hvilket forhold har du til tantebarna dine?

[Anonym bruker]

Jeg får ingen tantebarn på min side, men har to på mannens side. Forguder barna, de er mine øyenstener

 

Er du like glad i dem alle sammen? Hvor ofte Sees dere?

 

Anonymous poster hash: 150bc...4c5

[Mamma`n til Will& Ailo]

De 2 eldste er voksene nå , de er som lillebror og lillesøster for meg. Jeg har hatt et veldig nært forhold til de fra de ble født og begge bodde hos meg i perioder i tenårene Begge er faddere til mine barn .

 

Den mellomste er jeg en blanding av "mor" og tante for siden hun ikke har en mor og hun er her ofte. (Hun er lillesøsteren til de to eldste og datteren til x mannen til søsteren min) Hun var brudepike i bryllupet vårt og jeg og mannen min skal være faddere når hun skal døpes om litt. Ser nesten på henne som bonusdatteren min <3

 

De to yngste har jeg dessverre ikke så nære bånd til fordi de bor i Usa men treffer de 2 ganger i året og da er vi sammen hele tiden.

 

Jeg elsker å være tante

[Anonym bruker]

 

Har 5. De tre minste er fortsatt på babystadiet, søte, men foreløpig ikke så mye personlighet å bli kjent med. Har de på fanget, tøyser og synger for de og slikt. Det eldste tantebarnet (5 år) har dessverre svært dårlig oppførsel. Brøler når det snakker, krever ting, spiser som en gris, stenger ute de andre. Om noen f.eks skygger for tv, brøler det flytt deg etc. Påvirker dessverre mitt barn når de er sammen. Det andre tantebarnet (4 år) er svært veloppdragen og grei, leker ofte med alle mine 3 barn og er som en drøm men selvsagt rampete til tider (som mine). 

 

Synes det er veldig synd med det eldste tantebarnet, som snart trenger en ganske styrende hånd fra foreldrene om det skal gjenvinne min anerkjennelse. Akkurat nå driver jeg mest brannslokking ifht at mine barn ikke skal bli påvirket av oppførselen og ta etter, for det er jo stas siden det eldste tantebarnet mitt også er eldst i søskenbarnflokken.

Anonymous poster hash: efaa5...f08

[Anonym bruker]

Elsker tanterollen. Selv om tantebarna er gangske store - 16 - 18 og 20, så koser vi oss sammen. De  elsker guttungen vår på 6 år og synes det er gøy å være barnevakt og guttungen forguder de.

 

Har verdens beste tantebarn, jeg er heldig som får være tante til de tre. Søsteren min har ingen barn, dette er på mannens side. Men spiller ingen rolle, de er like mye mine som hans. Og så bor de bare 10 minutt unna med bil, så det er lett å besøke de og få besøk av de.

Anonymous poster hash: cb5dd...738

[Anonym bruker]

Jeg har det samme forholdet til mine søskens barn som de har til mine, ikke eksisterende. Jeg føler jeg har prøvd å engasjere meg i barna deres og dems liv, men det ble kun en vei så barna mine har fryktelig mye familie de sjelden eller aldri ser.

Merkelig nok er alle søsken, tantebarn i kontakt med meg rett før bursdagene og jul, da kommer de med svære ønskelister ellers i året så eksisterer ikke vi for dem.

 

 

 

Anonymous poster hash: 64d8e...a99

[Anonym bruker]

Har 2 tantebarn, men får nesten ikke lov til å være tante
Svigersøsteren min er veldig beskjeden, og vi har aldri klart å funnet tonen. Hun er ikke begeistret for noen på broren min sin side, men "trøster" meg med at hun ikke har noen venner heller. Altså, så er det ikke bare meg hun ikke liker hvis jeg kan si det slik.
Barna har det heldigvis godt, så da er jeg fornøyd. Men skulle mer enn gjerne hatt et mye nærmere bånd til dem. Blir nok bedre når søsteren min får barn, selv om det enda blir 10-15 år til (hun er bare 12, og selvfølgelig om hun noen ganger får barn).

Anonymous poster hash: 5849d...e80

[FrkKværner]

Godt forhold til min nevø. Jeg og min mann ble syke fra en avtale vi hadde med han for litt siden, å han ble utrolig lei seg og begynte vist å gråte, helt utrøstelig i følge mammaen hans. Syntes det sier litt om hvor glad han er i oss. Gutten er 5 år. Jeg og mannen elsker den gutten, ser han så ofte vi kan, tar han med på turen osv :-)

[Anonym bruker]

Har ingen tantebarn på min side enda. Har noen på mannens side, men de var store før jeg kom inn i familien og vi har ingen kontakt med dem.

Anonymous poster hash: 346fc...96a

[Anonym bruker]

Jeg kom inn i familien til min mann for nå 7 år siden. Av en eller annen grunn la niesene til min mann meg for hat ganske raskt. Jeg har gjort alt jeg kan for å være hyggelig. Vi har tatt de med på ferier, kino, middager, fjellturer, ja alt egentlig. Hver gang jeg prøver å starte en samtale snur de seg vekk. Når de var mindre så sa de ting som "jeg skal drepe deg", "du må dø", "hater deg" osv. Spyttet mer enn en gang midt i ansiktet.

 

Nå er de tenåringer, og jeg har gitt opp. Ganske trist, men om de ikke vil ha meg i livet deres skal jeg ikke tvinge de. Jeg vet hvertfall at jeg har gjort det jeg kan for å prøve å bygge opp et forhold.

Anonymous poster hash: 9eba1...57c

[Anonym bruker]

Vel, han er et barn som har blitt sydd puter under armene på. Er selvfølgelig glad i han og tilbyr meg til å passe på han når mammaen er alene i to uker, til tross for at jeg har to villbasser selv og er fødeklar  

Skulle bare ønske han ikke ble så beskyttet for alt. Er snart 3 år, bruker bleie og kan ikke gå i trapper alene og spiser ikke selv. 

Anonymous poster hash: 976fb...ea2

[☆☆☆]

Har diverre ikkje tanteungar, men eg har eit greit forhold til barn av mine søskenbarn. Dei som ikkje bur i nærleiken ser eg ikkje meir enn 1-2 gongar i året så det er begrensa kor godt eg kjenner dei, men slik er det vel for dei fleste..

 

Det ser ikkje ut til at barna vil få søskenbarn rundt eigen alder, men eg håpar det blir nokon med tida likevel. Men eit nært søskenbarnforhold blir vanskelig med stort alderssprik

[Anonym bruker]

 

Vel, han er et barn som har blitt sydd puter under armene på. Er selvfølgelig glad i han og tilbyr meg til å passe på han når mammaen er alene i to uker, til tross for at jeg har to villbasser selv og er fødeklar

Skulle bare ønske han ikke ble så beskyttet for alt. Er snart 3 år, bruker bleie og kan ikke gå i trapper alene og spiser ikke selv. 

 

Anonymous poster hash: 976fb...ea2

 

Når ble det veldig unormalt? Men regner med det ligger mer bak enn det du skriver, for å bruke bleie når en snart er tre er vel noe over halvparten av alle små gutter gjør.

 

Anonymous poster hash: 9eba1...57c

[Anonym bruker]

To av tantebarna mine har jeg ikke så mye kontakt med fordi de bor så langt borte å vi treffes sjelden. De to andre har jeg ett veldig godt forhold til! De overnatter og blir med på ulike ting. Det er alltid koselig å tilbringe tid med dem og de betyr veldig mye for meg.

 

Anonymous poster hash: 7465e...739

[Mars17]

Har ingen tantebarn enda, ingen søsken eller svigerinner som er i noe forhold heller så tar nok litt tid ;-)

Har derimot et veldig godt forhold til mine fadderbarn og noen barn jeg var passepike for når jeg var yngre.

De er på overnatting og med på kino og akvariet feks., :-)

[Anonym bruker]

 

 

Vel, han er et barn som har blitt sydd puter under armene på. Er selvfølgelig glad i han og tilbyr meg til å passe på han når mammaen er alene i to uker, til tross for at jeg har to villbasser selv og er fødeklar

Skulle bare ønske han ikke ble så beskyttet for alt. Er snart 3 år, bruker bleie og kan ikke gå i trapper alene og spiser ikke selv. 

 

Anonymous poster hash: 976fb...ea2

 

Når ble det veldig unormalt? Men regner med det ligger mer bak enn det du skriver, for å bruke bleie når en snart er tre er vel noe over halvparten av alle små gutter gjør.

 

Anonymous poster hash: 9eba1...57c

 

 

Jo, det med bleie er vel ganske normalt Men å ikke kunne gå i trapper og ikke spise selv er vel litt drøyt? Måtte mate han med banan når han var her sist.. Spurte om han ikke klarte selv, men han ville ikke bli klissete på fingrene.

 

Anonymous poster hash: 976fb...ea2

[Anonym bruker]

Ingen tantebarn, ikke på min eller mannen sin side.

 

Anonymous poster hash: 7153e...121

[Anonym bruker]

Jeg har ikke så mye kontakt med tantebarna som jeg skulle ønske, men siden vi bor litt unna hverandre blir det slik. Men tantebarna på min side møter vi på hytta i helger innimellom og i sommerferien. Den som har ferie har alle ungene på hytta, de fleste kjører til og fra jobb på hytta siden det bare blir litt lengre reisevei for alle. Hytta ligger midt mellom der vi bor, så da møtes vi på halvveien. Så vi møtes så ofte at det aldri har vært ett problem at tantebarna er med meg alene endag, helg eller flere dager fra de har vært ganske små. Og samme er det med mine barn.

Men jeg skulle ønske vi bodde nermere hverandre slik at vi kunne tatt en snarttur innom oftere. Tatt de med på ting og tang, nå må slikt planlegges i helger og ikke ofte ting klaffer siden vi begge familier har barn som holder på med mye forskjellig.

 

På min manns side er det noe helt annet. To av tantebarna har vi god kontakt med, selv om vi sjeldent sees. Nå er de såpass gsmle at våre unger setter seg på bussen i fem timer for å besøke de i sommerferien og det samme gjør de. Selv om jeg har kommet inn i familien når de har vært rundt 8år har alt bare føltes helt naturlig og at det alltid har vært slik. Det er veldig koselig.

Men det er veldig mange flere tanteunger på den siden, faktisk få jeg har møtt. Min mann har heller ikke møtt alle, så sier seg vel selv at det er lite kontakt. Eller det err litt kontakt men det er over tlf og facebook, så det blir ikke det samme, det er vel bare to søsken som bor i samme distrikt av de 10søsknene de er. Og de er spredt over hele norges land. Men kontakten med min manns familie må nesten min mann få lov å styre selv, jeg skal ikke presse for mye der. Han har kontakt med de han ønsker.

 

Anonymous poster hash: 763de...8a3

[skjotta]

Jeg har ingen tantebarn, men håper de kommer snart!!!

 

Jeg håper å bli en like god tante til min søsters fremtidige barn som hun er til mine 2 små!!!

[Anonym bruker]

Kommer sikkert ikke til å få noe forhold etter som jeg ikke har noe spesielt forhold til min søster som puler rundt på gud og hver mann inkludert innad i familien!

Anonymous poster hash: c738c...914