Trenger litt tips i forhold til legging av baby

[Anonym bruker]

Jeg har gått noen runder med meg selv, da jeg mener at små barn ikke skal ligge å gråte (min baby er 7 mnd), og når hun trenger nærhet får hun det.

Men nå er jeg litt usikker, for hun sovner ikke selv lengre (gjorde det fram til hun var ca 4 mnd), sovner om vi holder hånden hennes (men blir febrilsk når hun våkner å ikke holder hånden vår), eller i fanget.

Hun våkner to til fem ganger om natta, og får da komme i vår seng, får da pupp, tenker da at hun trenger nærhet, og da skal hun få det, hun er også veldig lita i str så da blir det liksom veldig lett å gi henne pupp når hun vil ha.

 

Tenker nå om jeg gjør det "rette", for jeg vet det beste for henne hadde vært å sovne selv, og ikke få mat så mange ganger pr natt, da jeg tror det blir en uvane.

Huff..gi meg noen gode tips!?

 

Anonymous poster hash: 3c13c...5f9

[Anonym bruker]

Babyer skal selvfølgelig ikke ligge og gråte. Men det er stor forskjell på sutring og gråting, og jeg tror det er her mange usikre mødre trår litt feil. Mange babyer sutrer også i søvne, slik at mødre faktisk vekker dem når de tar dem opp. Anbefaler dere et eget rom til snuppa, slik at dere slipper å forstyrres av hverandre hele natta. Når veslesnupp våkner så ammer du henne sittende i en stol, også legger du henne tilbake igjen i sin seng. Dersom hun like gjerne våkner 2 ganger som 5 ganger så er hun ikke avhengig av brystet ditt for å få sovne og det er flott. Bli mer bevisst på når du bruker puppen, også på dagtid. Den er kun til mat. Ikke til trøst, kos eller tidsfordriv. Og definitivt ikke for innsoving. Det er der du kan lage langvarig trøbbel for dere begge, ved at babyen våkner anenhver time for pupp kun av uvane. Tren på å la henne sovne/sove for egen motor på dagtid, og da vil det ordne seg av seg selv på natta. Men eget rom er veldig lurt!

Anonymous poster hash: 3e24a...474

[Anonym bruker]

Jeg tenker at om man har masse nærhet og kjærlighet på dagen,og gir de små mye oppmerksomhet og mat på dagen,ja da trenger de ikke mye av dette på natta.

 

et trygt barn som gråter har det ikke vondt,så lenge man går inn i ny og ned og roer det (ikke tar opp) putter smokk om det har det og viser at man er der men at det er natta.

 

barns språk er å gråte,det er måten de kommuniserer på.Så om man ser på all gråting som negativt så ser man på kommunikasjonen med barnet som noe negativt. Hvorfor skal ikke barnet få gråte om det ikke er enig i det som skjer?De har også en vilje og vil tydelig vise dette når de må gjøre noe de ikke vil,sånn som legging.

 

Helsesøster sa til meg at når barna er 6 mnd og legger godt på seg,trenger de ikke mat og drikke på natta mer.Så med begge mine ble det gradvis slutt på servicen rundt da,og de sov natta igjennom (tror de to var egentlig veldig lette babyer da...)

 

Jeg ser ikke på gråting som noe negativt,som mamma og pappa hører man hvilken gråt som gråtes,om babyen er trøtt,er redd eller bare protesterer litt. 

 

babyen blir jo fryktelig avhengig av deg da om dette bare fortsetter,og når babye nblir eldre så blir det enda vanskeligere å bryte dette mønsteret...

 

men du må jo følge din intuisjon som jeg fulgte min...

 

Anonymous poster hash: 8cc4f...691

[Anonym bruker]

Min erfaring er at det er lettere å "øve" å sovne av seg selv på dagen enn når ungen skal legges for kvelden. Prøv å bare legge ungen i sengen sin når den skal sove (ikke vogn eller andre steder) og øv når det er enklest. Her er den første luren på morgenen den enkleste.

Anonymous poster hash: 193e7...841

[Anonym bruker]

Takk for svarene.

Jeg er nok litt "svak", gråten er mest sinne, og etterhvert fortvilelse.

Og når jeg først har tatt henne opp da, så forventer hun jo det.

 

I forhold til mat om natta, så trenger hun absolutt å legge på seg, da hun er veldig lita, og legger lite på seg, men er her usikker på om nattammingen egentlig hjelper?!?

 

Anonymous poster hash: 3c13c...5f9

[Anonym bruker]

Takk for svarene.

Jeg er nok litt "svak", gråten er mest sinne, og etterhvert fortvilelse.

Og når jeg først har tatt henne opp da, så forventer hun jo det.

 

I forhold til mat om natta, så trenger hun absolutt å legge på seg, da hun er veldig lita, og legger lite på seg, men er her usikker på om nattammingen egentlig hjelper?!?

 

Anonymous poster hash: 3c13c...5f9

 

Banner vel i kjerka her men gi henne en dugelig flaske med MME når hun våkner på natten. Metter mye bedre og du vet akkurat hvor mye hun har fått i seg, sli kat du slipper å være usikker om hun våkner etter en time og gråter igjen.

 

Anonymous poster hash: 3e24a...474

[Anonym bruker]

SMå barn skjønner ikke hva som er best for de. HUn trenger ikke mat på natten lengre, og det beste for henne er å lære seg å sove natten gjennom. og det er ditt ansvar. Les deg opp på temaet, det finns mange ulike metoder. Velg en, og vær konsekvent. De fleste friske barn vil lære seg å sove natten gjennom på 4-6 netter

Anonymous poster hash: 16d59...9ed

[Anonym bruker]

Og hun vil ta igjen det hun trenger av næring på dagen. Kanskje hun også vil spise mer, for da kjenner hun mer sult

Anonymous poster hash: 16d59...9ed

[Anonym bruker]

Takk for svarene.

Jeg er nok litt "svak", gråten er mest sinne, og etterhvert fortvilelse.

Og når jeg først har tatt henne opp da, så forventer hun jo det.

 

I forhold til mat om natta, så trenger hun absolutt å legge på seg, da hun er veldig lita, og legger lite på seg, men er her usikker på om nattammingen egentlig hjelper?!?

 

Anonymous poster hash: 3c13c...5f9

Hvis ungen trenger å legge på seg kan du IKKE nekte ungen mat. Jobb heller med å få i ungen mat på dagtid enn å bruke energi på avvenning om natten. Ha oppi olje i grøten/middagen og tilby mat hyppig. Gi energirik mat som avokado, banan, grøt og brød med smør og fettrikt pålegg.

 

Anonymous poster hash: 193e7...841

[Anonym bruker]

Jeg er kanskje den eneste her som mener at du gjør det rette... Gi henne mat når hun våkner, hun er bare 7 mnd. Er ikke helt enig med det du sier om at det beste for henne hadde vært å klare og sovne selv. Hun trenger nærhet, kos og kanskje mat. Om hun er så liten, så ville jeg fortsatt med å gi henne mat om natten. Det kommer til å gå seg til, men hun trenger mammaen sin. Jeg hadde ihvertfall tatt henne opp i sengen til meg... Hun lærer seg tidsnok og sovne selv, kos deg med babyen din!

 

Anonymous poster hash: 59967...7d6

[Anonym bruker]

ENig med siste taler. Ta opp ungen o gi den mat. 7 mnd er ingenting. Når ungen passerer 10 mnd kan du vurdere å avvenne.

Anonymous poster hash: 193e7...841

[Anonym bruker]

Kanskje babyen din hadde hatt godt av å bare sove i senga deres en stund (samsoving, som det kalles)? Da får hun tryggheten og nærheten hun tydeligvis trenger, og det blir ikke så mye styr med å hente henne opp fra senga om natten?

 

Har hatt alle mine i senga de to-tre første åra. Men vet at ikke alle foreldre ønsker det.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 8fc7f...3a4

[Anonym bruker]

Unger er forskjellige. Ved den alderen barnet ditt er nå, trenger de ofte mye nærhet fordi de tar inn MANGE inntrykk i løpet av dagen, drømmer og kan faktisk være redde. 7-9mnd blir nesten alle babyer skeptiske. Mitt barn kunne ikke bli passet andre steder enn hjemme.

andre barnet mitt på snart 6mnd har alt vist tegn til skepsis. H*n kan ikke være for lenge borte fra meg (1-2timer) da h*n blir redd. Har begynt og se etter meg mye da h*n er hos andre. Jeg som må ta opp når h*n våkner osv.

Du må bare gjøre det du synes er riktig. Føle og prøve deg fram.

Kanskje prøve en flaske med vann om natta om hun våkner mange ganger. eller om hun sover bedre om hun ligger sammen med dere(om dere synes det er greit da)

 

Det skjer mye i kropp og i sinn på de små.

 

Lykke til... Viktigste er at barnet føler seg trygt.

Anonymous poster hash: dacfb...45d

[Anonym bruker]

Hi her.

Tenker som de siste her, at hun trenger nærhet og kos, og hun er jo lita, men blir litt usikker om jeg gjør henne en bjørnetjeneste, og at det blir verre etterhvert.

Jeg har ikke noe imot at hun ligger med oss (samboeren har heller ikke noe imot det), tenker mer på hva som er best for henne, redd jeg skaper en uvane.

Eneste jeg vil er at hun sovner først i sin seng, for er redd hun skal falle utom senga om hun ligger i min seng alene.

 

Anonymous poster hash: 3c13c...5f9

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke vært redd for at det ble en uvane, jeg gjorde akkurat det samme. Når barnet blir større så blir det mer klar for å sove alene. Følg mammahjertet ditt og ha barnet ditt inntil deg så lenge du vil! Nyt babytida og at jenta vil sove inntil deg! Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 59967...7d6

[Madolyn]

Gutten min på 6 mnd våkner 2-3 ganger hver natt (natta er stort sett fra kl 19:30-06) og får da enten pupp eller flaske. Da sovner han godt igjen. Følger kurven sin så han trenger tydeligvis disse nattmåltidene, hvert fall frem til han spiser mer fast føde på dagtid. Han er endelig oppe i fulle grøtporsjoner morgen og kveld, det tok sin tid!

 

Syns ikke jenta di høres noe unormal ut, HI. Dersom hun er liten så har hun nok godt av litt ekstra kalorier på nettene, 10-12 timer er lenge uten mat for en liten baby. 

 

Og hvis du og sambo trives med å ha babyen i deres seng siste halvdel av natta så er det det som gjelder, ikke hva alle andre syns

Endret 26. oktober 2013 av Madolyn

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

Rart hvor opphengt man blir av småting, for jeg er ikke en som gjør alt etter boka, men gjør det jeg føler er rett for oss, uten å bekymre meg over at ikke andre gjør det slik.

 

Anonymous poster hash: 3c13c...5f9

[Honningmelon]

Når mine var på den alderen spiste de godt med fast føde og melk på dagtid, så melk hadde ikke behov for om natta.

 

Det jeg har gjort med alle tre var at jeg la de til å sove og gikk så ut. Begynte de å sutre så gikk jeg inn for å stryke og roe helt til det ble stille. Gjorde det igjen og igjen til de sovnet. Samme på natt.

 

Alle tre har sovet veldig godt på natta siden.

[Anonym bruker]

Jeg er kanskje den eneste her som mener at du gjør det rette... Gi henne mat når hun våkner, hun er bare 7 mnd. Er ikke helt enig med det du sier om at det beste for henne hadde vært å klare og sovne selv. Hun trenger nærhet, kos og kanskje mat. Om hun er så liten, så ville jeg fortsatt med å gi henne mat om natten. Det kommer til å gå seg til, men hun trenger mammaen sin. Jeg hadde ihvertfall tatt henne opp i sengen til meg... Hun lærer seg tidsnok og sovne selv, kos deg med babyen din!

 

Anonymous poster hash: 59967...7d6

Du er ikke den eneste!

 

Anonymous poster hash: 47366...1e0

[Anonym bruker]

Hi her.

Tenker som de siste her, at hun trenger nærhet og kos, og hun er jo lita, men blir litt usikker om jeg gjør henne en bjørnetjeneste, og at det blir verre etterhvert.

Jeg har ikke noe imot at hun ligger med oss (samboeren har heller ikke noe imot det), tenker mer på hva som er best for henne, redd jeg skaper en uvane.

Eneste jeg vil er at hun sovner først i sin seng, for er redd hun skal falle utom senga om hun ligger i min seng alene.

 

Anonymous poster hash: 3c13c...5f9

Les litt om tillnytningsomsorg. Det høres ut som at det kanskje passer deg bedre. Å samsove er overhodet ikke skadelig:)

 

Anonymous poster hash: 47366...1e0

[Anonym bruker]

Ikke meningen å kuppe tråden Hi, men vekker dere babyen om natta for å gi mat? Min kan godt sove 10 timer uten å våkne til mat (4mnd gammel) blir litt usikker nå...

 

Anonymous poster hash: 7d6fc...5aa

[Anonym bruker]

Min jente på halvannet våkner endel om natten. Som oftest trenger hun bare litt kos eller har mistet smokken. Innimellom får hun melk, og jeg har ingen problemer med det. Vi tar det pent og rolig her hjemme. Jeg gjør det magen min forteller meg - ferdig med det...

 

Anonymous poster hash: c77c0...584