da er det jo like lett for han å gjøre det igjen? Ødelegge og bygg opp... Enkelt å greit! Hvorfor aldri gjøre det igjen, hvis han vet at du tilgir han?

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

Nei, heller være alene for resten av livet og gjøre ungen til skilsmissebarn. Har vært gjennom brudd med barn i bildet før, og tro meg, singeltilværelse med barn er ingenting å trakte etter.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

Ja, heller alene, så får du en annen mann som du fortjener...

 

Hva skal du men en slik mann? Du sier jo til han at det er ok, at han er utro?!

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

Har som sagt vært alene med barn i mange år og det er det verste jeg har vært borti. Har ingen omgangskrets bortsett fra samboers familie (lang historie) og kommer aldri til å ha sex med noen igjen eller klare å stole på en annen mann igjen hvis det blir slutt med samboer. For jeg har blitt bedratt eller lurt av samtlige jeg har vært med, og jeg er i midten av 30-årene. Orker ikke å gå gjennom det samme i eventuelt nytt forhold. Samtlige av dem som har vært utro mot meg i forhold (totalt 3) har aldri vært utro tidligere og dømte utro menn og kvinner nord og ned. Så det må være noe med meg som er galt.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

Var det ikke sånn at din nåværende mann var utro mot deg for en stund siden og du har tilgitt han? Syns virkelig synd på deg som har opplevd så mange menn som har vært utro.

 

Anonymous poster hash: 30f60...f5f

 

 

 

Stemmer det. Dessverre, alle mine seriøse forhold innebar løgner og utroskap. Hos de to forrige var det flere ting i bildet som gjorde at jeg gikk. Da jeg var singel og på datern så ble jeg lurt av 2 stk som ga uttrykk for at de ønsket forhold når de egentlig var interessert i kun sex fordi de "ikke var klare for et forhold", og fikk seg dame rimelig kjapt etter at jeg avsluttet hele opplegget da jeg ikke ønsket kun sex.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har tilgitt. Utroskap med løgner om det (han innrømmet det ikke før jeg sa at jeg VET (og viste ham meldinger på hans egen facebook fra elskerinnen til ham som bekreftet det). Problemet her var at elskerinnen er en kollega og nær venn av ham, og at det, hvis man skal tro andre, har vært følelser inne i bildet fra begge sider. Også sprikende historie om de har hatt et forhold eller bare et par treff med sex. Men altså, jeg tilga og vi jobber med forholdet fortsatt. Noen måneder siden nå, og det går lettere for min del. Forholdet oss imellom er bedre enn noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

Ja, og da er det jo like lett for han å gjøre det igjen? Ødelegge og bygg opp... Enkelt å greit! Hvorfor aldri gjøre det igjen, hvis han vet at du tilgir han?

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

Nei, heller være alene for resten av livet og gjøre ungen til skilsmissebarn. Har vært gjennom brudd med barn i bildet før, og tro meg, singeltilværelse med barn er ingenting å trakte etter.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

Ja, heller alene, så får du en annen mann som du fortjener...

 

Hva skal du men en slik mann? Du sier jo til han at det er ok, at han er utro?!

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

Har som sagt vært alene med barn i mange år og det er det verste jeg har vært borti. Har ingen omgangskrets bortsett fra samboers familie (lang historie) og kommer aldri til å ha sex med noen igjen eller klare å stole på en annen mann igjen hvis det blir slutt med samboer. For jeg har blitt bedratt eller lurt av samtlige jeg har vært med, og jeg er i midten av 30-årene. Orker ikke å gå gjennom det samme i eventuelt nytt forhold. Samtlige av dem som har vært utro mot meg i forhold (totalt 3) har aldri vært utro tidligere og dømte utro menn og kvinner nord og ned. Så det må være noe med meg som er galt.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

Var det ikke sånn at din nåværende mann var utro mot deg for en stund siden og du har tilgitt han? Syns virkelig synd på deg som har opplevd så mange menn som har vært utro.

 

Anonymous poster hash: 30f60...f5f

 

Stemmer det. Dessverre, alle mine seriøse forhold innebar løgner og utroskap. Hos de to forrige var det flere ting i bildet som gjorde at jeg gikk. Da jeg var singel og på datern så ble jeg lurt av 2 stk som ga uttrykk for at de ønsket forhold når de egentlig var interessert i kun sex fordi de "ikke var klare for et forhold", og fikk seg dame rimelig kjapt etter at jeg avsluttet hele opplegget da jeg ikke ønsket kun sex.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

Huff stakkars deg håper virkelig at dere klarer å jobbe med forholder og at din nåværende mann ikke er utro igjen. Jeg har også opplevd utroskao med flere av mine ekser. Far til mitt barn var også utro men nå er jeg heldig heldig å hatt en mann i seks år som ikke har vært utro. Ikke som jeg vet om hvertfall. Utroskap er så vondt og ingen fortjener å oppleve det.

 

Anonymous poster hash: 30f60...f5f

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har tilgitt. Utroskap med løgner om det (han innrømmet det ikke før jeg sa at jeg VET (og viste ham meldinger på hans egen facebook fra elskerinnen til ham som bekreftet det). Problemet her var at elskerinnen er en kollega og nær venn av ham, og at det, hvis man skal tro andre, har vært følelser inne i bildet fra begge sider. Også sprikende historie om de har hatt et forhold eller bare et par treff med sex. Men altså, jeg tilga og vi jobber med forholdet fortsatt. Noen måneder siden nå, og det går lettere for min del. Forholdet oss imellom er bedre enn noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Ja, og da er det jo like lett for han å gjøre det igjen? Ødelegge og bygg opp... Enkelt å greit! Hvorfor aldri gjøre det igjen, hvis han vet at du tilgir han? 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

 

Det er sånne her svar som blir for dumt. Er ikke ute etter og høre hva folk synes, men erfaringer til de som prøvde eller klarte og til gi. Tips og råd.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 24278...3d5

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke at og tilgi er å glemme. Men som en sier her at man kan ikke bruke det mot den personen om man skal tilgi.

Men jeg tror at med tiden så kunne jeg tilgitt, og det at vi har barn så kan vi ikke BARE tenke på oss selv (vi voksene)

Det er vondt for barn og ikke ha foreldre sammen. (da SNAKKER jeg ikke om de foreldrene som er kjipe og slemme)

 

Det er hardt og være alenemor til 2 små barn.

Anonymous poster hash: 24278...3d5

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har tilgitt. Utroskap med løgner om det (han innrømmet det ikke før jeg sa at jeg VET (og viste ham meldinger på hans egen facebook fra elskerinnen til ham som bekreftet det). Problemet her var at elskerinnen er en kollega og nær venn av ham, og at det, hvis man skal tro andre, har vært følelser inne i bildet fra begge sider. Også sprikende historie om de har hatt et forhold eller bare et par treff med sex. Men altså, jeg tilga og vi jobber med forholdet fortsatt. Noen måneder siden nå, og det går lettere for min del. Forholdet oss imellom er bedre enn noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Ja, og da er det jo like lett for han å gjøre det igjen? Ødelegge og bygg opp... Enkelt å greit! Hvorfor aldri gjøre det igjen, hvis han vet at du tilgir han? 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

 

Det er sånne her svar som blir for dumt. Er ikke ute etter og høre hva folk synes, men erfaringer til de som prøvde eller klarte og til gi. Tips og råd.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 24278...3d5

 

Ja, men hva skal du med han da? Når han har sviktet deg? Hvorfor skal du stole på han igjen? Fordi dere har barn sammen?? Er det godt nok for å tilgi et utroskap... 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har tilgitt. Utroskap med løgner om det (han innrømmet det ikke før jeg sa at jeg VET (og viste ham meldinger på hans egen facebook fra elskerinnen til ham som bekreftet det). Problemet her var at elskerinnen er en kollega og nær venn av ham, og at det, hvis man skal tro andre, har vært følelser inne i bildet fra begge sider. Også sprikende historie om de har hatt et forhold eller bare et par treff med sex. Men altså, jeg tilga og vi jobber med forholdet fortsatt. Noen måneder siden nå, og det går lettere for min del. Forholdet oss imellom er bedre enn noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Ja, og da er det jo like lett for han å gjøre det igjen? Ødelegge og bygg opp... Enkelt å greit! Hvorfor aldri gjøre det igjen, hvis han vet at du tilgir han? 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

 

Det er sånne her svar som blir for dumt. Er ikke ute etter og høre hva folk synes, men erfaringer til de som prøvde eller klarte og til gi. Tips og råd.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 24278...3d5

 

Ja, men hva skal du med han da? Når han har sviktet deg? Hvorfor skal du stole på han igjen? Fordi dere har barn sammen?? Er det godt nok for å tilgi et utroskap... 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

Handler om respekt! 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har tilgitt. Utroskap med løgner om det (han innrømmet det ikke før jeg sa at jeg VET (og viste ham meldinger på hans egen facebook fra elskerinnen til ham som bekreftet det). Problemet her var at elskerinnen er en kollega og nær venn av ham, og at det, hvis man skal tro andre, har vært følelser inne i bildet fra begge sider. Også sprikende historie om de har hatt et forhold eller bare et par treff med sex. Men altså, jeg tilga og vi jobber med forholdet fortsatt. Noen måneder siden nå, og det går lettere for min del. Forholdet oss imellom er bedre enn noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Ja, og da er det jo like lett for han å gjøre det igjen? Ødelegge og bygg opp... Enkelt å greit! Hvorfor aldri gjøre det igjen, hvis han vet at du tilgir han? 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

 

Det er sånne her svar som blir for dumt. Er ikke ute etter og høre hva folk synes, men erfaringer til de som prøvde eller klarte og til gi. Tips og råd.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 24278...3d5

 

Ja, men hva skal du med han da? Når han har sviktet deg? Hvorfor skal du stole på han igjen? Fordi dere har barn sammen?? Er det godt nok for å tilgi et utroskap... 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

 

 

Jeg synes ikke å tilgi er det samme som og si vær så god bare gjør det igjen. Sånn som situasjonen er her, er det faktisk vanskeligere og ordne opp oss i mellom. Parterapi, innrømmelser, snakke åpent og ærlig. enn å bare gå. Å bare gå er jo det letteste.

Selvfølgelig kan man aldri vite om det blir ved den ene gangen, men møter ikke en ny og blir sammen med den personen om man tror at han skal være utro.

Da er det faktisk vanskeligere både for meg og han at vi faktisk prater ut, og ordner opp. For det er det han har sliti med. og faktisk si hva han har på hjertet. Og det er heller ikke snakk om et langvarig utroskap. men engangstilfelle og så bare stikke av.

 

Anonymous poster hash: 24278...3d5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg har tilgitt. Utroskap med løgner om det (han innrømmet det ikke før jeg sa at jeg VET (og viste ham meldinger på hans egen facebook fra elskerinnen til ham som bekreftet det). Problemet her var at elskerinnen er en kollega og nær venn av ham, og at det, hvis man skal tro andre, har vært følelser inne i bildet fra begge sider. Også sprikende historie om de har hatt et forhold eller bare et par treff med sex. Men altså, jeg tilga og vi jobber med forholdet fortsatt. Noen måneder siden nå, og det går lettere for min del. Forholdet oss imellom er bedre enn noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Ja, og da er det jo like lett for han å gjøre det igjen? Ødelegge og bygg opp... Enkelt å greit! Hvorfor aldri gjøre det igjen, hvis han vet at du tilgir han? 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

 

 

Nei, heller være alene for resten av livet og gjøre ungen til skilsmissebarn. Har vært gjennom brudd med barn i bildet før, og tro meg, singeltilværelse med barn er ingenting å trakte etter.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Ja, heller alene, så får du en annen mann som du fortjener... 

 

Hva skal du men en slik mann? Du sier jo til han at det er ok, at han er utro?! 

 

Anonymous poster hash: 4ceca...e65

 

 

 

Har som sagt vært alene med barn i mange år og det er det verste jeg har vært borti. Har ingen omgangskrets bortsett fra samboers familie (lang historie) og kommer aldri til å ha sex med noen igjen eller klare å stole på en annen mann igjen hvis det blir slutt med samboer. For jeg har blitt bedratt eller lurt av samtlige jeg har vært med, og jeg er i midten av 30-årene. Orker ikke å gå gjennom det samme i eventuelt nytt forhold. Samtlige av dem som har vært utro mot meg i forhold (totalt 3) har aldri vært utro tidligere og dømte utro menn og kvinner nord og ned. Så det må være noe med meg som er galt.

 

Anonymous poster hash: 7c148...de7

 

Det eneste som er galt med deg er nok at du faller for en bestemt type menn som er upålitelige og mer sannsynlige for å være utro. På omtrent samme måte som enkelte damer faller for menn med alkoholproblemer.

 

Tar jeg veldig feil om jeg gjetter på at du lett faller for litt spennende "bad guys"? Sånne som ser bra ut (og VET det selv, og gjør alt for å få det bekreftet), som er omsvermet, har god selvtillit, masse energi, hater å kjede seg og elsker fester og sosiale hendelser?

 

Anonymous poster hash: d26b8...00d

[Anonym bruker]

Når jeg leser slike tråder så merker jeg at det MÅ være noe galt med meg. Eller forholdet vårt. For jeg tenker liksom "er det sååå farlig, da?" Om det skulle vise seg at mannen har klart å lure seg til å være utro med en annen nå, så betyr det jo at jeg ikke engang har merket at noe har vært på gang. Hvis han hadde hatt en dame på si, men dumpet henne og valgt å fortsette forholdet med meg ville jeg følt meg nesten smigret. Jeg tror til og med jeg kunne funnet på å syntes det var spennende og prøvd å overtale han til å ta henne med hjem... Vi har pratet om det før.

 

Guuud, forholdet vårt er virkelig kjedelig, merker jeg!

 

Det som kunne gjort meg skikkelig forbanna er om han hadde droppet tid sammen med barna sine for å snike seg ut sammen med ei anna dame!

Anonymous poster hash: d26b8...00d