Er det lov å sørge?

[Anonym bruker]

Det er snart 6 uker siden og jeg blør fortsatt... En stadig påminnelse om hva jeg har gjort og hva som kunne være. Tidenes vanskeligste valg og mange tårer felt... Innerst inne vet jeg at det var det mest riktige for oss på dette tidspunktet, men siden jeg har barn fra før, vet jeg også hva jeg går glipp av, hva som kunne vært og ikke minst hva jeg har gjort... Jeg gråter når jeg ser andre dele sine lykkelige omstendigheter og føler at jeg har en liten engel som jeg aldri får møte.

 

Jeg føler meg deprimert og i sorg. Er det greit å føle det sånn når man tross alt har tatt valget selv? I forhold til de som mister ufrivillig så er det jo ikke synd på meg. Jeg føler jeg ikke har rett til å felle mine tårer og snakker ikke med noen om det.

Allikevel gråter hjertet mitt daglig over denne lille engelen som på brutalt vis aldri fikk oppleve livet. Er det andre som har det slik etter en abort?? Eller lever dere fram som normalt?

 

Anonymous poster hash: 662a3...3ef

[Anonym bruker]

ja, vil absolutt si at man har lov til å sørge! Vi som har barn fra før av vet jo hvor perfekt den lille spiren ville ha blitt! Skal også ta abort snart, noe som er helt forferdelig! 

Kommer nok til å sørge, men mest for meg selv! Noen mener jo at vi ikke er kommet så langt i svangerskapet at vi "kjenner" fosteret, men jeg føler på kroppen at den er gravid og det er en liten spire som ligger der og ville blitt like perfekt som de tre jeg har fra før <3

 

Anonymous poster hash: 270ad...94c

[Anonym bruker]

Klart man har lov å sørge. Jeg har tatt abort to ganger pga de mennene ønsket det, og jeg sørger ofte over de livene jeg tok bort. Det er flere år siden nå, men jeg gråter enda over det iblandt.

Anonymous poster hash: 11dee...301

[Svinemartine]

Herregud, så vondt du har det:( det er selvfølgelig lov til å sørge!! Jeg tok abort for to år siden og er fortsatt svæært preget av det som skjedde. Sørg for å snakk med noen om dette, det er altfor tungt å sitte med noe sånt alene. Stor klem og lykke til!!

[mammsen84]

Det er snart 6 uker siden og jeg blør fortsatt... En stadig påminnelse om hva jeg har gjort og hva som kunne være. Tidenes vanskeligste valg og mange tårer felt... Innerst inne vet jeg at det var det mest riktige for oss på dette tidspunktet, men siden jeg har barn fra før, vet jeg også hva jeg går glipp av, hva som kunne vært og ikke minst hva jeg har gjort... Jeg gråter når jeg ser andre dele sine lykkelige omstendigheter og føler at jeg har en liten engel som jeg aldri får møte.

 

Jeg føler meg deprimert og i sorg. Er det greit å føle det sånn når man tross alt har tatt valget selv? I forhold til de som mister ufrivillig så er det jo ikke synd på meg. Jeg føler jeg ikke har rett til å felle mine tårer og snakker ikke med noen om det.

Allikevel gråter hjertet mitt daglig over denne lille engelen som på brutalt vis aldri fikk oppleve livet. Er det andre som har det slik etter en abort?? Eller lever dere fram som normalt?

 

Anonymous poster hash: 662a3...3ef

selvfølgelig er det lov å sørge <3 klemmer