Har så mye å glede meg over, men...

[Anonym bruker]

Tørr ikke å slippe gleden løs, for jeg er redd det skal skje noe forferdelig, som da likevel ødelegger hele gleden. Det er som om jeg forbereder megi tilfelle katastrofe (som å miste noen). Da er nok ikke fallhøyden så stor fra total lykkefølelse til total ødeleggelse. Slik har jeg hatt det i over 10 år, er nå 30. Noen som har en kur.

 

Anonymous poster hash: 33149...385

[Anonym bruker]

Du er født en realistisk pessimist du!

Hva skjedde for 10 år siden da?

og har du hatt mange negative hendelser i livet ditt?

Anonymous poster hash: a3f3d...147

[Anonym bruker]

Ja jeg føler meg ofte veldig ut som en pessimist:/

Og jeg ønsker virkelig ikke å ha d slik!

Det verste av alt er at jeg aldri har opplevd noe spesielt som skulle tilsi at jeg skulle tenke slik heller. Ikke annet at jeg fikk barn.

 

Anonymous poster hash: 33149...385

[Anonym bruker]

Jeg er akkurat lik. Realistisk pessimist er det jeg lenge har kalt meg selv. Ingen grunn til det, og det du skriver skulle en tro det var jeg som hadde skrevet.

 

Anonymous poster hash: 0ea64...55d

[furutre]

har du forsøkt noen form for samtaleterapi? psykolog?